Derfor er bærekraft og ESG en integrert del av Formuesforvaltnings forvalterseleksjonsprosess.
For Formuesforvaltning er det viktig å velge forvaltere som forstår at verden er i rask endring og kan justere investeringene deretter, for å oppnå best avkastning for våre kunder. Det finnes mange målestokker og indikasjoner på dette. En av disse er hvorvidt forvalteren arbeider systematisk og nyansert med det vi i finansverdenen kaller ESG (se faktaboks). Dette er imidlertid langt fra en selvfølge – å gjøre miljø- og samfunnshensyn til en del av en investeringsstrategi har lengte blitt sett på med stor skepsis av mange finansfolk.
Vi forklarer hvorfor vi mener dette er en riktig tilnærming, også fra et finansielt perspektiv.
ESG – En karakterskala for investeringers bærekraft
ESG brukes i finansverdenen som en målestokk på hvorvidt en bedrift (eller et annet investeringsobjekt) drives bærekraftig. ESG er en forkortelse for tre bokstaver, som representerer de tre hovedfaktorene i dette bærekraftsbegrepet:
- Environmental – Er bedriften ansvarlig for store klimagassutslipp eller vannforbruk? Eller leverer den tvertimot innovative miljøvennlige produkter?
- Social – Har arbeiderne anstendig lønn og gode arbeidsforhold? Bryter bedriften menneskerettigheter? Hva med bedriftens leverandørkjede?
- Governance – Hvordan er struktur og maktbalanse i bedriftledelsen? Hvordan er styret satt sammen? Er lederlønningene anstendige?
ESG rangeres omtrent slik det gjøres med obligasjoners kredittvurderinger, med bokstavkarakterer (AAA, BB, etc.).
Endring, tilpasning og kunsten å oppdage et snikende neshorn
Historien forteller oss at en rekke selskaper og merkevarer har gått under som følge av en nonsjalant eller fraværende tilnærming til forretningsmessige trusler og endringer. Et berømt eksempel er Kodak: Selskapet «eide» markedet for filmbasert fotografi, men hang ikke helt med da digitalkameraenes inntok markedet og er nå en skygge av fordums storhet.
Filmen «The Big Short» (og boken den er basert på) er en dramatisk og slående demonstrasjon av fenomenet Michele Wucker beskriver i boken «The Gray Rhino» – store, dramatiske forandringer som sniker seg innpå dem som burde ha forutsetninger og interesse av å se dem, men som av forskjellige grunner ikke ser hva som kommer.
I «The Big Short» var det boligboblen som var det snikende fenomenet, mens finansinstitusjonene var interessentene som nektet å innse det som burde vært åpenbart. Kan vi ane konturene av lignende fenomener i dag, som er snikende men samtidig høyst synlige?
Bærekraftmegatrendene er her – hvordan møter vi dem?
Det grønne skiftet er vår tids største forretningsmulighet og bør gripes med begge hender.
– Michael Porter, professor ved Harvard.
Verdens befolkning vokser, det samme gjør den globale middelklassen. Begge fører til økt ressursetterspørsel, økt forbruk og økt energibehov. Innvirkninger fra klimaendringer og vannkriser utpekes som noen av de største økonomiske utfordringene for verden de neste ti årene (World Economic Forum, 2017). Globalt forbruker vi nå mer naturressurser per år enn hva naturen klarer å reprodusere. Ifølge Global Footprint Network (2017) er overforbruket på 70 prosent. Hvilke konsekvenser vil dette få for forretninger og investeringer? Det skal vi ikke forsøke å svare på, men en ting vi kan være sikre på er at dette vil få store konsekvenser.
I finansmiljøer har det lenge vært uglesett å integrere miljø- og bærekraftshensyn i sine investeringsstrategier – det har nærmest vært sett på som noe forfengelig og fordyrende fintføleri.
Men er det nå egentlig så enkelt?
Vi nevnte Kodak tidligere. Hva om elektrifisering og fornybar energi raserer markedene for kull og olje med samme hastighet som digitalkameraene raserte Kodaks marked for fotofilm?
Slike endringer kan oppstå og akselereres gjennom teknologisk endring (for eksempel ny solcelle-, vindkraft- og batteriteknologi), gjennom statlige reguleringer (strengere utslippskrav og avgifter) og endrede forbruksvaner. Hver for seg kan slike endringer få store konsekvenser – i kombinasjon kan de rasere eksisterende markeder og bransjer, samtidig som nye vokser fram. Fremadskuende investorer, forvaltere og bedrifter posisjonerer seg for å overleve og vokse på disse endringene, mens de endringsuvillige havarerer.
Formue magasin (artikkelen fortsetter under)
[av_masonry_entries link=’category,121′ wc_prod_visible=” prod_order_by=” prod_order=” sort=’yes’ items=’4′ columns=’flexible’ paginate=’load_more’ query_orderby=’date’ query_order=’DESC’ size=’fixed’ orientation=” gap=’large’ overlay_fx=’active’ id=” caption_elements=’title excerpt’ caption_styling=” caption_display=’always’ color=” custom_bg=” av-medium-columns=” av-small-columns=” av-mini-columns=” custom_class=” av_uid=’av-10dawck’]
Bærekraftige, veldrevne og framtidsrettede forvaltere
I lys av disse megatrendene mener vi at bærekraft er et essensielt hensyn i en framtidstilpasset investeringsstrategi. Disse trendene dreier seg nemlig om de helt store økonomiske driverne; teknologi, energi, naturressurser og befolkningsvekst. Endringene medfører risikoer – slik endringer alltid gjør – og bør i investeringssammenheng tas med i vurderingen på lik linje med annen risiko.
Men hvordan innarbeide vurderinger av slik risiko i en investeringsstrategi?
I Formuesforvaltning gjør vi det blant annet ved hjelp av ESG, som i praksis er en indikator på hvorvidt en gitt bedrift (eller fondsforvalter) jobber seriøst med bærekraft eller ikke. I seg selv tilsier ikke en god ESG-score at en bedrift vil levere gode finansielle resultater. Men intet mindre ser det ut til å være en sammenheng. En studie gjennomført av University of Oxford og Arabesque Asset Management viser nemlig at bedrifter som jobber godt med ESG med få unntak er bedre drevet og har bedre kursutvikling, enn andre bedrifter.
En god ESG-tilnærming tyder med andre ord på en veldreven bedrift som leverer gode resultater. Gjennom sitt gode ESG-arbeid opparbeider disse bedriftene seg dessuten bedre forståelse for de endringene som bærekraftsmegatrendene bringer – både oppsider og nedsider – og står dermed bedre rustet til å overleve og vokse på endringene.
Når Formuesforvaltning velger forvaltere å samarbeide med ser vi derfor etter en forståelse for bærekraft, ESG og evnen til å se, forstå og tilpasse seg endringer. Det handler rett og slett om å unngå unødig risiko, investere i godt ledede selskaper og identifisere gode investeringsmuligheter– både i dag og i fremtiden.
[av_button_big label=’Klikk her for å lese Formue magasin 2017/2018′ description_pos=’below’ link=’https://formue.no/publikasjoner/formue-2017-2018/’ link_target=” icon_select=’no’ icon=’ue800′ font=’entypo-fontello’ custom_font=’#ffffff’ color=’theme-color’ custom_bg=’#444444′ color_hover=’theme-color-subtle’ custom_bg_hover=’#444444′ custom_class=” admin_preview_bg=” av_uid=’av-371i04′][/av_button_big]
Skrevet av:
Lars Henrik Røren, leder for aksjer i Formuesforvaltning
Susanne Gløersen, bærekraftsstrateg i Formuesforvaltning