Unikt blikk for geopolitikk

De siste ti årene har risikoanalytiker Arne Elias Corneliussen reist titusenvis av kilometer med bil, buss, båt og tog gjennom Afrika, Midtøsten, Asia og deler av Latin-Amerika. Ekspedisjonene har gitt unik verdi til hans innsikt.

Det er liten interesse for risikoanalyse i Norge, noe som er bekymringsfullt. Den norske tankegangen om at «det ordner seg» er utbredt. Det er veldig farlig, sier Arne Elias Corneliussen.

Arne Elias Corneliussen

Siden 2010 har Corneliussen drevet Norwegian Risk Consulting International (NRCI), et geopolitisk risikoanalyseselskap med hovedkontor i Norge. NRCI tilbyr skreddersydd rådgivning og analyser til bedrifter, investorer og privatpersoner. I tillegg arrangerer NRCI den årlige geopolitiske konferansen Norwegian Risk Forum. Det er et unikt forum, der selskaper, investorer, diplomater og andre norske og utenlandske fagpersoner innen politisk analyse deler innsikt og erfaringer rundt geopolitiske spørsmål, korrupsjon og internasjonale forretningsmuligheter. Til tross for at NRCI-gründeren trolig er en av Norges største ressurspersoner på internasjonal geopolitikk, er han relativt ukjent for folk flest.

– Vi jobber mest direkte mot våre kunder, men vi sitter på en unik innsikt som flere hadde hatt meget god nytte av, sier han.

Geografi og politikk henger sammen

Arne Elias Corneliussen har alltid vært nysgjerrig på verden. Han studerte ved universiteter i USA, Egypt og Chile, tjenestegjorde som offiser i Kosovo og hadde ti års erfaring fra ulike roller i næringslivet før han realiserte drømmen om et eget geopolitisk analyseselskap. Selv om NRCI holder til i Oslo, har det aldri vært et alternativ å drive geopolitisk analyse kun fra kontorstolen.

– Når vi i NRCI skal formidle innsikt, kunnskap og forståelse om geopolitiske forhold internasjonalt, så er det viktig for meg at vi ikke bare gjør det gjennom analyse-arbeid fra kontoret. Jeg må personlig reise ut på bakken og se hvordan forholdene er der ute, sier Corneliussen.

NRCI analyserer geopolitikk, som handler om hvordan geografi og politikk henger sammen. Det handler om hvilke muligheter og risikoer som ligger i ulike geografiske områder, men også hva som eventuelt hindrer økonomisk utvikling internt i land, mellom land, mellom regioner og globalt. De siste ti årene har Corneliussen gjennomført flere lange såkalte risikokartleggingsekspedisjoner for å få økt kunnskap. På ekspedisjonene har han krysset Afrika, Midt-Østen, Asia og deler av Latin-Amerika.

Ekspedisjoner

– Jeg har reist enorme strekninger med buss, tog, bil og båt for å få nødvendig innsikt og et globalt nettverk til NRCIs analyser, rådgivningstjenester og vår årlige konferanse, sier han.

– Hva ser du etter på dine reiser?

– Jeg ser på veier, toglinjer, havner, energitilgang, infrastruktur, logistikk-huber samt geopolitiske forhold. Alle disse observasjonene er viktige for å vurdere potensialet for utvikling av næringsvirksomhet og industri, og frakt av varer, materialer og produkter til markeder, sier han. Corneliussen observerer også hvordan godstrafikken flyter over grenseoverganger for å vurdere hvor effektivt eller sakte handelen mellom land foregår. I tillegg kartlegger han hvor langt den økonomiske utviklingen har kommet i de ulike områdene han reiser gjennom.

– Jeg snakker også med et bredt spekter av mennesker og lytter til deres egne tanker og erfaringer om hvordan forholdene er i ulike land. Slik bygger jeg opp kunnskap om den geopolitiske dynamikken og forretningsmuligheter i ulike regioner, sier Corneliussen.

Den nye Silkeveien

Under Corneliussens siste ekspedisjon reiste han langs den nye Silkeveien, fra Shanghai til Istanbul. Det er en strekning på over 16.000 kilometer som han tilbakela med tog, bil og buss. Ekspedisjonens formål var å analysere kinesernes enorme infrastrukturprosjekt – den nye Silkeveien, også kalt «One belt, One road».

Det var i 2013 Kinas president Xi Jinping annonserte dette ambisiøse infrastrukturprosjektet, der «One belt» er den landbaserte silkeveien, mens «One road» er den den maritime silkeveien. På engelsk har prosjektet fått navnet «The Silk Road Economic Belt and the 21st Century Maritime Silk Road».

Basert på de siste oppjusterte estimatene skal kineserne investere anslagsvis over 1500 milliarder dollar i havner, maritim infrastruktur, veier, logistikk-klynger, toglinjer samt energi- og industriutvikling i Asia, Afrika, Midtøsten, Europa og Latin-Amerika. Dette gjør kineserne for å styrke infrastrukturen og transportkorridorer fra Kina til disse regionene.

– Med den nye silkeveien utvikler kineserne et globalt infrastrukturprosjekt for de neste 100–300 årene. Kineserne har en drive og en strategisk evne som er helt enestående i global sammenheng, sier Corneliussen.

Verdens største eksportør

Som verdens største eksportør har kineserne stor økonomisk interesse av å effektivisere og automatisere transporten både til havs og til lands frem til sine globale handelsmarkeder.

Kinesernes infrastrukturprosjekt følger to strategier . Den maritime silkeveien handler om at kina kjøper opp og bygger havner i sentrale deler av verden.

– Kinesernes infrastrukturprosjekt følger to strategier. Den maritime silkeveien handler om at Kina kjøper opp og bygger havner i sentrale deler av verden. De har en strategisk evne, de ser på kartet og ser hvilke områder som vil få et fremtidig logistikk- og infrastrukturbehov. Der hvor det er behov for å styrke havnekapasiteten, utvikler de en havn og den interne infrastrukturen rundt havnen. Fra havnen bygger de infrastruktur, logistikk-klynger og transportkorridorer til markeder i områder som ikke har tilgang på hav, sier Corneliussen.

Den andre strategien er den landbaserte silkeveien. Prosjektet går ut på å bygge motorveier og toglinjer i flere ulike årer fra den vestlige landlukkede delen av Kina. Trafikkårene skal dekke enorme områder i Asia, Afrika, Midtøsten, Russland og Europa.

– Kina har innsett at de må utvikle transportårer til og fra den vestlige delen av landet for å skape økonomisk vekst i dette området, som i dag er meget underutviklet og hvor det er høy arbeidsløshet, sier risikoanalytikeren.

Da Corneliussen reiste langs den nye Silkeveien, så han tydelig hvordan den geopolitiske og den globale økonomiske makten dreier mer og mer mot Asia, og særlig Kina.

– Jeg har vært i Kina før, og jeg ser en klar utvikling. Bare det faktum at syv av verdens ti største havner nå ligger i Kina, forteller noe om den globale økonomiske makten landet har fått, sier han.

– Den geopolitiske maktkampen mellom Kina og USA har blitt veldig tydelig med handelskrigen under den amerikanske presidenten Donald Trump. Den bakenforliggende årsaken er at USA ser at Kina har tatt betydelige kvantesprang både økonomisk og når det gjelder utviklingen av global infrastruktur. USA har skjønt at de må ta grep for å følge med, sier Corneliussen.

Bør vi frykte den kinesiske kontrollen?

Det store spørsmålet er hva som skjer når dette enorme infrastrukturprosjektet står ferdig. Bør vi frykte den kinesiske kontrollen?

– Det er mange som ser på Kina som en stor trussel, og som frykter økt kinesisk kontroll. Andre ser på dette som en mulighet og en naturlig utvikling, sier Corneliussen diplomatisk.

– Kina har en annen tankegang og en annen kultur enn Vesten. Kina har en over 4000 år gammel dynastisk historie. På 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet ble Kina styrt av kolonimakten England og angrepet av Japan, noe de opplevde som en enorm ydmykelse. Den ydmykelsen har satt seg i sjelen, og de vil aldri oppleve å bli underlagt ekstern kontroll igjen. Dette er noe av det som driver Kinas tankegang i dag, sier han.

– Hvordan kan Europa og Norge bruke den nye silkeveien til å nå markeder østover?

– Det er et godt spørsmål. Kina utvikler en arktisk silkevei som skal gå gjennom Nordøstpassasjen, som er den nordlige sjøveien mellom Europa og østkysten av Asia, sier Corneliussen. Han mener Norge burde tenke mer strategisk og utvikle en bedre infrastruktur og logistikk-kapasitet i Nord-Norge.

– Kineserne ønsker å bygge en toglinje fra Kirkenes til Rovaniemi i Finland. Vi burde ha posisjonert oss slik at kineserne heller ønsket å bygge logistikkbaser andre steder i Norge, sier Corneliussen.

– Jeg mener det er et strategisk feilgrep å ikke bygge ut toglinjene i Nord-Norge. Vi burde hatt toglinje fra Bodø til Tromsø og videre til Kirkenes allerede, sier han.

Han viser til at russerne nylig sendte det første gassdrevne skipet fra Murmansk gjennom Nordøstpassasjen.

– Novatek, Russlands største private gassprodusent, skal nå bygge sin andre arktiske LNG-fabrikk, Arctic LNG 2 på Gydan-halvøya nord i Russland. Fabrikken skal stå ferdig i 2025, sier han og viser til at Novatek allerede har LNG-fabrikken Yamal LNG, som er estimert å kunne levere over 80 prosent av Kinas fremtidige gassbehov.

– Med disse to LNG-fabrikkene vil Russlands kapasitet utgjøre 5–8 prosent av det globale gassmarkedet. Dette vil gjøre Russland til en energisupermakt, og de dreier fokuset østover, sier han. I sommer besluttet Russland å bygge en 2000 kilometer lang firefelts motorvei, Meridian- motorveien, fra vestlige Kazakhstan til Hviterussland.

Motorveien vil, når den står ferdig i 2024, inngå som en del av transportkorridorene mellom Kina og Europa i den landbaserte «One belt»- strategien til Kina.

– Dette viser Russlands geostrategiske tankegang hvor de skaper åpninger og bevegelser i det geografiske området de kontrollerer mellom Asia og Europa, sier Corneliussen.

Fokus på Afrika

Etter å ha tilbakelagt titusenvis av kilometer på ulike kontinenter har Corneliussen erfart følgende: Det er betydelige områder i verden hvor det er stor fattigdom og dermed store forretningsmuligheter. Når det kommer til muligheter, har han klokkertro på Afrika.

– Jeg mener at Afrika, ved siden av Asia, vil være det viktigste kontinentet å ha fokus på i fremtiden. Forretningsmulighetene, ressurspotensialet og befolknings-veksten vil være så stor at i løpet av de neste 50–100 årene vil Afrika være et vekstkontinent, sier han og legger til:

– Man må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må ha fokus på hvilke investeringsmuligheter som finnes og hvordan man kan posisjonere seg, slik at man kan ta del i den økonomiske utviklingen i et område. Parallelt med det må man også tenke på risikofaktorene. Det er meget viktig å være grundig og nyansert i analysene og innhente informasjon slik at en potensiell risiko ikke ødelegger for investeringene, sier han.

– Kan du utdype mer hva du tenker om mulighetene i Afrika?

– Afrika har i dag en befolkning på over 1,1 milliard mennesker. FNs prognoser for global befolkningsvekst sier at verden innen 2100 vil ha ca. 11 milliarder mennesker, der 4,5 milliarder vil bo i Afrika. Det vil bli muligheter innenfor en rekke sektorer som blant annet forbrukerprodukter, teknologiutvikling, fornybar energi, maritim virksomhet og shipping, transport og logistikk samt eiendomsutvikling, sier han. Corneliussen anbefaler dem som vurderer å investere i Afrika å først ta en kartleggingsreise.

– Man kan begynne i Kenya, hvor det i dag er en dynamisk utvikling og hvor mange utenlandske selskaper har kontor. Deretter kan en følge opp med flere kartleggingsreiser for å bygge opp et nettverk hvor man gjør grundig bakgrunnssjekk av potensielle forretningsforbindelser, leverandører, kunder og samarbeidspartnere, sier risikoanalytikeren. Han trekker frem at det er viktig å ha med seg det menneskelige aspektet – the human touch – når man skal etablere seg i Afrika.

Man må vise respekt, ha ydmykhet og lytte til menneskene man møter.

– Man må vise respekt, ha ydmykhet og lytte til menneskene man møter. Da vil man utvikle gode og varige relasjoner med et bredt spekter av samarbeidspartnere, leverandører og andre nyttige kontakter på det afrikanske kontinentet.

Fremveksten av internasjonal terrorisme

Risikoanalytikeren mener fremveksten av internasjonal terrorisme har vært den største sikkerhetsutfordringen i verden de siste tiårene.

– Fremveksten av ISIS i Syria, og IS som har fått en rekke tilknyttede IS-organisasjoner rundt i verden, fra Vest-Afrika til Filippinene, er en global sikkerhetsutfordring. Det gjelder både for selskaper som skal operere internasjonalt og for land, og det har resultert i store konflikter, sier Corneliussen. Etter hans oppfatning er det ingen grunn til å tro at IS er nedkjempet.

– Internasjonal terrorisme er fortsatt en betydelig utfordring som det er viktig å ha fokus på, sier han.

– Hva er den vanligste feilen en bedrift eller en investor gjør når man skal investere i et område man har lite kunnskap om?

– Det blir gjort altfor lite kartlegging i forkant av en investeringsbeslutning eller i en etableringsprosess, sier han.

– Man må se både på økonomiske forhold og politiske forhold samt ulike sikkerhetsutfordringer. I tillegg må man vurdere potensialet og bakgrunnen til lokale leverandører, tilgang på ansatte, markedsforhold og andre risikofaktorer. Hele dette spekteret bør kartlegges, og det er mange som ikke gjør dette på en grundig nok måte, sier han og legger til:

– Min erfaring er at mange norske selskaper og investorer går for fort frem og inngår samarbeid med partnere de ikke kjenner godt nok til, sier Corneliussen, som ofte ser at det får alvorlige konsekvenser.

Finn partnere med integritet

Han anbefaler bedrifter og investorer å finne partnere som er ydmyke, har integritet og som evner å lytte.

– Det krever en grundig kartleggingsprosess for å avklare det. Dessverre er det få norske selskaper som er villige til å bruke penger på risikoanalyser og rådgivning internasjonalt. Vi tenker ofte at vi vet best selv. Å navigere internasjonalt uten nødvendig kunnskap og innsikt kan fort bli veldig dyrt, sier Corneliussen.

– I tillegg må man sørge for å ha interne ressurser som kan håndtere kunnskapen på en korrekt måte. Her skorter det hos mange. Det vi ser er at når det ansettes en risikoanalytiker, får vedkommende ofte små budsjetter og liten autoritet i selskapet, sier han.

Risikoanalytikeren mener norsk næringsliv må gi betydelig større oppmerksomhet til sikkerhetsutfordringer og risikohåndtering ved internasjonale investeringer og forretningsoperasjoner.

– Dette ansvaret må ligge på ledelses- og styrenivå. Investorer bør vurdere hvordan dette er ivaretatt før de plasserer penger i internasjonalt orienterte selskaper, sier Corneliussen.

– Hvordan ivaretar du din egen sikkerhet når du reiser på dine risikokartleggingsekspedisjoner alene?

– Jeg viser genuin respekt, ydmykhet og lytter til de menneskene jeg møter. Da blir det en naturlig relasjon. Hvis du viser respekt overfor mennesker, så får du respekt tilbake. Men jeg ser også an mennesker, og når jeg er på reise, gjør jeg fortløpende vurderinger av hvem jeg snakker med og utvikler kontakt med. Jeg har etter hvert fått lang erfaring med hvordan jeg bør håndtere ulike situasjoner jeg kommer opp i. Jeg har aldri opplevd noen ubehageligheter eller følt at min sikkerhet har vært utsatt på mine ekspedisjoner, sier han.

Lever av kunnskap

NRCI lever av å ha spesifikk og inngående kunnskap om de områdene selskapet dekker. Det krever kontinuerlig oppdatering fra et bredt spekter av kilder over hele verden.

– For meg som driver med geopolitiske analyser og rådgivning er det spennende tider, og jeg jobber beinhardt for å holde meg oppdatert. Jeg er opptatt av å være nytenkende, sier risikoanalytikeren.

– Hva legger du i det?

– Det er mange analysemiljøer og andre analytikere som kan falle inn i en fast måte å tenke på. Jeg vil si at i NRCI har vi hatt en annen tankegang. Vi utfordrer oss selv hele tiden, tenker nytt og har en feedback-kultur samt at vi forsøker å være i forkant. Det eneste som er sikkert, er at det som har vært kommer til å forandre seg, sier han.

– Er du redd for å gå glipp av noe?

– Det er en utfordring. Jeg leser fra jeg våkner til jeg legger meg hver eneste dag!

Få innsikten, rett i innboksen!