Er skattemotivert utflytting verre enn grensehandel?

En «skatteflyktning» oppfattes gjerne som en som ikke lojalt vil være med å betale sin skatt i Norge. Men er det verre å flytte ut av Norge for å spare formuesskatt enn å dra til Sverige på grensehandel?

Når en person omtales som «skatteflyktning» er det gjerne både ment og oppfattet som noe negativt. En som ikke lojalt vil være med å betale sin skatt i Norge som oss andre. Det regnes som langt verre å foreta en skattemotivert utflytning enn å ta en såkalt «harrytur» til Sverige for å handle billigere matvarer. Men grensehandel bidrar også til reduserte skatteinntekter for Norge, ettersom det fører til lavere inntekter til den norske handelsstanden. Nå er det mye enklere å ta en tur til Sverige enn å bosette seg i et annet land. Motivasjonen er imidlertid den samme i begge tilfeller: Det er noe for den enkelte å spare, selv om besparelsen er ulik.

Hva er prisen for å bo i Norge?

Hadde prisene på mat i Sverige blitt vesentlig redusert ville grensehandelen økt. Det samme prinsippet gjelder for dem som betaler formuesskatten. Jo større del av en persons likviditet som går til formuesskatt, desto større grunn er det til å vurdere alternativer.

Det er naturlig at det går en smertegrense et eller annet sted, både når det gjelder lavere priser i Sverige og formuesskatt i Norge! Hadde mat kostet mindre enn halvparten i Sverige og du bodde rett ved grensen, ville du vært rart om du aldri utnyttet muligheten.

Hva da med å utnytte muligheten til å spare formuesskatt?

Vi kan jo stille oss spørsmålet – hvor mye ekstra er vi villige til å betale for å bo i Norge?

Vi kan jo stille oss spørsmålet – hvor mye ekstra er vi villige til å betale for å bo i Norge?

Hvor går grensen?

For de fleste av oss er problemstillingen ikke aktuell. Vi har en normal inntekt og det å bli værende er ikke så mye dyrere enn å bosette seg i et annet land. Dessuten har de fleste tilknytninger som arbeid, venner og familie som gjør at man ønsker å bli værende. Men selv om problemstilling kun er relevant for noen ytterst få, er det likevel interessant å teste hvor grensene går.

Hvor mye måtte du ha i økonomisk skattefri kompensasjon i året for å bosette deg i et annet land for de neste 10-20 årene eller resten av livet? Opphold i Norge måtte da begrenses til under 90 dager i året (litt mindre i en utflytningsperiode). Går grensen på en million kroner, to millioner kroner eller mer enn fem millioner kroner i spart skatt hvert år? Dette er faktisk en problemstilling for mange av Norges rikeste personer.

Formuesskatten tynger

Mange tenker at de formuende har god likviditet til å betale formuesskatt. Men det er ikke alltid tilfelle. Mange bedriftseiere må ta ut utbytte for å kunne betale formuesskatten. Da blir det også skatt på utbytte. Vi skal nå vise verdien av å foreta en skattemotivert utvandring med et tenkt regneeksempel.

Store forskjeller

Tenk deg en som har bygget opp, eller arvet, en bedrift som har en skattemessig verdi på 100 millioner (etter aksjerabatt) og der overskuddet i bedriften årlig varierer mellom null og fire millioner (snitt på to millioner).

Eks 1. Eier bor i Norge

Overskudd i bedriften 2 000 000
Selskapsskatt 22 %    440 000
Resultat etter skatt:               1 560 000
Utbytte:                                     1 560 000
Utbytteskatt   31,68 %                 494 208
Formueskatt (100 mill.*0,85 %)     850 000
Total skattebelastning (selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt) 1 784 208

Dette betyr at eieren får en total skattebelastning på nesten 90 % av det opprinnelige overskuddet på to millioner kroner. Vedkommende sitter kun igjen med 215 792 kroner etter skatt.

Eks 2. Eier bor i utlandet

Tall i kroner
Overskudd i bedriften 2 000 000
Selskapsskatt 22 %   440 000
Resultat etter skatt:                1 560 000
Utbytte:                                      1 560 000
Kildeskatt til Norge 15 %                                            234 000
Utbytteskatt i oppholdsland (25 % – 15 %)*     156 000
Formuesskatt                                                                       0
Total skattebelastning (selskapsskatt, kildeskatt og utbytteskatt i oppholdsland) =   830 000
*Forutsetter 25 % utbytteskatt i oppholdsland fratrukket norsk kildeskatt

Nå sitter eier igjen med kr 1 170 000 etter skatt – dvs. nesten en million kroner mer enn om han fortsatt var bosatt i Norge.

Verre med underskudd

I dette eksemplet hadde selskapet et overskudd. Situasjonen ville vært riktig ille om selskapet hadde hatt underskudd. Formuesskatten skal betales hvert år. Det å selge ut deler av et familieselskap sitter gjerne langt inne. Det vil dessuten bli veldig dyrt å selge seg ned når selskapet går dårlig, for å kjøpe seg opp igjen når selskapet går godt.

For inntektsårene 2016 og 2017 hadde vi riktignok en regel der formuesskatt for virksomhet som gikk med underskudd kunne utsettes i to år. Denne reglen ble faktisk ikke benyttet av noen. Da kan det hevdes at betaling av formuesskatt ikke er noe problem. En annen mulig forklaring på manglende bruk av denne reglen er at utsettelsen var forholdsvis kort og ikke minst at med den rente som lovgiver fastsatte på forsinket innbetaling – 6 %. Det ble mye billigere å låne pengene i banken.

Utbytteskatten har også økt

Norske skatteregler har lenge «premiert» utenlandske eiere av virksomhet i Norge ved at formuesskatt for selskap skal dekkes av personlige aksjonærer (kun de som er bosatt i Norge) og ikke selskapene selv. I tillegg har forskjellen i beskatning av norske og utenlandske aksjonærer siden 2016 økt ytterligere ved at skattesats på utbytte for norske aksjonærer har økt. I 2015 var satsen på 27 % mens nå er på 31,68 %. Utenlandske eiere kommer derfor stadig bedre ut enn norske eiere. Ingen formuesskatt og lavere utbytteskatt vil være konsekvensene av en skattemotivert utflytning.

Kan føre til færre rike

Skatter har som formål å utjevne forskjeller mellom de rikeste og de som er mindre rike. Med avisoverskrifter der det hevdes at forskjellene mellom rike og mindre rike bare øker, er det vel en tanke å øke formuesskatten inntil forskjellene minsker? Men da blir det spennende å se om forskjellene minker som en følge av økt skattetilgang til staten, eller om det blir økt utflytning slik at det blir færre formuende personer igjen.

Dyrt å bo i Norge

Norge er et godt land å bo i. Men det er et dyrt land å drifte og dermed også et dyrt land å bo i. Det norske skattenivået, når det gjelder inntektsskatt, er verken det høyeste eller laveste når vi sammenligner oss med andre europeiske land. Men Norge er et av få land som fortsatt har formuesskatt og det rammer naturlig nok de rikeste. Heldigvis, for oss som ikke sparer så mye på å flytte ut, er antall rikinger som flytter ut forholdsvis lavt. Men et sted går nok grensen.

Ønsker du en uforpliktende prat om våre advokattjenester?
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.