Foto: Mattis Barda
Cilia Holmes Indahl leder den svenske milliardstiftelsen EQT Foundation. Stiftelsen befinner seg bare i startfasen – men målet er at de pengeplasseringene som EQT-stiftelsen gjør, skal bidra til en mer inkluderende og «kjøligere» fremtid. Det er, hvis Cilia får svare, på tide å bruke kapital katalytisk for å øke endringstakten.
Norske Cilia Holmes Indahl forlot nylig Oslo til fordel for Stockholm. Her skal hun ha ansvaret for den svenske investeringsorganisasjonen EQTs bærekraftstiftelse EQT Foundation. EQT Foundation er fremdeles i ferd med å ta form, men det er klart at stiftelsen kommer til å fokusere på å støtte og investere i løsninger som kan bekjempe klimaendringene og ulikheter.
Finansieres ved utbytte
Med samarbeidsmuligheter inn mot EQTs 140 porteføljebedrifter og en aksjekapital verdt 1,4 milliarder svenske kroner er muligheter en underdrivelse.
– En av de mest effektive måtene for EQT Foundation å gjøre en forskjell på, er å utnytte de skalafordelene og den markedsadgangen som EQTs over 140 porteføljebedrifter gir. EQT Foundation eier en prosent av EQT AB og får hvert år et aksjeutbytte som brukes til å finansiere stiftelsens aktiviteter på et grunnivå. Jeg håper at stiftelsen vil gjøre det lettere for andre å investere i disse helt nødvendige innovasjonene, og at eksterne investorer etter hvert også vil kunne investere sammen med EQT Foundation.
“En av de mest effektive måtene for EQT Foundation å gjøre en forskjell på, er å utnytte de skalafordelene og den markedsadgangen som EQTs over 140 porteføljebedrifter gir.”
En hjertesak
Cilia kommer fra rollen som administrerende direktør i impact-investeringsgruppen Katapult. Hun har også forsket på hvordan selskaper kan bli mer lønnsomme ved å bruke bærekraft som komparativ fordel, vært bærekraftsdirektør i Aker Biomarine og bidratt i forhandlingene om FNs bærekraftmål som trainee ved Det Norske Utenriksdepartementet. Interessen for bærekraft er med andre ord ikke noe nytt for Cilia – det er snarere en hjertesak for henne – og i hennes nye rolle som leder for EQT Foundation drar hun nytte av å ha jobbet både politisk og med bærekraftig innovasjon i små og store selskaper.
– Jeg er ansatt for å sette opp og lede EQT Foundation i samarbeid med EQTs ansatte for å kunne skalere stiftelsens samfunnsbidrag gjennom tilgang til deres unike kultur, kompetanse og nettverk. Det føles litt som å etablere en startup-bedrift inne i et svært velfungerende økosystem. Gjennomføringskraften og kulturen i EQT gjør at vi har kommet mye lenger i prosjektet enn jeg kunne ha drømt om.
– Mitt personlige mål er å støtte innovasjoner som vil gi oss kollektiv gåsehud, utfordre tankene våre rundt hva som er mulig og gi fremtidshåpet vårt en skikkelig «boost», sier Cilia Holmes Indahl. Foto: Mattis Barda
Ønsker å skape en plattform for entreprenører
Sammen med interessenter i og utenfor EQT utvikler Holmes Indahl strategien til stiftelsen, jobber med advokater for å få på plass struktur og utformer mandat for investeringer og donasjoner.
– Og når alt dette kommer sammen, har jeg ansvaret for den daglige driften og å lede et team av svært engasjerte «EQT-ere» rundt om i verden. Jeg er utrolig ydmyk overfor denne oppgaven og kjenner at jeg hele tiden må strekke meg og lære – men mest av alt er det bare veldig spennende.
Hennes ambisjon er å legge til rette for at flere klimateknologibedrifter som er i den tidlige kritiske fasen skal komme seg videre til neste fase og lykkes med å ta ny klimateknologi til markedet.
– Jeg ønsker å skape en plattform hvor entreprenører kan få støtte basert på sine behov, og bli matchet med eksperter i EQTs globale nettverk og få relevante porteføljeselskaper som pilotkunder. Plattformen vil også gi EQT-ansatte en unik mulighet til å lære om ny teknologi og trender, og slik styrke EQTs evne til å fremtidssikre selskapene de investerer i.
– Mitt personlige mål er å støtte innovasjoner som vil gi oss kollektiv gåsehud, utfordre tankene våre rundt hva som er mulig og gi fremtidshåpet vårt en skikkelig «boost».
“Mitt personlige mål er å støtte innovasjoner som vil gi oss kollektiv gåsehud, utfordre tankene våre rundt hva som er mulig og gi fremtidshåpet vårt en skikkelig «boost».”
Katalytisk kapital
Det er her katalytisk kapital kommer inn. Katalytisk kapital er kapital som investeres i tidligfase. Investorer som investerer katalytisk kapital, tar uproporsjonal høy risiko i forhold til forventet avkastning fordi i de ønsker at kapitalen skal bidra til en endring.
– Dette er et område for de modige og de som ønsker å investere deler av sin formue for å få til endring der de vanlige markedene synes å mislykkes. Jeg opplever at flere og flere investorer forstår at vi har råd til å tape litt penger, så lenge vi taper dem i forsøket på å redde noe av betydning for oss. Vi står overfor valget mellom en liten iskrem på en solskinnsdag eller en stor iskrem på en regnværsdag. Og heldigvis forstår flere og flere at det ikke kommer til å være gøy med mye penger på bok i et samfunn på randen.
Forventningene til forvaltere endres
Ikke alle trenger å gå inn med katalytisk kapital, mener Holmes Indahl. Men hun tror at vi bare om et par år vil se en signifikant reduksjon i det vi i dag kjenner som passiv kapital, altså kapitalplasseringer utelukkende for finansiell avkastning uten noen videre intensjon om å bidra positivt til samfunnet.
– Tidligere investerte vi oftere der den investerte kapitalen verken gjorde godt eller vondt, men konteksten har endret seg. I dag foretrekker investorer bærekraftige bedrifter. Det er bedrifter som gjennom sine produkter og tjenester bidrar til et godt samfunn og en levedyktig planet, og dermed også er tryggere investeringer.
– Jeg tror også markedsforventningene til fondsforvaltere vil endre seg i den grad at det vil være helt uakseptabelt å plassere penger i bransjer som ikke har noen fremtid.
Bærekraftig transformasjon fremfor tiltak.
Men reell bærekraft er vanskelig å få til i praksis. Bedrifter må være ærlige med seg selv og sine ansatte. Gjennomfører vi bærekraftige tiltak for å tette igjen hullene på et synkende skip, eller er vi i ferd med å bygge om skuta?
– Bærekraftig transformasjon krever samarbeid, fordi det sjelden gjelder omstilling av ett enkelt selskap, men en hel bransje. Som bedrift må du ta stilling til hvor du skal samarbeide med konkurrenter og hvor du skal skille deg ut.
“Bærekraftig transformasjon krever samarbeid, fordi det sjelden gjelder omstilling av ett enkelt selskap, men en hel bransje.”
Trenger de små for å utvikle de store
Verden har ikke råd til at en bransje utvikler fem konkurrerende standarder og 20 ulike emballasjereturordninger. Risikoen og kostnaden ved omstilling er lavere for hvert enkelt selskap når en bransje lykkes med samarbeid.
– På samme tid må de store selskapene invitere inn startups i samarbeidet uten å spise dem opp. Vi trenger de små for å drive frem innovasjon i de store. Og de små trenger de store for å gjøre løsningene sine relevante på markedet. Den koblingen gleder jeg meg masse til å jobbe med.
Hun mener et selskaps evne til bærekraftig transformasjon begrenses på toppen.
– Endringer skjer kun i selskaper hvor ledelsen er med. Jeg pleier å si at transformasjonen av et selskap ikke egentlig starter før topplederen har forstått potensialet bærekraft har til å drive opp langsiktige finansielle resultater og trivsel på arbeidsplassen. Da er man i gang, og kan brette opp ermene for den virkelige jobben, som er en spennende reise. Jeg tror noe av det mest virkningsfulle man kan gjøre som leder i dag er å invitere de ansatte med på den reisen.
“Jeg pleier å si at transformasjonen av et selskap ikke egentlig starter før topplederen har forstått potensialet bærekraft har til å drive opp langsiktige finansielle resultater og trivsel på arbeidsplassen.”
Veien til talenter
Å integrere bærekraftspørsmålet i virksomheten er ikke bare gunstig for det finansielle resultatet, det kan også hjelpe selskapene med å beholde medarbeidere – og trekke vinnerloddet i jakten på talenter. Dette gjelder særlig hvis man skal klare å lokke til seg og beholde stjernene i gruppen «Generation Z», mener Cilia.
– I dag forventer vi at bedrifter har et formål med sin eksistens, og vi er stolte over å være en del av et selskap som gjør noe positivt for samfunnet. Det er ikke kult å jobbe for et selskap som bidrar til utryddelsen av mennesker på jorden. Forskningen er krystallklar. Det er avlet frem en generasjon arbeidstagere som er premissløse.
Må ikke kritisere
Det er mye å vinne for den som spiller kortene sine rett på bærekraftområdet, men vi må snakke om det i balanse og uten skremselspropaganda, mener Cilia og avslutter:
– Vi må snakke om det uten å kritisere dem som vi ikke synes holder mål. Jeg synes at vi i stedet skal hylle alle som prøver å gjøre noe og hjelpe hverandre til å gjøre mer.
Dennes saken stod på trykk i Formuemagasinet 2020.