Mange er godt kjent med investeringer i børsnoterte aksjer via aksjefond, og i obligasjoner via rentefond. De siste årene har stadig flere plassert en andel av investeringsporteføljen i alternative investeringer, inkludert i de private markedene. Investeringsbanken Goldman Sachs har i en nylig analyse sett på hvordan disse markedene utenom børs står seg nå og hvordan utsiktene er fremover.
Større forskjeller mellom forvaltere i private markeder
Før man vurderer å investere i alternative investeringer generelt, og i private markeder spesielt, er det viktig å være klar over at avkastningsforskjellene mellom fond og forvaltere er mye større enn i aksjefond eller rentefond. Årsaken til det er at alternative investeringsfond har større frihetsgrader med hensyn til hva det investeres i, og fordi resultatene i større grad er avhengige av kunnskap, erfaring og nettverk. I følge J.P. Morgan har forskjellen mellom de svakeste 25 prosentene (laveste kvartil) av amerikanske aksjefond og de beste 25 prosentene (øverste kvartil) over historiske tiårs-perioder vært bare 1,9 prosent per år. Svakeste gruppe leverte i gjennomsnitt 7,4 prosent annualisert avkastning, mens beste gruppe leverte 9,3 prosent. For amerikanske private equity-forvaltere var forskjellen nesten 21 prosent, der fondene i svakeste kvartil leverte 4,3 prosent gjennomsnittlig avkastning per år, mens de øverste kvartil ga 25 prosent avkastning per år.
Skal man investere i alternative investeringer er det derfor avgjørende å velge gode nok forvaltere. Det kan være utfordrende å få tilgang til de fremste miljøene, og mange av disse har kun institusjonelle kunder. Innen alternative investeringer har det historisk vært mye større sannsynlighet for at gode forvaltningsresultater vedvarer, enn det man eksempelvis ser i vanlige aksjefond.
Goldman Sachs (GS) om status for investeringer utenom børs:
1.) Hva har avkastningsforskjellen vært mellom børsnoterte og privateide aksjer?
GS peker på at det selv om det har vært en generell meravkastning i private markeder etter finanskrisen, har denne vært relativt liten. Forskjellene, i private investeringer sin favør, har derimot økt igjen etter pandemien. Private Equity (PE) trekkes frem som den viktigste drivkraften for dette, og amerikansk PE har ifølge GS gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning etter kostnader på tre prosent utover amerikanske børsnoterte aksjer siste ti år, og fem prosent årlig meravkastning siste tjue år. Den noe lavere meravkastningen etter finanskrisen skyldtes høy avkastning i aksjemarkedet fremfor svak avkastning for PE.
GS skriver videre at PE normalt har gitt høyere avkastning enn aksjer i de fleste økonomiske scenarioer. Meravkastningen har likevel økt i perioder med høy inflasjon og stigende renter. Stigende renter fører normalt til lavere verdsettelse av børsnoterte aksjer, mens PE-forvaltere ikke tvinges til å skrive ned verdiene like ofte eller i samme grad. Privateide selskaper har også mer fleksibilitet rundt sin finansieringssituasjon. Meravkastningen for PE har historisk vært størst i perioder der inflasjonen er på vei ned fra høye nivåer, ifølge rapporten.
Analytikerne i GS gjør oppmerksom på at det kan være vanskelig å sammenligne private investeringer direkte med børsnoterte. Kursbevegelsene jevnes ut i private markeder som følge av sjeldnere verdifastsettelse. I tillegg skjuler gjennomsnittstall for avkastningen i alternative investeringer store forskjeller mellom ulike forvaltere. Mens utviklingen i aksjefond i hovedsak påvirkes av den generelle markedsretningen, vil PE-investeringer påvirkes mer av forvalternes operasjonelle påvirkning på selskapene de investerer i.
Det har vært en økt interesse for investeringer i private equity. Hvorfor har interessen rundt investeringer i selskaper utenfor børs økt så mye de seneste årene?
Les mer om private equity her.
2.) Er det børsnoterte eller privateide aksjer som er rimeligst priset?
Over tid utvikler verdsettelsen av PE seg i samme retning som for børsnoterte aksjer. Årene etter finanskrisen var preget av pengetrykking og fallende renter, noe som trakk prisingen opp. Det kan likevel være perioder der PE avviker fra noterte aksjer på dette området, særlig ved raske endringer i risikoviljen i markedet eller når betydningen av likviditet i investeringene øker. Goldman Sachs mener optimisme knyttet til kunstig intelligens har bidratt til at amerikanske børsnoterte aksjer nå virker dyrere priset enn amerikansk private equity.
Et hovedområde innen PE er oppkjøpsfond, som henter penger for å kjøpe modne selskaper med etablerte forretningsmodeller. I motsetning til i aksjemarkedet, der amerikanske aksjer normalt prises høyere enn de europeiske, har prisingen av PE-oppkjøp i Europa vært høyere enn i USA. Dette kan knyttes til at en relativt stor andel av de høyt verdsatte teknologiselskapene i regionen ikke er børsnoterte. I tredje kvartal har PE-transaksjoner både i USA og Europa blitt gjort på gjennomgående lavere verdsettelser, noe som isolert sett taler for et økt fremtidig avkastningspotensial.
3.) Hvilke private markeder er mest populære?
Etter pandemien har investeringer i private markeder økt kraftig. GS anslår at forvalterne på tvers av områdene private equity, venture capital, eiendom, private credit, infrastruktur og råvarer til sammen har 4.000 milliarder dollar i midler som ikke er investert, såkalt «tørt krutt». Samlet forvaltningskapital har nådd 13.000 milliarder dollar. PE utgjør rundt seksti prosent av kapitalen, mens venture capital (tidligfase-investeringer) har hatt raskest vekst siste fem år, med en økende andel knyttet til kunstig intelligens. Nest raskest vekst i ny kapital siden 2020 har vært for private credit. Så langt i år er det likevel hentet førti prosent mindre nye penger til PE, eiendom, private credit og infrastruktur enn i toppåret 2021. Mye tørt krutt og mer krevende markedsforhold ligger bak.
Ønsker du å motta Christian Lie’s kommentar hver fredag på e-post? Meld deg på her.
4.) Hvor attraktivt er det å investere i private credit?
Siden pandemien har forvaltningskapitalen i private credit økt med i gjennomsnitt tolv prosent i året. Utsikter til høyere renteavkastning generelt kan bidra til at tendensen fortsetter. Private credit pleier å øke i popularitet blant bedrifter som skal låne penger når økonomiske forhold er krevende. Blant annet fordi det da kan være vanskeligere å få finansiering fra bankene og i obligasjonsmarkedet.
Det er en økende tendens til at private equity-aktører henter finansiering fra private credit-forvaltere. Private credit har ifølge GS prestert bedre enn børsnoterte selskapsobligasjoner i urolige markedsperioder. Årsaken kan være at private lån gir bedre fleksibilitet for både långiver og låntager, der begge parter har insentiver til å finne løsninger ved betalingsproblemer. Private credit-lån har normalt flytende rente, noe som for investorer begrenser kurspåvirkningen fra endringer i markedsrentene. Stigende markedsrenter gir kursfall for obligasjoner med fast rentesats.
Flytende rente kan bli en utfordring for private credit-låntagere hvis det høye rentenivået i økonomien vedvarer, skriver GS. Sannsynligheten for misligholdte lån vil øke særlig ved en resesjon. Ettersom private credit-forvalterne gjerne gjør svært grundige vurderinger av låntagernes kredittrisiko og kan ha strengere betingelser knyttet til lånet, er det likevel ikke større sannsynlighet for tap i det private gjeldsmarkedet enn i det børsnoterte. GS påpeker at private credit kan klare seg bedre enn private equity i en resesjon fordi lån har høyere prioritet enn egenkapital i selskapenes kapitalstruktur. Løpende renteavkastning i private credit er i øyeblikket over elleve prosent.
Les om Ares Management, der Formues kunder er investert i to private credit fond.
5.) Hvem er de største investorene i private markeder?
Utover fondsløsninger som investerer i alternative investeringer, er det Family Offices som gjennomgående har den høyeste andelen av sine porteføljer i globale private markeder. Deretter følger institusjonelle og langsiktige investorer som statlige investeringsfond, universitetsforvaltere og pensjonsfond. Disse aktørene har ofte en god balanse mellom børsnoterte og alternative investeringer. Av investeringer utenom børs har disse aktørene størst allokering til eiendom og private equity, mens private credit gjerne utgjør under fem prosent av porteføljene. Hedgefond brukes i økende grad for å oppnå bedre risikospredning, ifølge Goldman Sachs.