Sannsynligheten for en nedtur i verdensøkonomien er høy og nær halvparten av globale børser har allerede falt over tjue prosent fra toppen. Skremmende overskrifter og negativ avkastning trigger en intuitiv reaksjon hos mange om å gjøre noe. Som å selge eller endre porteføljen for å unngå større tap. Impulsive beslutninger i kjølvannet av kursfall har dessverre en dårlig avkastningshistorikk.
Hold deg til planen
En plan er aldri bedre enn din evne til å holde deg til den. Akademiske studier viser at det smerter mye mer å oppleve verdifall enn det gleder å oppleve gevinster i samme størrelsesorden. Derfor er det ikke rart at vi gjerne blir stresset når man opplever kursras, samtidig som nyhetsbildet er dystert, med varsler om at ting kan bli verre.
Som mennesker har vi også tilbøyeligheten i enhver krise til å tenke det samme hver gang, nemlig at «denne gangen går det virkelig til helvete»! Likevel har verden og finansmarkedene alltid gått videre. Det vil de høyst sannsynlig gjøre denne gangen også.
Her får du seks årsaker til at du ikke bør forsøke på markedstiming med din investeringsportefølje:
Normaltilstanden i verdensøkonomien og i finansmarkedene er fremgang, ikke tilbakegang
Siden 1950 har eksempelvis det amerikanske aksjemarkedet steget i om lag tre av fire kalenderår. Dette skyldes i hovedsak at positiv vekst i økonomien kombinert med næringslivets evne til verdiskapning har gitt stigende lønnsomhet og selskapsverdier over tid. En naturlig del av dette er likevel at perioder med fremgang avløses av perioder med tilbakeslag eller resesjon. Hadde vi som investorer fulgt rådet til Warren Buffett, om å se på avkastningstall som fem års gjennomsnitt fremfor pr. kalenderår, ville mye bekymring vært unngått.
Finansmarkedene og økonomien henger ikke alltid sammen
Hvordan det går med investeringene trenger ikke tidsmessig å henge sammen med hvordan det går i økonomien. Dermed er det lett å feiltolke signaler om vekst, arbeidsmarkeder, inflasjon og renteutvikling med investorenes forventninger. Mens makrotall gjerne er tilbakeskuende, er investorene alltid framoverskuende. I praksis betyr dette at et negativt vendepunkt i markedene ofte kommer før økonomien blir dårlig, og snur opp igjen før økonomien friskmeldes. Under finanskrisen snudde eksempelvis det amerikanske aksjemarkedet i mars 2009, mens arbeidsmarkedet bedret seg først fra februar 2010.
Lett å selge, vanskelig å kjøpe
Det er fristende å selge seg ut hvis man tror kursene skal falle mer. For en langsiktig investor innebærer dette derfor ikke bare en, men to beslutninger. Mange vil kunne tenke at man skal flytte pengene tilbake til markedet når ting ser bedre ut. Utfordringen er da å vite når vendepunktet i markedene kommer, men ofte vil dette skje mens de negative nyhetene fra økonomien fortsatt dominerer. Går man glipp av de beste dagene eller månedene etter det positive vendepunktet, kan dette redusere den langsiktige avkastningen betydelig. Syv ulike studier som har målt avkastningen til privatinvestorer sammenlignet med fondene eller markedet de investerer i, viste i gjennomsnitt en mindre-avkastning på to prosent pr. år.
Ikke selg rentefond i frustrasjon
Rentefond har hatt en unormalt svak utvikling de siste månedene. Å selge seg ut av slike fond ved negativ kursutvikling blir å realisere et i utgangspunktet unødvendig tap. Årsaken til dette er at rentepapirene i rentefondene har en kontraktsfestet avkastning ved utløpet av løpetiden. Dette betyr at med mindre selskapet som har utstedt obligasjonen misligholder gjelden sin, så vil investoren (rentefondet) motta den avtalte og positive renteavkastningen pluss investert beløp ved lånets forfall. Å selge seg ut rentefond med negativ avkastning i et marked med stigende renter, bidrar også til at man går glipp av en stadig høyere løpende avkastning i takt med at nye obligasjoner (med en høyere rente) gradvis erstatter gamle obligasjoner (med lavere rente) i fondets portefølje.
Store variasjoner i resesjonsperioder
I dag snakkes det mye om muligheten for resesjon, som kanskje kan forsterke kursfallene i finansmarkedene. Resesjon er et begrep det ikke er lett å forholde seg til som investor. Ofte vet vi ikke om vi er i en resesjon før den nærmer seg slutten eller er over. Årsaken til det er at det eksempelvis i USA er National Bureau of Economic Research som definerer når en resesjon eventuelt har funnet sted. USA har hatt tolv resesjoner etter andre verdenskrig.
Hvordan aksjemarkedet har reagert før og etter disse viser hvor vanskelig det er å forutse markedsutviklingen basert på om en resesjon er nært forestående eller en realitet. Det var nemlig like mange tilfeller av stigende som fallende aksjekurser i S&P 500 de siste seks månedene før resesjonene inntraff. Like overraskende er det kanskje at det samme var tilfelle under resesjonsperiodene. Med unntak av 2001-2002 var det positiv avkastning et år etter at resesjonen var avsluttet. Det var positiv avkastning tre og fem år etter resesjonen i samtlige tilfeller, med henholdsvis 49 og 230 prosent gjennomsnittlig avkastning.
Vær forberedt
Det siste argumentet for å unngå markedstiming handler om dine egne forberedelser. Ikke bare mentalt, at man erkjenner for seg selv at «stocks don’t only go up», men også hvordan din investeringsportefølje er skrudd sammen og tilpasset dine forutsetninger og toleranse for risiko. Med hensyn til sistnevnte kan det være viktig å ta hensyn til at oppfattet risikotoleranse kan avvike fra faktisk risikotoleranse, særlig hvis man har lite erfaring med større verdifall i finansmarkedene.
En portefølje som består av mange ulike byggeklosser, vil normalt falle mindre i verdi enn om man har alle pengene i aksjefond. Mindre negativ avkastning betyr at man raskere kommer tilbake i pluss når markedene snur, og man igjen kan ta del av det Albert Einstein kalte verdens åttende underverk; rentes rente-effekten.