Vil du falle for fristelsen?

Skrevet av Christian Lie

Menneskelig adferd gjør at fondsinvestorer over tid oppnår lavere avkastning enn fondene de er investert i, viser ny rapport fra analyseselskapet Morningstar. Hvordan unngår man å falle for fristelsen til å ta valg som reduserer avkastningen over tid?

Verdiskapningen i aksjemarkedene har vært formidabel over tid. Enten vi ser 10, 20, 40 eller 60 år tilbake ser kursutviklingen i mange tilfeller ut som en litt ustø himmelferd. Det slike illustrasjoner likevel ikke viser, er at de fleste investorer har oppnådd betydelig lavere avkastning enn markedsindeksene. Årsaken er i stor grad kjøp og salg på feil tidspunkt, eller med for hyppig frekvens. På fint kalles samlet avkastning i en indeks eller i et aksjefond tidsvektet, mens avkastningen som oppnås av en investor i det samme markedet kan kalles pengevektet. Lavere pengevektet enn tidsvektet avkastning kan eksempelvis komme fra forsøk på markedstiming eller ved at det kjøpes enda mer etter at kursene allerede har steget mye.

Tapte rundt to prosent per år

Flere studier har regnet ut hvor mye investorene har tapt sammenlignet med markedene eller verdipapirfondene. I en fersk rapport påpeker analyseselskapet Morningstar at amerikanske fondsinvestorer fikk 7,7 prosent annualisert avkastning på den gjennomsnittlige dollaren som var investert de siste ti årene. Dette var imidlertid 1,7 prosent mindre per år enn den avkastningen de respektive verdipapirfondene hadde oppnådd. Et gjennomsnitt av syv andre studier viser at investorene har tapt 2,2 prosent per år gjennom ulike tidsperioder. Investorene i fondene hadde altså lavere avkastning enn selve fondene.

Et par prosent fra eller til per år høres ikke mye ut, men den tapte avkastningen akkumuleres over tid. Eksempelvis ville ti prosent fremfor 7,8 prosent avkastning per år medført at samlet verdi ble 22 prosent høyere etter ti år og femti prosent høyere etter tjue år. Felles for analysene er at de påpeker at tapt avkastning i stor grad skyldes utålmodighet, hyppige kjøp og salg, eller frykt og grådighet.

Penger i dag betyr mer enn penger på sikt

En studie innen atferdspsykologi forsøkte å finne ut hvorfor vi blir rastløse selv om vi i utgangspunktet investerer med lang tidshorisont. Svaret var like fascinerende som enkelt; vi mennesker gjennomfører en mental diskonteringsberegning når vi vurderer hva penger tilgjengelig på fremtidige tidspunkter betyr for oss. Jo lenger frem i tid, desto høyere mental diskonteringsrente og dermed lavere nåverdi. Med andre ord betyr penger i utgangspunktet mer for oss på kort sikt enn selv det et større beløp gjør på lang sikt, noe som kan begrense vår lojalitet til en god langsiktig plan.

Gode råd for å unngå fristelser

En oppskrift på å bevare tålmodigheten kan være en individuelt tilpasset investeringsportefølje med god risikospredning, oppsigelse av alle abonnementer på finansaviser, porteføljerapporter og markedsanalyser, og la båten seile sin egen sjø. Dette kan være grei skuring for de som ikke er så interessert i finansmarkedene, mens det vil være utfordrende for de som er engasjerte nok til å danne seg egne meninger om markedsutviklingen. Da vil fristelsene komme på løpende bånd.

Heldigvis finnes tilpasninger som kan være mer realistiske å etterleve i praksis;

  • Den finansielle porteføljen bør ikke stå isolert, men sees på som en del av ens samlede verdier, livssituasjon, planer og ambisjoner. Forsterkes den helhetlige tankegangen med en strukturert plan for hva som skal gjøres av investeringer, hvordan det skal gjennomføres og til hvilke tidspunkter, vil en rasjonell tankegang lettere fortrenge følelsesbaserte fristelser.
  • Invester heller i et begrenset antall investeringsprodukter som hver har omfattende risikospredning, enn i mange produkter med smale og konsentrerte mandater. Det gjøres flere transaksjoner inn og ut av spissede fond enn i de brede fondene, ifølge Morningstar.
  • Regelmessig rebalansering av porteføljen kan bidra til å løfte den risikojusterte avkastningen over tid. Ettersom kursutviklingen i investeringene i en portefølje vil variere fra periode til periode, kan man fristes til å flytte penger fra det som går dårlig til det som går bra. Konsekvensen blir at man selger det som er billigere (høyere avkastningspotensial) for å kjøpe mer av det som er dyrere (lavere avkastningspotensial). Ved å regelmessig rebalansere porteføljen kan trangen til å gjøre slike endringer motvirkes, ettersom dette bringer sammensetningen tilbake til avtalte nivåer ved å kjøpe mer av det som har gått relativt dårlig og selge det som har gått best.
  • Fordi verdien av mange investeringer stiger over tid i takt med positiv økonomisk vekst og selskapsinntjening, vil det som regel (dersom man har mulighet) lønne seg å investere et stort beløp med en gang, fremfor å porsjonere midlene inn. Samtidig vet vi også at følelser kan settes i sving i perioder med markedsuro og røde avisoverskrifter. Selv om det kan svekke avkastningen, vil en innfasing av deler av porteføljen kunne motvirke emosjonelt utløste transaksjoner. Eksempelvis er det ved investeringer i eiendomsfond og private equity-fond hensiktsmessig å fordele midler til ulike årganger over tid. I tillegg vil slike fond sette investorenes midler i arbeid på ulike tidspunkter avhengig av tilgjengelige investeringsmuligheter, samtidig som utbetalinger kan reinvesteres med jevne mellomrom. Dette gir i et lengre perspektiv en risikodempende effekt.
  • Mens aksje- og rentefond kan selges og kjøpes på kort varsel, er mulighetene for handel i mange unoterte investeringer mer begrenset. Enten vi snakker om forvaltning av eiendommer, utvikling av unoterte virksomheter eller plasseringer i hedgefond er forventningen at man over tid vil få kompensasjon for innlåsingen i form av avkastning. I lys av dagens tematikk kan nettopp det å «tvinges» til å være langsiktig i mindre likvide løsninger, og der disse er komponenter av en større portefølje, bidra til å dempe fristelsen til å gjøre det som kan bli verdireduserende endringer.
  • En langsiktig investeringsstrategi med god struktur og risikospredning, der man som investor er godt kjent både med betydningen av langsiktighet og det å unngå fristelser, er et godt utgangspunkt for å unngå atferds-feller. Brede fondsløsninger, rebalansering, innfasing og aksept for innlåsing av deler av porteføljen kan ta oss enda et steg videre.

Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss