Jakten på et vendepunkt

Skrevet av Christian Lie

Nedturer i finansmarkedene er prisen vi må betale for langsiktig meravkastning. Likevel kan slike perioder utløse stress som utfordrer selv den mest tålmodige investor. Uavhengig av komfortnivå ser vi alle frem til et positivt og langvarig vendepunkt.

I siste ukeskommentar før sommerferien kan du lese om fem signaler som historisk har varslet overgang fra rødt til grønt trafikklys for markedsutviklingen.

Fortsatt høy økonomisk usikkerhet

Første halvår ble et av historiens svakeste for aksjer og obligasjoner hver for seg, og dermed også i kombinasjon med hverandre. Siden midten av juni er det riktignok ikke lenger inflasjons- og renteoppgang som dominerer overskriftene, men gryende frykt for en økonomisk nedtur. Mens stigende markedsrenter i første halvår fikk bobletendensene i dyre teknologirelaterte aksjer og obligasjoner til å miste luften, er det nå økt søkelys på mulige negative ringvirkninger til selskapsinntjening og gjeldsbetjeningsevne.

At børsene svinger mye fra time til time og dag til dag, reflekterer uvanlig stor usikkerhet blant markedsaktørene. Dette forsterkes av til dels motstridende signaler fra de store økonomiene, inkludert inflasjonsdempende effekter fra mer velfungerende forsyningskjeder og prisfall i råvaremarkedene. Selv de klokeste hodene er uenige om hvorvidt resesjon står for døren eller ei, og om den blir dyp eller grunn.

Inflasjon, renter og økonomisk vekst blir avgjørende

Som omtalt i «Når blir hauk til due» og «Mye negativt er allerede priset inn» vil den økonomiske situasjonen og utsiktene for kortsiktig avkastning avhenge av hva som skjer med inflasjon, pengepolitikk og de finansielle rammebetingelsene for næringslivet. Det vil samtidig være stor forskjell på hva som får inflasjonen og rentene til å falle. Skjer dette samtidig som de store økonomiene fortsetter å vokse vil det være svært heldig for finansmarkedene. Om inflasjonen stuper og rentene kuttes fordi verdensøkonomien er på vei inn i resesjon, vil kursfallene kunne fortsette.

Fem signaler som kan varsle markedsoppgang og hvor de er i dag

1. Mer positive innkjøpssjefer i industrien

En av de mest fulgte økonomiske indikatorene i verden er den amerikanske ISM-indeksen (Institute of Purchasing Management) som måler endringer i økonomisk aktivitet fra måned til måned. Dette tilsvarer PMI-indekser (Purchasing Manager Index) som publiseres for alle større økonomier i verden. Innkjøpssjefene blir spurt om eksempelvis ordreinngang, lagernivåer, prisutvikling og sysselsettingsplaner. Målingene varsler fremgang i økonomien ved nivåer over femti indekspoeng, og tilbakegang under femti. Nesten all avkastning i det amerikanske aksjemarkedet har blitt skapt når ISM-indeksen var stigende. Under tidligere større nedturer har ISM i gjennomsnitt snudd to måneder etter et langvarig positivt vendepunkt i S&P 500-indeksen.

Status: ISM-indeksen har falt fra 63,7 i mars 2021 (høyeste nivå siden 1983) og ned til dagens 53 indekspoeng. ISM varsler dermed fortsatt fremgang i amerikansk økonomi, men i et saktere tempo. Delindeksen for ordreinngang har falt under femti og indikerer sammen med høyere lagernivåer sannsynlighet for videre svekkelse. Nylige bunner for ISM har vært 41,6 i april 2020, 47,6 i januar 2016, 48 i november 2012 og 34,5 i desember 2008.

USA, industri

2. Fallende risikopåslag i kredittmarkedet

Bunner i aksjemarkedet har ofte sammenfalt med at investorenes avkastningskrav for å låne ut penger til selskaper når et toppnivå. Med andre ord betyr dette at investorene forventer at risikoen for mislighold hos obligasjonsutstederne vil bli lavere og ikke stige videre. Spesifikt peker Bank of America på at det beste signalet har kommet fra selskapsobligasjoner med såkalt trippel B kredittrating. Dette er omtrent midt på treet med hensyn til kredittkvalitet.

Status: Risikopåslaget for globale BBB selskapsobligasjoner steg fra rundt en prosent (avkastningskrav utover statsrente) i september i fjor, til 2,2 prosent i dag. Trenden er stigende og så lenge de økonomiske indikatorene svekkes og risikoviljen er dempet, kan et positivt vendepunkt ligge noe lenger frem i tid. Risikopåslaget nådde 4,2 prosent i mars 2020, 2,8 prosent i februar 2016, 3,6 prosent i januar 2012 og 7,3 prosent i desember 2008.

Globale selskapsobligasjoner

3. Oppjustering av inntjeningsestimater

Hvordan analytikernes forventninger til selskapsinntjening utvikler seg påvirker utviklingen i aksjemarkedet. Gjerne måles forholdet mellom opp- og nedjusteringer av inntjeningsestimater som en netto revideringsrate, der flere oppjusteringer enn nedjusteringer isolert sett kan gi en positiv utvikling i estimatene for de regionale børsene. Historisk har bunnen i revideringene blitt nådd om lag to måneder etter bunnen i aksjemarkedet. Så lenge finansieringskostnader og lønninger stiger, og høy inflasjon samtidig demper etterspørselen etter varer og tjenester, vil omsetning og fortjenestemarginer være under press. Dette kan føre til flere nedjusteringer av estimater.

Status: Ifølge dataleverandøren Factset var den globale revideringsraten på minus 15 ved inngangen til juli. Dette har vært et fall fra toppnivået på 21 i juni 2021, og tendensen er fortsatt negativ. Revideringsraten bunnet ut på minus 34 i april 2020, minus 21 i februar 2016, minus 20 i juli 2012 og minus 32 i desember 2008.

Globale aksjer

4. Stigende margingjeld i amerikanske aksjer

Investorenes vilje til å kjøpe aksjer med lånte penger har vært en god indikator på topper og bunner i den generelle risikoviljen i finansmarkedene. Den såkalte margingjelden stiger ofte kraftig under bull-markeder og faller gjennom bear-markeder. Kraftig vekst i omfanget av belånte investeringer var et kjennetegn ved kursoppgangen fra mars 2020 til oktober 2021.

Status: Margingjelden i det amerikanske aksjemarkedet steg fra 480 til 935 milliarder dollar i denne perioden, men har i dag avtatt til «kun» 753 milliarder dollar. Så lenge pessimismen fortsetter å dominere er det enda rom for at margingjeld og markedsdrivende spekulasjon kan avta ytterligere.

USA , margingjeld aksjer

5. Avtagende andel aksjer som når nytt bunnivå

Historiske vendepunkter i aksjemarkedet har ofte sammenfalt med at en høy andel av de børsnoterte selskapene når sitt laveste kursnivå for de siste 52 ukene. Uten unntak har en gradvis lavere andel nye bunnivåer, gjerne målt ved at minst tretti prosent av aksjene snur opp og når et nytt månedlig toppnivå, varslet markedsbunner siden 1990.

Status: Nylig steg andelen aksjer i S&P 500 med nytt bunnivå til 43 prosent. Dette var høyeste nivå siden mars 2020 på 65 prosent, 50 prosent i desember 2018, 35 prosent i januar 2016, 40 prosent i desember 2011 og 85 prosent i desember 2008.

Utfordringer på kort sikt gir muligheter på lang sikt

Finansmarkedene kan utfordres en stund til. De fem indikatorene over gir liten grunn til overdreven optimisme med det første. Likevel, lavere prising av ulike investeringskategorier betyr alt annet likt høyere avkastningspotensial for den langsiktige. Slik sett representerer utfordrende perioder som dette et bedre utgangspunkt for nye langsiktige investeringer enn når stemningen er på topp.

Første halvår har vært utfordrende, men også lærerikt. Sitatet fra den amerikanske investoren Charles Ellis er slik sett betimelig; «the average long-term experience in investing is never surprising, but the short-term experience is always surprising». Med det vil jeg ønske alle lesere av mine ukentlige kommentarer en riktig god sommer!

Del artikkel

Christian Lie

Nyhetsbrev