Kommer hotellbransjen tilbake?​

Skrevet av Jens Henrik Larsen

I 2020 falt antall turismeankomster med 1,1 milliarder sammenlignet med året før. Dette resulterte i at kundegrunnlaget for store næringer falt med 74 prosent. Hvordan vil reiselivet og hotellbransjen se ut når samfunnet åpnes igjen?

Turismens gode år

Før pandemien økte turismen mer eller mindre uavbrutt fra tidlig 1990-årene, foruten et par mindre tilbakeslag under SARS-epidemien og Finanskrisen. I forbindelse med SARS-epidemien som inntraff i november 2002 var vi vitne til at antallet turismeankomster globalt falt tilbake med om lag 2 millioner. Det er et fall som knapt nok synes i det statistiske grunnlaget fra World Tourism Organisation (UNWTO) illustrert i figuren under. Deretter opplevde reiselivet og hotellbransjen fem fantastiske år hvor turismen og reiseaktiviteten nådde nye høyder før den kulminerte med finanskrisens ankomst og etterfølgende globale økonomiske tilbakeslag.

Finanskrisen var – som vi alle vet – en krise som rystet oss inn i grunnvollene og som gikk særlig hardt utover eiendomsbransjen. Over flere år hadde eiendomsbesitterne opplevd eskalerende verdsettelser og betydelig økt tilgang til fremmedkapital som fungerte som nok en katalysator på eiendomsverdiene. Men til tross for at eiendomsbransjen opplevde en krise man ikke hadde sett på årtier, var turistankomster globalt ned 37 millioner, eller knappe fire prosent av det foregående årets totale ankomster. Dette gjorde selvsagt innhugg i hotellenes inntekter. For eksempel opplevde hoteller i Europa at inntektene deres per tilgjengelige rom og deres dagrater falt med henholdsvis 10 og 13 prosent.

Pandemien kommer – sistemann slår av lyset!

Inn kommer Covid-19 våren 2020 hvor verdenssamfunnet hardt og brutalt stenges ned med store konsekvenser for befolkningen. Særlig servicenæringer som utelivs- og reiselivsbransjen har vært hyppig omtalt i media hvor fortvilte arbeidstakere og arbeidsgivere skildrer de dystreste opplevelser. Akkurat dét er kanskje ikke så rart med tanke på at antallet turismeankomster falt med 1,1 milliarder sammenliknet med året i forveien. Eller sagt på en annen måte, kundegrunnlaget for store næringer falt med 74 prosent og var forsvunnet som dugg for solen en solskinnsdag i mars.

Hva nå?

Nå som vi stadig nærmer oss livet etter pandemien kommer flere spørsmål til overflaten om hvordan fremtiden vil se ut. Fra et eiendomsperspektiv undrer vi blant annet på om feriereiser fortsatt vil være allemannseie, og hvorvidt jobbreiser vil endres i omfang. Det er sannsynlig at feriereiser vil komme tilbake på et tidspunkt når verdens befolkning i større grad er vaksinert og hukommelsen av pandemien er fjernere. Allikevel kan en frykt for smitte og et økt søkelys rettet mot bærekraft tenkes å bidra til at flere benytter kortreiste feriedestinasjoner i fremtiden. Også antallet reisene i regi av jobben vil øke kraftig fra dagens historisk lave nivåer. Om vi kommer tilbake til tiden før pandemien er vi mer usikre på da mange møter effektivt kan gjennomføres over telefon- og videokonferanser.

Imidlertid er mennesker sosiale vesener som lærer av hverandre, og særlig i tredimensjonale relasjoner. Dette endres neppe og bedrifter og organisasjoner har fortsatt behov for å utvikle et felles arbeidsmiljø og en organisasjonskultur alle kjenner seg igjen i og kan være stolte av. Hvilken retning verden går når vi er ute av pandemitunellen vil besvare spørsmålet om hvordan hotellbransjen og reiselivet for øvrig blir seende ut i fremtiden. Det vi imidlertid er ganske trygge på er at det vil ta lang tid for hotellnæringen å komme tilbake til den samme inntjeningen de hadde før pandemien.

Del artikkel

Jens Henrik Larsen