Ukesoppdatering fra investeringsavdelingen: uke 41

Skrevet av Formue

Ukesoppdateringene inneholder ukens figur, økonomiske hendelser, markedene på 1-2-3 og en oppsummering av våre ledende markedsdrivere. Oppdateringene er perfekt for å holde deg oppdatert, og kan gi deg ekstra godt nytte av vårt markedsbrev som publiseres en gang i måneden. God lesing!

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen (eller fortsett å lese den her på bloggen).

Ukens figur: Bredden i globale konjunkturer vsbredden i globalt momentum

  • Ukens figur: Bredden i globale konjunkturer vsbredden i globalt momentum
  • I uke 36 viste vi at bredden i momentumsvikter i MSCI ACWI-indeksen.
  • I ukens figur har vi illustrert bredden i globale konjunkturer og bredden i globalt momentum.
  • Den blå linjen viser andelen markeder i MSCI ACWI-indeksen med positivt momentum.
  • Den grå linjen viser andelen land på global basis hvor årsveksten i sammenfallende indeks er høyere i dag enn for et halvt årsiden.
  • Den 11. september i år bikket andelen markeder med positivt momentum under 50 prosent: kun 22 av 47 markeder har nå positivt momentum.
  • Av de 20 landene som EconomicCycleResearch Institutefølger, er det kun fem land som har høyere vekst i sammenfallende indeks enn for et halvt år siden.
  • Vi ser at de to linjene i figuren følger hverandre noenlunde; samvariasjonen illustrerer sammenhengen mellom økonomien og aksjemarkedet.
  • Bredden i momentum har tydelig forvitret og bredden i globale konjunkturer er på det laveste siden 2012

Økonomiske hendelser

De nominelle boligprisene falt i alle deler av landet i september, ifølge boligprisstatistikken fra Eiendom Norge. På landsbasis var boligprisene ned 1,1 prosent, og i Oslo var boligprisene ned to prosent. Justert for sesongvariasjoner var imidlertid boligprisutviklingen marginalt opp 0,1 prosent, nært anslaget til Norges Bank. Etter å ha steget relativt mye frem til og med mai, har prisutviklingen fra mai til september vært moderat. Likevel er boligprisene 2,7 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Omsetningstiden på en bolig i Norge var 48 dager. ​

Tidlig sist uke ble det kjent at Canada sluttet seg til den nye NAFTA-avtalen med USA og Mexico. Justeringene av den gamle NAFTA-avtalen blir gjeldende fra 2019. USA på sin side har imidlertid vist at de er villige til å berolige handelsspenningene med sine naboer og tradisjonelle allierte. Den fryktede globale handelskrigen kan bli en mer bilateral handelskrig mellom USA og Kina.​

De amerikanske sysselsettingstallene for september overrasket negativt. Den månedlige amerikanske arbeidsmarkedsrapporten som ble publisert fredag, viste at antall sysselsatte utenom jordbruket økte med 134 000 personer forrige måned. På forhånd ventet konsensus en vekst på 184 000 sysselsatte. Arbeidsledighetsraten var i september på 3,7 prosent. Det er den laveste ledigheten på nesten 50 år. Rapporten viste også at gjennomsnittlig timelønn økte med 0,3 prosent sammenliknet med måneden før. Årsveksten i gjennomsnittlig timelønn var 2,8 prosent, marginalt ned fra august som var den raskeste veksten på ni år. ​

Videre tilstramming i arbeidsmarkedet og lønnsvekst har skapt bekymringer for at inflasjonen skal skyte fart, samtidig som netthandelselskapet Amazon varslet at de vil heve minstelønnen for alle ansatte til 15 dollar timen. Jerome Powell, sjefen i Federal Reserve (Fed) argumenterte for at en akselerasjon i amerikanske lønninger ikke nødvendigvis trenger å utløse høyere prisvekst. Powell hevdet at en rekke faktorer inkludert mer troverdig pengepolitikk har redusert, men ikke eliminert, virkningene av et strammere arbeidsmarked på inflasjonen. Med andre ord er det mye som tyder på at Fed vil fortsette på sin vei med gradvise rentehevinger med ytterligere én renteheving i år og fire i 2019. «Denne historisk sjeldne sammenstillingen av stabil, lav inflasjon og svært lav arbeidsledighet bekrefter at vi forblir i en ekstraordinær tid», sa Powell. Feds prognoser indikerer at arbeidsledigheten skal til 3,5 prosent ved utgangen av 2019. ​

Kongressens budsjettkontor CBO meldte fredag om at den amerikanske stats underskudd økte til 782 milliarder dollar, opp fra 666 milliarder dollar i fjor. Det tilsvarer 3,9 prosent av amerikansk bruttonasjonalprodukt og er det største underskuddet siden 2012. Regnskapsåret for den amerikanske staten gjelder fra oktober til september. Ifølge CBO økte statens kostnader med tre prosent fra forrige regnskapsperiode, mens statlige inntekter var omtrent det samme. Økte rentekostnader var blant faktorene som bidro til økning i utbetalinger. USAs samlede gjeld utgjør nå over 21 500 milliarder dollar og finansdepartementet i USA rapporterte om rentekostnader på 523 milliarder dollar i 2018. ​

Markedene på 1-2-3

Aksjemarkedet

Etter en nølende og noe negativ avslutning på september måned tiltok det negative sentimentet ytterligere i forrige uke. MSCI ACWI falt 1,8 prosent sist uke, hvilket innebærer at verdensindeksen nå kun er opp to prosent hittil i år. Det er allikevel stor forskjell på regionene der børsmarkedene i de fremvoksende økonomier fortsetter å gjøre det betydelig dårligere enn børsene i de modne økonomier. ​

MSCI Emerging falt hele 4,5 prosent sist uke og er nå ned nesten 12 prosent hittil i år. Utviklingen sist uke skulle faktisk vært enda noe svakere ettersom det kinesiske børsmarkedet var stengt hele uken (National Day Golden Week).​

Brasil var eneste lyspunktet av de store markedene sist uke og steg 3,8 prosent. Det er helgens første runde av presidentvalget i Brasil, som får det brasilianske børsmarkedet til å leve litt sitt eget liv her og nå. For øvrig var det sektorene teknologi og varige forbruksgoder som utviklet seg svakest innenfor børsene i de fremvoksende markeder sist uke. ​

USA opplevde en negativ utvikling sist uke, men også her opplevde vi at det var de samme sektorene, som nevnt i avsnittet over, som gjorde det klart dårligst. Dette ses tydelig ved at den teknologitunge Nasdaq-indeksen falt 3,2 prosent, mens den mer «gammeldagse» og brede Dow Jones-indeksen var tilnærmet uforandret. Nasdaq-indeksen har ikke opplevd en så svak uke siden mars i år. Fryktindeksen VIX steg også signifikant, hvilket viser at det har vært en tiltakende bekymring for kursutviklingen i den kommende tid. ​

Det europeiske aksjemarkedet var også svakt på alle fronter. MSCI Europe-indeksen endte ned 1,7 prosent sist uke og er nå ned 3,3 prosent for året. Svakest var den nordiske regionen, der VINX-indeksen falt hele 2,7 prosent etter at blant annet Novo Nordisk og Danske Bank hadde en meget svak uke på København-børsen.

Rentemarkedet

Det var en relativt turbulent uke i rentemarkedene i forrige uke med fortsatt uro i Italia, kraftig stigende amerikanske renter, ny handelsavtale mellom USA, Mexico og Canada, god vekst i amerikansk tjenestesektor samt fallende amerikansk arbeidsledighet (til nivåer som ikke er sett siden 1969). På tross av forsikringer fra Italia at man ikke vil forlate eurosamarbeidet, førte kommentarer fra lederen i Europakommisjonen om en mulig ny Hellas-liknende krise til salg av italienske bankaksjer og statsobligasjoner, som igjen førte til kraftig oppgang i italienske renter.​

Sist uke var det relativt store bevegelser i de globale rentemarkedene. Fortsatt uro rundt Italia og den økonomiske utviklingen der gjorde at renten på ti års italienske statsobligasjoner steg kraftig gjennom uken (fra 3,14 prosent til 3,42 prosent). Ellers økte også renten på amerikanske ti års statsobligasjoner; her steg renten fra 3,06 prosent til 3,23 prosent gjennom uken, samtidig med at renten på tyske 10 års statsobligasjoner steg med 0,10 prosentpoeng til 0,57 prosent. Norske og svenske ti års statsrenter steg også relativt kraftig; henholdsvis 0,14 og 0,09 prosentpoeng (til henholdsvis 2,04 og 0,70 prosent). ​

I de globale kredittmarkedene var det en blandet uke rent markedsmessig. I det amerikanske markedet for god og dårligere kredittkvalitet var det relativt små endringer; kredittpåslaget for god kredittkvalitet steg med 0,02 prosentpoeng til 0,99 prosent, mens for dårligere kredittkvalitet falt kredittpåslaget også med 0,01 prosentpoeng til 3,27 prosent. Det europeiske obligasjonsmarkedet for god og dårligere kredittkvalitet utviklet seg litt mer positivt gjennom forrige uke; mens kredittpåslaget for god kredittkvalitet steg svakt med 0,01 prosentpoeng til 0,59 prosent, falt kredittpåslaget for dårligere kredittkvalitet med 0,07 prosentpoeng (til 3,16 prosent).

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen og våre ledende markedsdrivere.


Få innsikten rett i innboksen

Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.


Jeg ønsker å motta nyheter og relevant informasjon fra Formue. Jeg kan når som helst endre eller fjerne mine preferanser. Les mer om hvordan vi håndterer personopplysninger i Formue.

Input the campaign name that submitters should be added to.





Del artikkel