På verdensbasis er det anslått at svimlende 4 trillioner dollar vil bli overført fra én generasjon til neste i kommende tiår(1). Men er neste generasjon klar for å ta over stafettpinnen? Den store utfordringen ligger i ett ord: kommunikasjon.
Det kommer en bølge av generasjonsskifter de nærmeste årene. Den treffer bredt over store deler av verden, inkludert mange norske familier. Kapitals årlige liste over landets 400 rikeste domineres av personer som nærmer seg 70–80 år. Mange av disse formuene skal i løpet av få år videreføres til neste generasjon.
Generasjonsbølgen
Rundt 50 prosent av de formuende på Kapitals liste over Norges 400 rikeste er mellom 61 og 80 år.
En omfattende studie viser at det som gir størst risiko for å tape en formue er dårlig kommunikasjon (2). At neste generasjon ikke er godt nok forberedt kommer på en sterk annenplass. Jeg tror disse henger sammen. Vi ser stadig avisoppslag om konflikter blant arvinger av små og store formuer som antagelig kunne vært unngått om kommunikasjonen hadde vært bedre.
I ethvert generasjonsskifte er det noen som skal, og ikke skal, overta noe. Det er helt avgjørende for en vellykket prosess at de som er involvert forstår hva som ligger bak de beslutningene som tas. I tillegg bør de få en rimelig grad av mulighet til å påvirke. Det er tross alt de som skal leve med resultatet i fremtiden.
Legg bort den iPaden!
Kan dere ikke gå ut og leke? Høres det kjent ut? Mange barn kan sikkert redusere sin «skjermtid» (nok et nytt ord!). Men er vi foreldre styrt av forutinntatte holdninger basert på manglende kunnskap? Dataspill og sosiale medier har åpnet en helt ny verden for svært mange. Ensomme unge (ikke minst de med fysiske eller psykiske sykdommer) har større muligheter til å få og holde kontakt med venner. Forsvaret etterspør folk som gjennom dataspill har skaffet seg ferdigheter som er helt avgjørende for forsvaret av landet vårt. Og nylig leste vi om en ung gutt som tjente 12 millioner på sin seier i en esport-liga!
Foto: Einar Aslaksen
Den enorme teknologiske utviklingen de siste 20–30 årene har skapt helt nye måter å kommunisere på, noe som kan være utfordrende for den eldre generasjonen. Finsk fjernsynsteater, Sesam stasjon og fasttelefon er erstattet med Netflix, YouTube og smartklokker.
Sosiale medier har skapt en talerstol for folk som aldri før ble hørt, og som kommuniserer på en måte som tidligere var uhørt. Det meste av dialogen mellom unge foregår på digitale plattformer som Instagram og Snapchat. Der er det andre spilleregler enn de som gjelder i en telefonsamtale, i en brevutveksling eller i praten rundt middagsbordet.
Vi kan på mange måter si at den teknologiske utviklingen har endret maktbalansen mellom den yngre og den eldre generasjonen. Mange eldre føler seg fremmedgjort i dagens måte å kommunisere på. De henger ikke med, de får ikke den telefonen fra sine barn som de jevnlig tok til sine foreldre. De kan føle at de ikke blir sett.
“Menneskene var klokere før”
La oss bruke brevskriving som illustrasjon på kommunikasjonsutfordringene. Når vi mottar et brev, er det god tid til å reflektere over innholdet og formulere et gjennomtenkt svar. Avsenderen forventer at det vil ta noen dager (inkludert postgang) før det kommer et lengre svar. På digitale plattformer som snapchat og sms kommuniseres det med korte meldinger, der det er forventet å få et kort svar i løpet av sekunder. Svaret kan være en kort kommentar eller bare et lite tegn, gjerne en «smiley» eller et «like». Dette er to svært forskjellige måter å kommunisere på. Mange hevder at menneskene var klokere før. Mulig det rett og slett skyldes at det var mer tid til å tenke seg om.
Generasjonsgapet i teknologi
Family Office Exchange har kartlagt ulike generasjoners syn på teknologi og deler generasjonene inn på denne måten:
1. Den stille generasjonen (født 1925–1945)
– Kan være motvillige i starten
– Kan lære gjennom tålmodighet og god veiledning
2. «Baby boom»- generasjonen (født 1946–1964)
– Liker ikke å gi bort kontrollen på informasjon
– Må overbevises om fordelene ved deling
3. Generasjon X (født 1965–1979)
– Tar aktivt i bruk tekno-logi, ikke minst i problem-løsning
– Behersker teknologi like godt som Millennials
4. Millennials/Gen Y (født 1980–1995)
– Hele deres verden er teknologibasert
– Må ofte oppmuntres til fysisk interaksjon uten teknologi
Den stille generasjonen (født før 1945) er ofte vant til å tenke seg godt om før han/hun inviterer sine barn eller barnebarn til en prat om videreføring av familiens verdier. Noen ganger kan dette fremstå så gjennomtenkt og velformulert at barna (mottageren) opplever det som en enetale (orientering) om hvordan far eller mor har bestemt at ting skal være. Det er ingen invitasjon til dialog. Og motsatt, kanskje stiller barna spørsmål fordi de lurer på hvordan ting henger sammen, men den eldre generasjonen opplever dette som kritikk.
Vokst opp med teknologi
Hvis vi ser på «Millennials» (født mellom 1980 og 1995), har vi aldri hatt en gruppe som har vært bedre utdannet. Teknologi og infrastruktur har gjort verden mindre, og de som er unge nå, er mer globale enn noen gang. De har reist jorden rundt, behersker flere språk og studerer i utlandet. De er alltid tilgjengelige (enhver arbeidsgivers drøm?), og teknologi har gjort dem vant til å søke og få svar på sine spørsmål med et tastetrykk. De utfordrer etablerte sannheter og stiller spørsmål fordi de ønsker å forstå hvorfor ting er som de er. Alt ligger egentlig til rette for å kommunisere godt med denne gruppen. Og pendelen er kanskje på vei tilbake.
De aller yngste (generasjon Z, født etter 1995) opplever nemlig ikke teknologi som like nytt og spennende. De kjenner ikke et liv uten. For dem er den ikke-teknologiske kommunikasjonen det som er annerledes og unikt. Jeg kan bare se på mine egne barn. Født og oppvokst i en verden full av tekniske hjelpemidler og med et hav av muligheter å velge mellom. Noen vil hevde et enklere liv. Personlig er jeg usikker på om det er så mye enklere å være ung i dag. Men helt klart annerledes – fordi hver generasjon nødvendigvis er preget av den tiden den vokser opp i.
Les også: Lik fordeling av arv er ikke alltid mulig eller rettferdig.
Likheter på tvers av generasjonene
Det er noen grunnleggende faktorer som ser ut til å være felles, uansett hvilken generasjon du tilhører. De fleste vil for eksempel være enige om følgende:
- Å gi og få tillit er avgjørende
- Alle ønsker å ha mulighet til å påvirke
- Alle ønsker respekt
- Alle ønsker å bli heiet på
- Alle er villige til å lære, dersom forutsetningene er riktige
Jeg hører ofte foreldre som mener at deres barn ikke engasjerer seg. Barna på sin side gir ikke sjelden uttrykk for at far eller mor ikke lar dem slippe til, eller at foreldrene ikke er åpne for deres tanker og ideer. Det oppstår misforståelser, og det skapes utfordringer i relasjonene. Selv om barna må akseptere at det er foreldrene som normalt bestemmer, må foreldrene også akseptere at det ikke alltid er riktig å gjøre ting slik man alltid har gjort det.
Det er særlig fire kjennetegn hos dem jeg opplever kommuniserer godt på tvers av generasjonene:
- De evner å fortelle hvorfor og hvordan ting er som de er, og ikke bare hva som skal gjøres.
- De er åpne for at ting kan gjøres på en annen måte enn tidligere.
- De tar aktivt initiativ til å snakke sammen, fremfor å irritere seg over at andre «burde forstå».
- De snakker med, og ikke bare til.
Noen familier tar også i bruk sosiale medier, egne nettsider og digital kommunikasjon for å dele informasjon. Ikke sjelden er det neste generasjon som får ansvaret for dette.
Foto: Einar Aslaksen
Menneskelig kontakt skaper kreativitet
Min erfaring er at fysiske møter kan løse mange av utfordringene som oppstår når formuer skal skifte hender innad i familier. Man kan se hverandre i øynene og observere viktige ting som kroppsspråk og tonefall, som det er vanskelig å fange opp i rene digitale kanaler (hvem har vel ikke sendt en e-post som har blitt misforstått av mottageren). Jeg mener flere burde avholdt «familieråd», der det settes av tid til å snakke sammen, fortelle historier, stille spørsmål, diskutere og oppklare eventuelle misforståelser.
Menneskelig kontakt skaper kreativitet og forsterker relasjonene. Alle fysiske møter er unike. I tillegg er det viktig at det man blir enige om blir skrevet ned for å unngå usikkerhet.
Som foreldre er det vår jobb å ta vare på det som har vært bra frem til nå, men også å tilpasse oss tiden som kommer. Det krever at vi evner å formidle vår kunnskap til neste generasjon. Samtidig må vi være villige til å lytte. Det er jo tross alt de som kommer etter som skal leve med våre beslutninger i lang tid fremover.
Kilder:
- Wealth-X. «Preparing for tomorrow. A Report on Family Wealth Transfer” (2016)
- Williams & Pressier, 2003
Les våre beste tips til et vellykket generasjonsskifte