Formues Senior Family Advisor Helena von der Esch skriver i denne kronikken om risikoen for å snuble ved mållinjen i et generasjonsskifte. Selv med grundig planlegging er det lett å overse en avgjørende detalj som kan sette hele prosessen i fare.
Han var stolt over å være ferdig med generasjonsskiftet – og han hadde tenkt på hver eneste detalj for å skape et bærekraftig familieforetak for kommende generasjoner. Hver aksje, hvert familiemedlem, hvert styremedlem, hver leder og hver rolle i familieforetaket var tatt med i beregningen.
Nå var det tid for møtet med rådgivere, jurister og eksperter, alle klare til å lytte til den selvsikre entreprenørens presentasjon. Han var forberedt på å bli hyllet. Han hadde tross alt klart den vanskeligste oppgaven for en familiebedriftseier: å avslutte sin tid som bedriftsleder og overlate roret til neste generasjon – etter femti år med forretninger og eierskap (og enda flere år i arbeidslivet!).
Og han kjente barna sine godt. Selv om de ikke hadde samme drivkraft og energi som hans egen generasjon, stolte han fullt og helt på dem. De var opplært av ham, og var stort sett enige med ham om det meste.
I presentasjonen fremgikk det tydelig at det ikke var noen tvil om hvordan andre generasjon, men også tredje – barn og barnebarn – passet inn i framtidsvisjonen. Likevel viste entreprenøren ved møtebordet en imponerende selvinnsikt og en følelse av trygghet da han erkjente sin usikkerhet rundt fjerde generasjon. Disse individene var jo ennå ikke født, så han kunne ikke ha en personlig oppfatning av dem. Og femte og sjette generasjon – hvilke roller skulle han gi dem i sin plan?
Med en viss engstelse vendte han seg til ekspertene ved bordet og delte sin tanke: ville det være mulig å forvente ansvarlighet fra dem, eller risikerte han å svekke planen sin? Det handlet tross alt om familien. Ekspertene så forundret på ham, så på hverandre, bladde gjennom dokumentene på bordet, og møtte så igjen hans blikk.
Hvorfor var barna i femtiårene, som hadde tilbrakt hele sine yrkesliv i familieforetaket, og etterfølgerne – de unge og kraftfulle pilarene for fremtiden – fraværende ved møtebordet?
Entreprenørens svar var at de ikke var blitt innkalt til møtet. De ville bli informert så snart alle papirer og planer var nedtegnet i relevant form – de var jo verken innsatt i juss, rådgivning eller eksperter på emnet.
Ekspertene så på hverandre igjen, alle med samme tanke; det manglet tydelig kommunikasjon. Det var ikke engang et snev av dialog. Kunsten å binde sammen en familie og bygge broer mellom generasjoner gjennom tillit, var fullstendig fraværende.
Han hadde laget en plan på samme måte som han hadde ledet sine bedrifter. Men ingen andre var klare.
Han hadde nøye tenkt på hver eneste detalj for å løse gåten med å skape et bærekraftig familieforetak for kommende generasjoner – men han var ikke ferdig med noe som helst.
Last ned vår guide til arv og generasjonsskifte: