Bedriften har et nullutslippsmål – men hvordan kommer man dit?

Skrevet av Philip Mitchell

Formues eksperter på bærekraft og eierskap: Fra venstre Fridtjof Wergeland, Helena von der Esch og Phillip Mitchell

Økt bekymring rundt global oppvarming fører til at selskapers håndtering av klima og miljø får stor oppmerksomhet. Et økende antall selskaper og land setter nå mål om nullutslipp (Net Zero target). Men hva innebærer egentlig nullutslipp og hvordan går man frem for å nå dette målet? 

Dersom planeten skal unngå katastrofale miljøpåvirkninger (f.eks. økt tørke og flom, stigende havnivåer og tap av biologisk mangfold) må vi begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader over førindustrielle temperaturer. Dette viser vitenskapelige bevis bak IPCC-rapportene, som igjen danner grunnlaget for Parisavtalen. 

Hvorfor nullutslippsmål

For at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 1,5 grader må årlige globale CO2- og metanutslipp reduseres ned mot nullutslipp innen 2050. Land må forplikte seg til å redusere sine utslipp (NDC: Nationally Determined Contributions). Myndigheter i mange land har imidlertid ikke forutsetninger til å gjennomføre nødvendige endringer eller sette konkrete nullutslippsmål.  Som et resultat ser vi at næringslivet driver omstillingen og iverksetter endringer raskere enn myndigheter. Selskaper har ofte ambisiøse mål om å bli klimanøytrale langt før 2050.  

Ingen snarvei

Det er alltid viktig å se på detaljene i klimamålene.  «Net» Zero innebærer at selskaper kan kjøpe karbonkreditter for å nå sine mål. Det er realistisk sett veldig vanskelig å oppnå nullutslipp uten denne tilnærmingen.  Markedet for karbonkreditter er imidlertid fullt av feilprising, feilaktig fremstilling, dobbelttelling og korrupsjon. Klimamål som i stor grad kompenserer utslipp ved kjøp av kreditter (for mer enn 20% av selskapets utslipp) anses generelt sett å ikke være troverdige. 

Må ta hensyn til alle utslipp

Det er også viktig å vurdere hvilke utslipp som inngår i hvert selskap. I henhold til GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol*) må selskap ta hensyn til alle utslipp. Det inkluderer både direkte (f.eks. utslipp tilknyttet egne produksjonslokaler) og indirekte (f.eks. kjøp av elektrisitet, kjøp av varer og tjenester og bruksfasen av solgte varer). Man må derfor inkludere relevante utslipp fra leverandører. Finansielle tjenesteselskaper må eksempelvis inkludere utslipp fra investeringer (proporsjonalt med eierskapet i dem).  Dette er åpenbart en komplisert prosess. I mange tilfeller er dataene for å rapportere helt nøyaktig på eksisterende utslipp eller veien til nullutslipp ennå ikke tilgjengelige. Det er imidlertid viktig at nullutslippsmålet settes med så nøyaktige data som mulig og er basert på et troverdig basisår. 

Ønsker du å vite mer om ditt klimaavtrykk. Les mer her

Aktører kan bistå

Aktører som Science Based Targets Initiativ (SBTI) kan bistå selskaper med å overvåke deres mål og gi råd om beste praksis for å gi troverdighet til prosessen. Science Based Target Initiative hadde i midten av 2022, fått over 2300 selskaper forpliktet eller godkjent for nullutslipp. Disse selskapene representerer til sammen rundt 40 prosent av den globale markedsverdien av alle selskaper. 

Det er mange grupperinger som hjelper selskaper med å komme i gang. Glasgow Financial Alliance for Net Zero er en organisasjon som er spesielt dedikert til å hjelpe medlemmene å sette veikart til nullutslipp. Organisasjonens medlemmer har totalt ca. 130 milliarder dollar under forvaltning. I Norge er det også flere aktører som jobber bistår bedrifter i klimaomstillingen. En av disse er klimanettverket Skift som hjelper bedrifter fra ulike næringer å komme i gang med klimarapportering og klimamål. 

Gir råd til bedrifter: Formues bærekraftrådgiver Phillip Mitchell hjelper eiere av bedrifter med å sette nullutslippsmål og lag et realistisk veikart mot målet.

Netto null-prosessen 

I Formue har vi et dedikert team med rådgivere som hjelper kundene med spørsmål rundt bærekraft. De hjelper blant annet kunder som eier selskaper med en vurdering av hvor langt selskapene har kommet innenfor bærekraft og hvilke områder som krever økt oppmerksomhet. Mange av dem vi møter har hørt om nullutslipp (eller Net Zero), men de forstår ikke helt hva det betyr eller hvordan de skal komme i gang. Her er tre viktige steg:

  1. Kartlegg kilder til utslipp: Det er vanskelig å komme noen vei uten å vite utgangspunktet. Start alltid din nullutslippsplan med å kartlegge selskapets kilder til klimagassutslipp. Her er det store forskjeller mellom ulike industrier. Deretter må man måle utslipp fra de ulike kategoriene (vist i bilde under). Dette er ofte en komplisert prosess fordi den pålegger selskaper å innhente klimarelatert data fra ulike leverandører. Man blir nødt til å investere i interne regnskapsprosesser og engasjere interessenter (som kanskje ikke vil bli engasjert). Prosessen må forankres hos toppledelsen og det må planlegges en intern opplæring slik at hele selskapet forstår «hva, hvorfor og hvordan».  
  2. Sett realistiske mål: Det neste steget er å sette en tidsramme for realistiske kutt, vanligvis innen områder med størst effekt eller der det er synlig effekt på kort sikt. IEA (International Energy Agency) mener at over halvparten av alle utslippskutt som kommer innen 2050, vil kunne tilskrives teknologi som ennå ikke eksisterer. Det betyr at det er vanskelig å legge omfattende planer utover 2030. SBTI oppfordrer derfor selskaper å planlegge for rundt 45% kutt innen 2030, og ikke legge planer utover dette. Som nevnt tidligere, bør bruken av karbonkreditter reduseres så mye som mulig, og dersom det skal brukes bør det bidra til permanent fjerning eller fangst av klimagassutslipp som tydelig redegjøres for.
  3. Rapporter: Når strategien er lagt og det er tatt beslutninger om kutt, må de iverksettes og rapporteres årlig. En troverdig nullutslippsplan kan ikke vurderes hvert femte år. Forhåpentligvis vil selskaper som iverksetter planer realisere betydelige kostnadsbesparelser fra utslippsreduksjonene, og oppnå økt konkurransekraft i markedet ettersom stadig flere interessenter stiller krav til at selskaper bidrar i omstillingen til et lavkarbonsamfunn.

Kan ta seks måneder å komme i gang 

Det kan ta minst seks måneder fra man beslutter et nullutslippsmål til implementeringen starter. Det skyldes motvinden som ofte kommer i form av datatilgjengelighet, intern organisering og ressurstilgjengelighet (hvis eksterne konsulenter skal leies inn). Vi fraråder også å skynde seg inn i noen forpliktelser før bedriften er sikker på at den kan nå målene og at klimaplanen er skreddersydd til bedriften og dets evner.

Vil avhenge av ny teknologi

Samtidig er det ingen som sitter på alle svarene og flere bedrifter anerkjenner at klimamål avhenger av ny teknologi og innovasjon som bidrar til utslippskutt. Med andre ord kan man sette ambisiøse mål for 2030 uten å vite nøyaktig hvordan resultatet vil bli. Noen selskaper setter svært ambisiøse klimamål. Dette kan innebære å sikte mot nullutslipp innen 2040 eller tidligere (for eksempel Cisco). Andre ønsker i tillegg å kompensere for alle historiske utslipp (for eksempel Microsoft). Det er også økt bevissthet rundt å inkludere tiltak for å støtte biomangfold og miljø i klimaplaner, ettersom det å beskytte naturen er avgjørende for å nå fremtidige nullutslippsmål.  Det blir stadig tydeligere, spesielt i Norden, at det å ikke ha en nullutslippsambisjon snart er unntaket snarere enn regelen. 

Philip Mitchell og Fritjof Wergeland er eksperter innenfor bærekraft i Formue.  Ønsker du mer informasjon om hvordan Formue kan hjelpe deg med spørsmål rundt bærekraft kontakt: philip.mitchell@formue.se eller fridtjof.wergeland@formue.no

*GHG-protokollen er det globalt anerkjente systemet for å fordele utslipp i spesifikke omfang og kategorier. Direkte utslipp (Scope 1) og kjøpt elektrisitet (Scope 2) er det som er lettest å måle og rapportere på. Indirekte utslipp fra leverandører og forbrukere (Scope 3) har en tendens til å være vanskeligst å vurdere, men får økt oppmerksomhet. 

Del artikkel

Philip Mitchell

Nyhetsbrev