Nyheter i Støres statsbudsjett

Skrevet av Tonje Johnsrud

 Utbytteskatten foreslås økt fra 35,2 % til 37,84 % med virkning fra 6. oktober 2022. Forslaget om strengere skatteregler som vil gjøre det langt dyrere å ha tilgang til hytte, bolig, båt og fly gjennom egne selskaper er ikke nevnt i budsjettet. Dette er noen av punktene Formues advokater fremhever fra årets statsbudsjett.

Regjeringen Støre la torsdag 6. oktober 2022 frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Aksjonærer og de med høye inntekter vil først og fremst merke regjeringens budsjett hvis forslagene vedtas. Flere forventede regelendringer er enten utsatt eller ikke nevnt. Dette gjelder bl.a. særregler for privat konsum av eiendeler som er eid av egne selskaper. Det kom heller ingen innstramning på de såkalte «exit»-reglene, som gjelder gevinstbeskatning på aksjer og fondsandeler ved utflytting fra Norge. Her henvises det til Skatteutvalget som skal levere sin innstilling i desember.

Kan bli endringer

Det understrekes at regjeringen Støre er en mindretallsregjering, hvilket betyr at det kan bli endringer før endelig budsjett vedtas i andre halvdel av desember 2022. Vi går ikke inn på alle de enkelte forslagene her, men omtaler de forslagene som er mest aktuelle for våre kunder. En fullstendig oversikt over alle forslag kan leses her:

Regelendringer som utsettes

Regler for privat konsum i aksjeselselskaper

Den 9. mai 2022 sendte Finansdepartementet ut et forslag på høring om regler for å motvirke privat konsum i selskap. Kort fortalt innebærer forslaget en sjablongmessig – og veldig streng – beskatning av aksjonærer som har disposisjonsadgang til selskapets båt, bolig, hytte, fly eller helikopter. Reglene skulle etter forslaget tre i kraft fra 1. januar 2023. Høringsfristen gikk ut den 1. august 2022. Flere av høringsinstansene mener forslaget treffer for bredt, og peker på behovet for unntaksregler. Fordi det vil ta tid å gå gjennom høringssvarene og utarbeide justeringer av forslaget, tar regjeringen sikte på å legge frem nytt forslag i 2023, med ikrafttredelse fra 2024.

Ingen endringer i exit-skatten

Ved utflytting fra Norge vil urealiserte gevinster på aksjer og fondsandeler etc. bli ansett som realisert (såkalt «exit-skatt»). Skatt på gevinstene skal beregnes på det tidspunktet skatteplikten til Norge faller bort. Hvis de aktuelle aksjene og andelene mv. ikke selges i de påfølgende fem årene, vil hele denne gevinstskatten bortfalle. Det ble spekulert i om regjeringen ville stramme inn på dette området, men budsjettforslaget inneholder ikke forslag til nye regler. Regjeringen sier imidlertid at exit-skatten vil bli nærmere utredet.

Ønsker du å snakke med en av Formues advokater. Ta kontakt her

Foreslåtte endringer i budsjettet

Nummereringen nedenfor følger det punktnummer som det aktuelle tema har i proposisjonen.

3.Skatt for personer

3.1.5 Økt skatt på aksjeutbytte og -gevinster

Effektiv utbytteskatt foreslås økt fra 35,2 % til 37,84 % med virkning fra 6. oktober 2022. Oppjusteringsfaktoren er p.t. på 1,6. Det betyr at ved beslutning om utbytte på 100, blir beregningsgrunnlaget for aksjonæren 160. Regjeringen foreslår å øke oppjusteringsfaktoren til 1,72, noe som vil gi en reell skattesats på aksjeutbytte og -gevinster på 37,84 %. Dersom dette forslaget blir vedtatt, vil marginalskattesatsen – når man ser aksjonær og selskap under ett -, øke fra 49,5 % til 51,5 %.

4. Formueskatt

4.3 Verdsettelse av aksjer og næringseiendom mv.

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital. Rabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. Rabatten har variert veldig siden oppstarten, men i 2022 er den 25 %. Regjeringen foreslår å redusere denne rabatten ytterligere til 20 %. Fra 2023 skal dermed aksjer og næringseiendom mv. verdsettes til 80 % av formuesgrunnlaget.

4.4 Verdsettelse av driftsmidler

Verdsettelsen av driftsmidler er (som for aksjer mv.) 75 % i 2022. Regjeringen foreslår nå at driftsmidler som eies direkte av en formuesskattepliktig skattyter (personlig næringsdrivende), skal verdsettes til 70 % fra 2023. Forslaget gjelder ikke for sekundærboliger eller næringseiendom.

4.6 Bunnfradrag for dødsbo

Dagens regler innebærer at det for dødsbo kun gis bunnfradrag i formuesskatten til kommunene i det årets dødsboet oppstår, men ikke senere. For formuesskatt til staten gis det bunnfradrag hvert år. Regjeringen foreslår at det fra 2023 gis bunnfradrag så lenge dødsboet eksisterer, både i den kommunale og den statlige delen.

5.Næringsbeskatning

5.1. Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn mv. over kr 750 000

Regjeringen foreslår at det innføres ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kr 750 000. Ekstra arbeidsgiveravgift vil gjelde i alle soner, også fra arbeidsgivere i kommuner som i dag har 0-sats. For arbeidsgivere i sone 1, vil det bety at det skal betales en arbeidsgiveravgift med 19,1 % av lønnen mv. som overstiger kr 750 000.

Beløpsgrensen gjelder for hver arbeidsgiver. Det vil si at lønn mv. til arbeidstakere som har flere arbeidsgivere, blir belastet med ekstra arbeidsgiveravgift først når lønnen mv. fra den enkelte arbeidsgiver overstiger beløpsgrensen.

Som følge av den ekstra avgiften vil den maksimale marginalskatten på lønnsinntekt øke fra 53,9 % i 2022 til 55,8 % i 2023.

Forslåtte endringer i inntektsfradrag

  • Særfradrag for enslige forsørgere (inntektsfradrag i alminnelig inntekt): Enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd, får i dag et særfradrag som maksimalt utgjør kr 4 373 pr påbegynt måned. Dette fradraget forslås avviklet med virkning fra 2023. Til gjengjeld vil utvidet barnetrygd økes.
  • Personfradrag: (fribeløp som trekkes ut ved beregning av skatt på alminnelig inntekt). Beløpet foreslått økt til kr 73 100 (kr 58 250 for 2022)
  • Minstefradrag: Lønn: 46 % (uendret) maks kr 109 950 (uendret), nedre grense utgår (for 2022 kr 31 800, men begrenset oppad til lønnen). Maksimalt minstefradrag forutsetter lønn med minst kr 239 021. Pensjon: 40 %, (uendret), maks kr 90 800 (uendret), nedre grense på kr 4 000 utgår.
  • Skattefradrag for pensjonister: Skattefradraget utgjør maksimalt kr 33 250 (2022 – kr 33.400), men reduseres med:
    • 16,7 % av pensjon som mellom kr 219 950 og kr 331 750 (2022 – kr 210 950 og kr 318 000) og
    • 6 % av pensjon over kr 331 750 (2020 kr 318 000)

Dette innebærer at når pensjon passerer kr 574 740 blir det intet skattefradrag (2022 kr 576 710).

  • Fradrag for reise mellom hjem og arbeid: Kilometersatsen økes fra kr 1,65 til kr 1,70, nedre grense for fradrag økes fra kr 14 000 til kr 14 400
  • Fradrag for fagforeningskontingent: Maksimalt fradrag økes fra kr 5 800 til kr 7 700.

Del artikkel

Tonje Johnsrud Daglig leder hos Formue Advokater

Tonje C. Johnsrud har 26 års erfaring innenfor skatterett og 14 år innen familie- og arverett. Hun bistår Formues kunder med familie- og arverettslige spørsmål, innlevering av skattemeldinger, skatteplanlegging og andre juridiske problemstillinger.

Kontakt oss