Pensjon er ikke lenger nødvendigvis et spørsmål om når du skal slutte å jobbe, men når du ønsker å ta ut pensjonen din. Slik unngår du 62 års-tabben.
Reglene om fleksibelt uttak av alderspensjonen fra Nav gjelder alle, uavhengig av hvor man jobber. Mange er ikke klar over at fleksibiliteten også gjelder pensjon både fra nåværende og tidligere arbeidsforhold. Er man omfattet av AFP, kan også denne tas ut fleksibelt fra fylte 62 år. Unntak gjelder for ansatte med offentlig tjenestepensjon født i 1962 eller tidligere. Denne gruppen kan verken ta ut tjenestepensjonen eller AFP-ordningen fleksibelt.
For de med offentlig tjenestepensjon født i 1962 eller tidligere:
Hverken tjenestepensjonen eller AFP-ordningen de er omfattet kan tas ut fleksibelt. Alderspensjonen fra NAV kan imidlertid også disse ta ut fleksibelt fra fylte 62 år.
Dersom de skal slutte eller trappe ned er det imidlertid AFP de bør aktivere, ikke tidliguttak av alderspensjonen fra NAV.
Alle må ta et valg
Fleksibelt uttak av alderspensjoner innebærer at alle stilles ovenfor et valg. Det å ikke velge innebærer dermed også et valg, med de konsekvenser det måtte få.
Tar du ut pensjon når du er 62 år vil pensjonen fordeles over flere år enn om du tar det ut ved for eksempel 67 år. Årlig pensjonsutbetaling blir derfor lavere. Motsatt om du utsetter uttaket. Sluttsummen blir den samme. Det er viktig å skille mellom konsekvensene av tidliguttak isolert sett og konsekvensene av om du også slutter å jobbe. Det er to forskjellige ting. Velger du tidliguttak samtidig som du fortsatt jobber, får du fremdeles pensjonsopptjening.
Hva bør du tenke på?
Fra hvilket tidspunkt kan og bør du ta ut de ulike pensjonene dine? Og hvilke momenter er det viktig at du tar med inn i vurderingen? Det finnes ikke noe fasitsvar som vil være riktig for alle. Det vil dessuten være ulike hensyn avhengig av hvilke alderspensjoner du vurderer uttak av. Det kan være hensynet til regulering, skattemessige effekter, hvem som arver hvilke pensjoner etc.
Det er med andre ord viktig at du ikke gjør en felles vurdering av de ulike pensjonene dine, men foretar en helhetsvurdering med tanke på hvilke pensjoner du ønsker å starte uttak av når. I vurderingen bør du foreta en avveining av en rekke ulike momenter. Slett ikke alle lar seg tallfeste i kroner og ører.
Viktige momenter i vurderingen av tidliguttak:
- Verdien av fleksibilitet og likviditet
- Antatt levealder
- «Forsikring» med tanke på de etterlatte dersom man skulle falle fra tidlig.
- Regulering/avkastning på pensjonsmidlene før uttak vs. regulering/avkastning på pensjonen etter uttak
- Egenandel på sykehjem
- Skattemessige konsekvenser
- Øvrig privatøkonomi
Individuelle vurderinger – hva er viktig for deg?
Enkelte av momentene i vurderingen av tidliguttak, som for eksempel arv til etterlatte, er naturlig nok av større betydning for enkelte enn for andre. Alderspensjonen fra Nav opphører ved død og arves ikke av dine etterlatte. Havner du på sykehjem, betaler du 85 prosent av inntekten i egenandel. Tar du ut pensjon og sparer den, vil arvingene få disse pengene. Det er derfor det er viktig at alle foretar individuelle valg.
Selv om momentene i vurderingen gjelder for alle de ulike pensjonsordningene man måtte ha, vil ikke nødvendigvis svaret bli det samme. Det er ulike regler for blant annet hvem som arver alderspensjonen om man skulle falle fra tidlig, hva som legges til grunn for «antatt levealder», regulering av pensjonene, dens løpetid og så videre. Ulike egenskaper ved de ulike pensjonene bør derfor definitivt påvirke hvilke pensjoner man tar ut når.
Ikke alltid skattemessig ulempe med tidliguttak
Tar du ut pensjon mens du er i jobb, vil denne komme på toppen av lønnsinntekten din. Det medfører høyere trinnskatt (tidligere kalt toppskatt). Mange tror derfor at det alltid er en ulempe rent skattemessig å starte tidliguttak av alderpensjonen fra Nav, men det stemmer ikke. For alle som tar ut pensjon fra Nav (eller offentlig AFP) har rett på et særskilt skattefradrag, som i år utgjør inntil 32 825 kroner. Det innebærer at tidliguttak av alderspensjonen fra NAV faktisk rent skattemessig kan lønne seg for noen, motsatt for andre.
Det spesielle med det særskilte skattefradraget er at det bare ser på størrelsen på årlig pensjon, uavhengig av lønn. Jo lavere årlig pensjon er, desto større effekt får man av det særskilte skattefradraget, og motsatt. Starter du tidliguttak av alderspensjonen fra Nav, blir årlig pensjon lavere enn om du utsetter uttaket. Ikke fordi totalpensjonen nødvendigvis blir lavere, men fordi du ved å starte tidliguttak velger å fordele pensjonen over flere år
Rent skattemessig blir med andre ord spørsmålet hvor mye mer-trinnskatt du får sammenlignet med hvor stor effekt du får av det særskilte skattefradraget. Er man i formuesskatteposisjon vil også dette påvirke totalregnestykket. Hva som lønner seg rent skattemessig må regnes på individuelt.
Lyst å vite mer om pensjon som inntektskilde fra fylte 62 år? Se vårt webinar her.
Ekstra gunstig for enkelte
Å starte uttak av alderspensjonen fra NAV allerede fra man er 62 selv om man fortsetter å jobbe, kan være ekstra gunstig for de som driver eget aksjeselskap. De har gjerne muligheten til kunne justere størrelsen på lønnsuttaket selv. Uttak av alderspensjonen blir en ny inntektskilde som gjør at de kan ta ut lavere lønn fra selskapet. Takket være det særskilte skattefradraget på pensjon, kan denne kombinasjonen rent skattemessig være ekstra gunstig.
Det er imidlertid viktig at man ikke reduserer lønnen så mye at man mister verdifull pensjonsopptjening og/eller ødelegger sikkerhetsnettet i folketrygden dersom man skulle bli syk eller ufør. Også for de med eget aksjeselskap vil det altså være ulike og individuelle forhold som må veies opp mot hverandre. Men at det er en interessant kombinasjon for mange, er det liten tvil om.
Les også “Hvor tidlig kan du pensjonere deg”.
Hva hvis skattereglene endres
Mange er bekymret for at skattereglene skal endres slik at det som tidligere var gunstig, ikke lenger er det. I så fall er det greit å være klar over man med uttak av alderspensjonen fra NAV på ingen måte binder seg. Det er fullt mulig å stoppe uttaket.
I det reviderte statsbudsjettet som nylig ble lagt frem, foreslår imidlertid Regjeringen positive endringer i nedtrappingen av det særskilte skattefradraget. I praksis innebærer dette at innslagspunktet for skatt på pensjon øker fra ca. 240 500 til 250 350 kroner.