Kampen om oljeprisen

Skrevet av Christian Lie

All økonomisk aktivitet har energi som innsatsfaktor og derfor vil prisen på energi få stor betydning for inflasjon, renter, vekstutsikter og finansmarkeder de neste årene. OPECs nylige kutt i oljeproduksjonen forverrer geopolitiske spenninger, som igjen kan føre til et høyere oljeprisnivå.

Motta ukeskommentaren hver fredag, registrer deg her!

Prisfallet var godt nytt

I store deler av verden har høye energipriser bidratt til den største inflasjonsbølgen på mange tiår. Vestlige sentralbanker kjemper en innbitt kamp for å få prisveksten ned mot to prosent. Den siste tidens oljeprisfall fra 125 ned til 84 dollar fatet var derfor godt nytt. Amerikanske politikere bidro til prisfallet ved å slippe store mengder olje fra amerikanske strategiske oljelagre ut i markedet. Fallende drivstoffpriser har løftet stemningen blant amerikanske husholdninger fra pessimistiske nivåer. Dette forklarer også den økte politiske oppslutningen om demokratene, som ved neste måneds mellomvalg trenger den støtten de kan få for å beholde kontrollen over Kongressen.

Oljepris og demokratenes muligheter for valgseier

USA ønsker å begrense makten til OPEC

President Biden besøkte Saudi Arabia i sommer for å få til en avtale som kunne holde oljeprisene nede. USA har i tillegg gått i spissen for å danne en allianse som skal innføre pristak på russisk olje, med hensikt å holde prisene lave og begrense russiske inntekter. Selv om det mangler detaljer, skal pristaket etter planen innføres i desember. USA har lenge irritert seg over OPECs evne til å påvirke oljemarkedet, og har et ønske om å bremse kartellets innflytelse, via en strategisk plan kjent som «NOPEC».

Tause om krigen

OPEC-kartellet har i flere år har samarbeidet med Russland i det som kalles OPEC+. Samlet står OPEC+ for nesten femti prosent av verdens oljeproduksjon, med Saudi Arabia som ubestridt leder. USA, Russland og Saudi Arabia er verdens største oljeprodusenter. Verken sistnevnte eller øvrige OPEC-medlemmer rundt den arabiske gulfen, har uttrykt misnøye med den russiske invasjonen av Ukraina. Dette selv om USA lenge har vært den viktigste leverandøren av militært utstyr og en viktig samarbeidspartner for Saudi Arabia.

Økt spenning mellom USA og Saudi Arabia

Det var derfor knyttet stor spenning til om OPEC i møtet i oktober ville gi en håndsrekning til USA og Vesten ved å «akseptere» oljeprisfallet, eller om de indirekte ville støtte Russland ved redusere produksjonen for å få oljeprisene opp. Etter et kort møte i Wien ble fasiten sistnevnte, til stor irritasjon og oppstandelse i det politiske miljøet i USA. Det hvite hus beskyldte OPEC for å ta russernes side og for å skade verdensøkonomien med vilje.

Kuttet får ingen stor påvirkning på balansen

Verdens oljeforbruk er i overkant av 100 millioner fat pr. dag. Selv om OPEC besluttet å kutte to millioner fat per dag, altså i utgangspunktet nær to prosent av globalt forbruk, blir den faktiske effekten mindre. Årsaken er at flere OPEC-land ikke har produsert så mye som de kunne ha gjort, blant annet på grunn av mangelfull produksjonskapasitet. Antatte reelle produksjonskutt ventes derfor å bli om lag en million fat pr. dag, noe som ikke vil få stor påvirkning på balansen mellom tilbud og etterspørsel.

Arabere med skjult agenda?

Tiltakene er likevel et varselskudd i retning av USA og G7-økonomiene, og deres planer om pristak på russisk olje. OPEC hevder de ønsker en høyere oljepris for å skape insentiver til økte investeringer i ny produksjonskapasitet. Mange mistenker at det like mye handler om å vise motstand mot pristaket. Frykten er at et tilsvarende tiltak i neste omgang kan bli rettet mot Saudi Arabia og OPEC selv, dersom uvennskapet med Washington eskalerer.

Venter høyere oljepris

Goldman Sachs har lenge forventet høyere olje- og råvarepriser. De mener OPECs beslutning gir økt grunnlag for høyere oljepriser og hever sitt prisanslag til 115 dollar fatet innen utgangen av 2023. Goldman sier at risikoen for større prisoppgang er til stede, særlig hvis oljelagrene tappes ytterligere. Dagens oljepris på rundt 95 dollar fatet er godt under 128 dollar som fulgte i kjølvannet av den russiske invasjonen.

Svakere import fra Kina

Det er likevel verdt å bemerke at dette skjer samtidig som vi har den sterkeste dollaren på tjue år og aktiviteten hos verdens største oljeimportør Kina, er langt under pari. En sterk dollar gjør det dyrere å kjøpe olje for land med annen og relativt sett svakere hjemlig valuta, og burde isolert sett tynget etterspørselen og prisen på olje. Kinesisk import av råolje har nylig vært ti prosent lavere enn på samme tid i fjor, noe som er den svakeste importutviklingen siden finanskrisen. Svak kinesisk etterspørsel må også ha tynget oljeprisen de siste månedene.

Kinesisk import av råolje

Fordi olje handles i amerikanske dollar, må andre land altså betale mer dersom deres egen valuta svekkes relativt til dollar. Med de store bevegelsene i valutamarkedene i 2022, betyr det at en oljepris på 95 dollar fatet, fortsatt er svært høy for mange oljeimporterende regioner. Eksempelvis Eurosonen, Storbritannia, Japan og India.

Prisendring råolje

Skjør markedsbalanse

I «Inflasjonens istid er over» argumenterte jeg for et strukturelt høyere inflasjonsnivå de neste årene, med ubalanser i råvaremarkedene som en av drivkreftene. Med hensyn til fossile energikilder generelt, og olje spesielt, har blant annet det grønne skiftet og ESG-hensyn ført til avtagende vilje til å investere i ny produksjonskapasitet. Samtidig har forbruksvekst, hovedsakelig i de fremvoksende økonomiene, og økt oljeforbruk i lys av høye gasspriser i Europa, bidratt til ekstremt lave lagernivåer. I tillegg til begrenset investeringsvilje er også reservekapasiteten innen OPEC begrenset.

Kan ikke utelukke høyere priser

Kombinasjonen av etterspørsel etter fossile energikilder som ikke avtar raskt nok, og en tilbudsside som er svært sårbar for nye produksjons- og/eller forsyningsforstyrrelser, gjør at vi ikke kan utelukke perioder med langt høyere oljepriser de neste årene. Oljeprisen vil også kunne stige i kjølvannet av en svakere dollar og/eller en akselerasjon i kinesisk økonomi.  På den ene siden vil høye oljepriser kunne akselerere investeringene i fornybare energikilder, men på den andre siden forlenge inflasjonsimpulsen og skape mindre forutsigbare rammebetingelser for energiforbrukere som husholdninger og bedrifter.

Oljelagre

Del artikkel

Christian Lie

Nyhetsbrev