Ved å utnytte sin unike posisjon innenfor det finansielle økosystemet, har advokat- og forsikringsbransjen blitt avgjørende aktører for å fremme implementeringen av bærekraftige initiativer. Nå begynner vi å se konkrete resultater av banebrytende rettslige skritt mot de ansvarlige for klimaendringene.
Vi legger bak oss nok en sommer med ekstremvær, flom i Norge og rekordtemperaturer i Sør-Europa. 50 milliarder amerikanske dollar i forsikringstap som følge av naturkatastrofer i løpet av de første seks månedene av året, som er de verste siden 2011, tar ikke engang høyde for de ekstreme værforholdene i juli. Men utover deres vanlige rolle med å avgjøre erstatningskrav, ser vi at jus- og forsikringsbransjen trer frem som uventede pådrivere for bærekraft. De bruker sin innflytelse til å påvirke selskapers oppførsel og fremme miljøansvarlige praksis. Ved å utnytte sin unike posisjon innenfor det finansielle økosystemet, har de blitt avgjørende aktører for å fremme implementeringen av bærekraftige initiativer.
Oppmerksomheten har vært rundt finans og teknologi
Under FNs COP26 i Glasgow i 2021 så vi lanseringen av GFANZ- den globale finansielle alliansen for netto nullutslipp. Dette skrøt av et utrolig spekter av fondsforvaltere, eiendomsbesittere, banker og livsforsikringsselskaper, med 130 billioner amerikanske dollar under forvaltning som skulle virke i tråd med planene om netto nullutslipp. Sammen med politisk innflytelse og teknologien som trengs for å gjennomføre disse endringene, har mye av verdens fokus naturlig nok vært rettet mot hvor mye penger som kreves for å støtte det grønne skiftet.
Likevel vil en rusletur gjennom et hvilket som helst finanssenter i verden avsløre hvor tett investorer samarbeider med både advokater og forsikringsselskaper når de fordeler sin kapital, og det blir stadig tydeligere at disse sektorene nå har betydelig innflytelse på klimarelatert adferd i seg selv.
Ser resultater av banebrytende rettslige skritt
Den juridiske sektoren spiller en kritisk rolle i å fremme miljømessig bærekraft ved å forme lover, forskrifter og håndhevingsmekanismer. Regjeringer over hele verden implementerer i økende grad strengere miljøstandarder, setter mål for utslippsreduksjon og pålegger straff for manglende overholdelse. Advokatselskaper som spesialiserer seg på miljørett, og juridiske fagpersoner som spesialiserer seg på bærekraft, hjelper bedrifter med å navigere i disse komplekse rammeverkene, sikrer overholdelse og fremmer bærekraftige praksiser. Men det som nylig har vært enda mer interessant, er de direkte resultatene av banebrytende rettslige skritt mot de ansvarlige for klimaendringene.
Vanskeligere for uønskede aktører å unngå ansvar
Det kanskje tydeligste tegnet på rettslige skritt som spesifikt tar sikte på klimarelatert adferd, er søksmål mot selskaper. En av de største sakene av denne typen er rettet mot det engelsk-australske gruveselskapet BHP for dets involvering i den brasilianske demningskatastrofen i 2015. Skader på omtrent 40 milliarder amerikanske dollar står på spill. I mange tilfeller blir slike gruppesøksmål finansiert av veldedighetsorganisasjoner eller folkefinansiering, men privat kapital er nå også involvert med sikte på å beholde en del av inntektene. Og industrien vokser raskt, som illustrert i diagrammet nedenfor.
Styremedlemmer blir saksøkt
Klimarelaterte søksmål øker, og utvider seg nå til søksmål mot styremedlemmene i slike selskaper. I USA står Exxon-direktører overfor anklager for å ha gitt vesentlig feilaktige uttalelser til investorer om selskapets klimapåvirkning. Styremedlemmene i det kaliforniske selskapet PG&E er også saksøkt på grunn av dårlige sikkerhetsrutiner. Det har resultert i en ansvarsbyrde på omtrent 30 milliarder amerikanske dollar som følge av nylige skogbranner. I Storbritannia er det mest profilerte tilfellet knyttet til Shell, der selskapets 11 direktører forfølges av ClientEarth og flere institusjonelle investorer. De hevder at Shells manglende evne til å bevege seg raskt nok bort fra fossilt brensel truer selskapets suksess og investorenes penger.
Eksplosjon i etterspørselen etter klimarelatert due-diligence
Flere søksmål påvirker også verdenen av fusjoner og oppkjøp av selskaper (såkalte mergers & acquisitions). Sammenlignet med for bare tre år siden, har etterspørselen etter advokater som tilbyr klimarelatert due diligence for M&A-aktiviteter eksplodert. Både kjøpere og selgere ønsker å unngå fremtidig ansvar for ESG-relaterte problemer i sitt selskap. Det finnes bevis fra en nylig rapport fra Deloitte på at en “ren helseattest” kan øke verdsettelsen av selskapet med 5-10 %, noe som gjenspeiler redusert risiko ved slike oppkjøp.
Økt oppmerksomhet og utfallet av rettslige skritt påvirker ikke bare næringslivet. En gruppe enkeltpersoner i USA har nettopp saksøkt delstaten Montana og hevder at politikken som støtter fossilbrensel der, har krenket deres konstitusjonelle rettigheter til et sunt miljø. I Fosen, nord i Norge, har de lokale samene lykkes med å gjøre om regjeringens beslutning (fra 2010) om å bygge 151 vindturbiner i områder viktige for reinsdyrbeite. Avhengig av synspunkt, er dette en ny suksess for miljøretten, men det belyser også de rettslige utfordringene som fornybar energiutvikling står overfor.
Les også: Slik gir Formue bærekraftsrådgivning for din bedrift – Formue
Britiske jurister nekter å representere fossilbrensel-bransjen
Tidligere i år publiserte 120 advokater i Storbritannia en “Erklæring om samvittighet”: alle underskriverne forpliktet seg til ikke å handle mot aktivister fra grupper som Extinction Rebellion og Just Stop Oil, som “utøver sin demokratiske rett til fredelig protest”. De lovet også å ikke representere fossilbrenselselskaper som ønsker å utvide olje- og gassressurser. Enda et tegn på altruisme blant advokater, er at den nylig dannete Net Zero Lawyers Alliance krever at alle medlemmene gir pro-bono tid til prosjekter som jobber for å oppnå klimamål, som en del av deres forpliktelser.
Forsikring: Økende datavolum medfører økte dekningskostnader
Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at forsikringssektoren har den sterkeste motivasjonen til å lage modeller som kan forutse kommende klimaendringer. Med et potensielt enormt stort ansvar knyttet til virkningene av flom, skogbranner, stormer og tørke, må sektoren sette premiene på en måte som nøyaktig gjenspeiler risikoen. Swiss Re anslår at flom i 2021 forårsaket økonomiske tap på 81 milliarder dollar, hvorav bare en fjerdedel var dekket av forsikring. Ifølge Munich Re nådde tapene fra skogbranner 69 milliarder dollar mellom 2018 og 2022, og «bare» 39 milliarder dollar ble utbetalt i erstatninger. Ingen av disse betydelige tallene tar hensyn til den potensielle kostnaden ved tap av biodiversitet, der metodene for å verdsette slike påvirkninger forbedres hvert år.
Slutter å selge forsikringer
Konsekvensene merkes allerede i folks lommebøker og i form av migrasjon. Det kaliforniske forsikringsselskapet State Farm har nå sluttet å selge boligforsikring i hele delstaten for å beskytte seg mot fremtidige risikoer. Det samme skjer i Florida, der kostnadene for boligforsikring (allerede tre ganger høyere enn det nasjonale gjennomsnittet) har steget ytterligere 20% etter fjorårets stormer. Mange forsikringsselskaper har forlatt markedet helt. Konsekvensen vil nok føles hardest blant lavinntektsfamilier, men også de velstående merker effektene på eiendomsverdiene sine.
Krever bevis for klimatiltak
For bedriftskunder tilbyr noen forsikringsselskaper spesialiserte forsikringspoliser som belønner selskaper for å implementere bærekraftige initiativer, som å redusere karbonutslipp eller ta i bruk fornybare energikilder. I EU krever forsikringsselskaper i økende grad bevis på evnen til å tilpasse seg klimaendringer for å få bygningsforsikring. Dessuten har forsikringsdekning for fornybare energiprosjekter og grønne infrastrukturutviklinger blitt mer tilgjengelig, noe som letter overgangen til renere og grønnere løsninger.
Forsikringsbransjens oppmerksomhet på klimaendringer illustreres også gjennom deres interne prosesser. For Swiss Re ligger den interne karbonprisen som brukes til å styre forretningsbeslutninger og påvirke ansattes atferd nå på 200 dollar per tonn – sammenlignet med en markedspris på omtrent 70 dollar og omtrent 15 dollar for en standard utslippskvote. Selskapet tror tydeligvis at karbon vil bli dyrere i fremtiden.
Philip Mitchell er senior bærekraftsrådgiver i Formue. Philip bidrar til å styre Formues bærekraftstrategi, samt rådgir kunder rundt bærekraft i investeringsporteføljene og i selskaper de eier.
Dyrere med styreforsikring
Og i en vakker symmetri ser vi nå at forsikringsselskaper viderefører høyere kostnader for ansvarsforsikring. Kostnadene for direktør- og styreansvarsforsikring (D&O) har økt med over 300 prosent siden 2017. I mai 2022 advarte Bank of England om at D&O-forsikringer var spesielt utsatt for klimarelatert rettslig praksis – potensielle krav kunne relatere seg til grønnvasking, påståtte brudd på forvaltningsplikter og finansiering av industrier med store utslipp. Eksperter innen feltet peker på økt gransking av netto null-planer som en nærstående effekt av høyere forsikringspriser.
Hva betyr alt dette?
Som et resultat av økt politisk vilje, teknologisk innovasjon og økonomisk styrke kommer mange verktøy for et grønt skifte på plass. Men en av de største utfordringene med å finne en løsning på klimaendringene er dets globale karakter og det såkalte “free rider”-problemet: noen mennesker, selskaper eller til og med land føler at de kan unnslippe handling og i stedet utnytte at andre reduserer utslippene sine for fellesskapets beste.
Takket være de nye elementene vi har beskrevet innenfor juridiske og forsikringssektorer, vil det nå være vanskeligere for enkeltpersoner eller organisasjoner å unnslippe ansvar. Dette skyldes ikke grunnleggende endringer i lovene som styrer land og industrier, men mer om bedre håndheving av eksisterende regler, justering av motiver og straff av de som ellers ville være gratispassasjerer.
Ikke veldedighet
Bortsett fra noen få unntak, har ikke disse stimulansene primært opphav i veldedige motiver. De fleste av tiltakene vi har sett er basert på det tradisjonelle kapitalistiske prinsippet om å tjene penger, men de er en viktig del av den kollektive innsatsen som kreves hvis vi skal lykkes i å begrense klimaendringene.
For mer informasjon om globale klimaendringsrettslige saker, følg denne lenken til Grantham Research Institute.