Markedsbrev november 2018

Bevare & Utvikle / Trym Riksen
2018-11-07
Formuesforvalting Markedsbrev

Rød oktober

  • Globale og nordiske aksjer falt henholdsvis fire og sju prosent målt i norske kroner i oktober, det største fallet siden 2016.
  • Fra et norsk perspektiv ble fallet i aksjemarkedet dempet av at kronen svekket seg med 3,5 prosent mot dollar.
  • Utviklingen i oktober bekrefter at momentum i verdens økonomier og børser har snudd for lengst.

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av markedsbrevet.

Alle investeringsklasser i rødt i 2018

Hittil i år er det ingen av de store, likvide investeringsklassene i figur 1 som har gitt positiv avkastning. Globale og nordiske aksjer har falt henholdsvis én og fire prosent målt i norske kroner i 2018. Barclays’ globale obligasjonsindeks har falt over én prosent, og norske statsobligasjoner med fem års løpetid har falt en halv prosent (ikke vist her).

Figur 1: Globale og nordiske aksjer samt globale obligasjoner i 2018

Norske aksjer representert ved OSEFX-indeksen falt fem prosent i oktober, men er fortsatt opp ni prosent i 2018. Dette gapet mellom aksjer i Norge og ellers i verden gjør det vanskelig for en del norske investorer å innse at bildet av verdens kapitalmarkeder og økonomier har endret seg betydelig i løpet av året. Det bidrar heller ikke til en del norske investorers forståelse av tilstanden i verden at oljeprisen har steget over 20 prosent i år. Figur 2 er imidlertid en påminner om at oljeprisen er unntaket i et råvarebilde som er mer nyansert. Den grå linjen i figuren viser prisen i råvarer som brukes i industrien. Merk at den industrielle råvareprisindeksen er sensitiv overfor skift i etterspørselen blant forbrukerne. Vi ser at industrielle råvarer generelt og i gjennomsnitt har toppet ut i pris i år og har begynt å falle.

Figur 2: Oljepris og industrielle råvarer, 2008-2018

Hvis man ikke ser målbevisst etter gode nyheter – som utviklingen i oljepris, norske og amerikanske aksjer målt i svekkede kroner hittil i år – men i stedet fokuserer på helheten i det globale bildet, er det enkelt å forklare kilden til uro i kapitalmarkedene i 2018.

Figur 3: Veksten i resultat pr. aksje og industriproduksjon, globale tall

I figur 3 viser vi årsveksttakten i resultat etter skatt i alle verdens selskaper, samt årsveksten i global industriproduksjon; figuren dokumenterer at global økonomisk vekst har toppet ut for lengst. Sånn sett må de mest optimistiske – som det naturligvis er mange av i Norge gitt utviklingen i oljepris og de store aksjene på Oslo Børs – spørre seg om lysglimtene de ser er reelle eller om de er unntak som ennå ikke har slått følge med hovedtrenden.

Tema: Vendepunkt i momentum

Momentum i globale aksjer snudde entydig i oktober. Dermed fikk vi en bekreftelse fra kapitalmarkedet på det vi har skrevet om siden vi anbefalte undervekt i aksjer i februar i år.


Figur 4: Globale aksjer og skift i momentum, 1972-2018

I figur 4 har vi illustrert utviklingen i globale aksjer fra 1972 til i dag. De gråskraverte feltene representerer perioder hvor momentum var negativt i globale aksjer. Når 200 dagers glidende gjennomsnitt (svart linje) i verdensindeksen for aksjer er tiltakende, er momentum positivt; når 200 dagers glidende gjennomsnitt avtar, er momentum negativt. Momentum har vært negativt i litt over en fjerdedel av tiden de siste 46 årene, og i disse periodene har aksjer gitt en gjennomsnittlig realavkastning justert for inflasjon på minus seks prosent. Med andre ord har man erfaringsvis hatt god grunn til å følge med på skift i momentum for å vurdere risikoen på mellomlang sikt, for eksempel. over perioder på ni til 18 måneder.

Figur 5: Bredden i momentum forvitret på tvers av 47 markeder i 2018

Omslaget i momentum har vært en langvarig prosess, jf. figur 5. Den blå linjen i figur fem viser andelen markeder i MSCI ACWI-indeksen hvor momentum er positivt; den gir dermed et inntrykk av bredden i momentum på tvers av 47 markeder verden over. Bredden i momentum toppet ut på 92 prosent i november i fjor og falt nylig ned til 34 prosent.

For to måneder siden, i markedsbrevet for september, skrev vi at «[f]ordi USA har en særstilling i kapitalmarkedene og alene utgjør over halvparten av verdensindeksen, er det lett å glemme underskogen av mindre markeder (…) Vi ser at bredden i momentum har falt betydelig i år, og momentum er nå positivt i bare halvparten av verdens aksjemarkeder». Når skiftet i momentum har blitt et faktum, slik vi erfarte i oktober, hva kan man da vente seg? For illustrasjonens skyld har vi utarbeidet tabellen i figur 6. Den er basert på erfaringen med momentum i globale aksjer fra 1972 til i dag. Det har til sammen vært 11 negative skift i momentum de siste 46 årene. Perioder med negativt momentum har vart fra 217 til 985 kalenderdager, og i gjennomsnitt har det tatt litt over et år før momentum har snudd fra det negative til det positive. I fem av 11 perioder ga aksjer negativ avkastning. I gjennomsnitt ga aksjer minus seks prosent i annualisert avkastning, som er godt under normalavkastningen. Den svakere gjennomsnittsavkastningen i perioder med negativt momentum skyldes tre tilfeller hvor globale aksjer falt omtrent 30 prosent. Vi mener de historiske erfaringene er relevant for å danne seg et bilde av hva man kan forvente seg fremover; både hvor lang tid det tar før markedet endrer karakter til det bedre og hva risikoen er i denne perioden.

Mange lurer på hvorfor aksjemarkedet er så turbulent for tiden. Svaret er at viktige markedsdrivere har snudd. Momentum i verdens aksjemarkeder har forvitret de siste 12 månedene og denne forvitringen i markedsprisene på aksjer har vært ledsaget av en tilsvarende forvitring i konjunkturbildet; den økonomiske veksten i de fleste økonomier vi følger var høyere for seks måneder siden enn i dag. Merk at vendepunktet i momentum på verdens børser og i verdens økonomier ikke er en spådom, men et observert faktum. Vi opprettholder derfor anbefalingen fra februar i år om å ta mindre aksjerisiko enn normalt.

Figur 6: Perioder med negativt momentum i globale aksjer siden 1972

Markedsdriverne på 1-2-3

I figur 7, 8, 9 og 10 har vi illustrert utvikling og tilstand i de tallfestede og objektive markedsdriverne sentiment, konjunktur, momentum og verdi:

  • Sentimentet (figur 7) er lavt og en positiv driver.
  • Konjunktur (figur 8) er en negativ markedsdriver.
  • Momentum (figur 9) er endelig en negativ markedsdriver etter at markedsdriveren ga signal i slutten av oktober.
  • Verdi (figur 10) forteller oss at markedene er sjeldent dyre. Det betyr at forventet avkastning på lang sikt er lavere enn normalt.

Figur 7: Sentimentet er lavt og lavere enn på lenge

Figur 8: Veksten i ledende indekser i USA og globalt peker ned

Figur 9: Momentum er en negativ markedsdriver

Figur 10: Lite verdi etter ti år med oppgang i markedene

I figur 11 og 12 oppsummerer vi markedsdrivere og anbefalinger. Vi anbefaler å ta mindre risiko enn normalt gjennom en undervekt i aksjer.

Figur 11: Oppsummering av markedsdriverne

Figur 12: Våre anbefalinger

 

[av_button label=’Tilbakemelding på markedsbrevet’ link=’page,26859′ link_target=» size=’large’ position=’left’ icon_select=’yes’ icon=’ue83b’ font=’entypo-fontello’ color=’theme-color’ custom_bg=’#444444′ custom_font=’#ffffff’ custom_class=» admin_preview_bg=» av_uid=’av-kzb2t8′]

image

Trygghet

Hvordan kan du skape trygghet i dag og i fremtiden? Hva med barna? Hva om det skjer en ulykke?

Les mer
image

Bevare og utvikle

Hvor mye bør du investere? Hvordan investerer du for fremtiden? Hvordan får du god kvalitet på investeringene?

Les mer
image

Skape

Hva må du sette av for gründervirksomhet? Hvordan kan du frigjøre mer tid? Eller utgjøre en forskjell?

Les mer

Klar til å komme i gang?

Fyll ut skjemaet, så tar vi kontakt med deg raskt.

Kontakt oss

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.