Rentene har blitt negative og børsene er urolige. Og nå brenner det i verdens lunger. Står verden til påske?
Å være finansanalytiker i 2019 er annerledes enn før. Og godt er det. Så denne kommentaren vil ikke handle om verken renter eller børs, men om noe mye viktigere.
Den moderne finansanalytikeren ser ikke lenger på foretakets lønnsomhet i isolasjon, men forsøker å forstå foretakets bidrag til en større helhet, som miljøet. Vi har begynt å erkjenne at en del av problemene i verden skyldes et snevert fokus på profitt, og at vekst i slik profitt ikke er en løsning på problemer som profitten skapte i utgangspunktet.
Mennesket er unikt fordi vi er den eneste arten som forandrer livsvilkårene våre. Det har brakt oss mye godt, men det er på høy tid å reise spørsmålet om fremskrittet er strukket så langt at vi bokstavelig talt har begynt å leke med flammene fra helvete. Jeg vil bruke brannene i regnskogen som case for å blåse liv i troen på mennesket i en tid hvor det er lett å henfalle til ufruktbar pessimisme.
Den gamle økonomen ble kritisert for sneversyn og et fravær av etiske betenkninger. Men alt var ikke galt i gamle dager. Den eldre økonomens kjølige forhold til brennbare temaer, hvor tall og ikke følelser fikk dominere, kommer godt med også i en fremtid hvor utfordringene er større og mer komplekse. La oss derfor aller først se på brannene i Brasil. Den øverste delen av figuren viser at det har brent før og at årets branner holder seg innenfor tidligere observasjoner.
Branner er imidlertid kortsiktige. Det større spørsmålet er hvordan det går med verdens lunger på lang sikt. Den nederste delen av figuren tegner et klart bilde. Figuren viser forgrønningen av verden pr. tiår i perioden fra 2000 til 2017. Med forgrønning menes vekst i løvverk basert på NASAs presise satellittbilder. Tallene er hentet fra en fagartikkel i Nature fra februar i år.
I snitt har verden blitt 2,3 prosent grønnere pr. tiår, drevet av en spesielt positiv utvikling i Kina og India. Verdens samlede forgrønning siden 2000 representerer et nytt grøntområde som er like stort som hele regnskogen i Amazonas. Med andre ord er det som om jorden vokser ut ekstra lunger. Det nye datasettet støtter eldre forskning om forgrønningsfenomenet. Data som strekker seg helt tilbake til 1982, dokumenterer en grønn revolusjon.
Det nye datasettet gir oss i tillegg verdifulle bevis for menneskets påvirkning av naturen, for bruk i bedre modeller av jorden og klimaet. Mer CO2 virker naturligvis som gjødsel på planter, men endelig kan vi også anslå hvor mye mennesket har bidratt direkte til forgrønningen. Ifølge forskerne står mennesket for omtrent en tredel av forgrønningsveksten.
«Når mennesker innser at de har et problem, pleier de å fikse det (…) Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig. Det er nettopp dette vi ser i satellittdataene», sa NASA-forskeren Ramakrishna R. Nemani i en pressemelding som ledsaget fagartikkelen.
NASAs observasjoner tegner et yin- og yang-bilde av mennesket. På den ene siden har vi det i oss å ødelegge naturen, men vi kan også skape ny. Det må ikke bagatelliseres at urskog som forsvinner, er borte for alltid. Et biomangfold som utslettes, kan ikke erstattes. Det er likevel et observert faktum at det er som om verden gror nye lunger i stedet for å bare miste de gamle. At inntrykket man får av verdens tilstand er annerledes i mediene enn i de observerte dataene, kan man bare spekulere i.
Merk at forskningen om forgrønningen er basert på observasjoner og ikke prediksjoner. Økonomer elsker å spå, men i fremtiden håper jeg på færre prediksjoner og mer handling av den typen NASA har dokumentert.
Få innsikten, rett i innboksen!