Korona utløser flom av penger fra politikerne

Skrevet av Trym Riksen

Sentralbankene verden over har satt i gang omfattende stimulerende pengepolitikk, men det ble tidlig klart at pengepolitikken alene ikke ville være nok for å håndtere de økonomiske ringvirkningene av virusutbruddet. Det er også behov for finanspolitiske tiltak. Nå kommer de, i en størrelse verden knapt har sett maken til.

Stolpene i figuren under viser størrelsen på finanspolitiske krisepakker i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). De blå stolpene viser iverksatte og planlagte finanspolitiske tiltak i forbindelse med koronavirusutbruddet i prosent av landenes BNP i 2019. De grå stolpene viser faktiske finanspolitiske reaksjoner på finanskrisen i prosent av landenes BNP i 2009. For finanskrisen har vi fasit på faktiske tiltak, mens reaksjonen på virusutbruddet er meddelte prognoser.

 

Tyskland, som i mange år har vært symbolet på en stram og fornuftig finanspolitikk, har virkelig tråkket på gassen i finanspolitikken. De planlagte tiltakene fra tyske myndigheter utgjør i dag 22 prosent av landets BNP. Til sammenlikning var de finanspolitiske tiltakene etter finanskrisen på litt over tre prosent av landets BNP i 2009. Storbritannia, Frankrike og USA har også planlagt omfattende tiltak som overgår reaksjonene etter finanskrisen.

Kina, som ledet an med å få opp veksten i verdensøkonomien i 2009, skiller seg ut i den andre enden. Landet har ennå til gode å slå på den finanspolitiske stortromma sammenliknet med finanskrisen. Den gang utgjorde tiltakene over 11 prosent av landets BNP, mens de planlagte tiltakene hittil er på i underkant av tre prosent.

I kjølvannet av koronakrisen har all verdens sentralbanker trykket på gassen med pengepolitiske lettelser. Nå kommer politikerne etter med finanspolitiske støttepakker uten historiske paralleller.

Del artikkel

Trym Riksen