Fallet i økonomien har vært uten like. Håndtering av koronaviruspandemien gjennom ulike nødvendige smittevernstiltak og sosial distansering har sendt økonomien ut i en uvanlig dyp resesjon.
Når vi forsøker å bli klokere på historiske resesjoner og forstå hvor alvorlige de er, kan vi se på resesjon fra tre perspektiver: dybde, diffusjon og durasjon. Kubene i figuren under illustrerer resesjonens alvorlighetsgrad gjennom de tre perspektivene.
Dybde forteller oss noe om hvor dypt fallet i den økonomiske aktiviteten er. Resesjonen i 2020 er historisk dyp. Hittil har over 30 millioner amerikanere søkt om arbeidsledighetstrygd. Til sammenlikning mistet i underkant av 9 millioner amerikanere jobben under finanskrisen i 2007 til 2009. Den gang varte resesjonen i halvannet år, mens denne resesjonen ikke er over ennå.
Med diffusjon forstår vi hvor bredt resesjonen sprer seg på tvers av næringer, sektorer og regioner. Resesjonen i 2020 har truffet uvanlig bredt sammenliknet med tidligere lavkonjunkturer. De negative økonomiske konsekvensene av nødvendige smittevernstiltak har spredt seg som ild i tørt gress. Ikke bare industrien er påvirket, denne gangen er også tjenestesektoren hardt rammet.
Den siste og mest usikre dimensjonen er durasjon. Det vil si hvor langvarig denne bevegelsen i økonomien blir. Resesjonen i 2020 kan bli en av de korteste resesjonene i historien. Det skyldes at etter det voldsomt bratte fallet så skal det lite til for at aktiviteten tar seg opp igjen og økonomien dermed trer ut av resesjonen. Det betyr imidlertid ikke at alt er bra igjen, for det kan være langt opp igjen til utgangspunktet fra årsskiftet 2019-2020. Og selv om dette kan bli en av de korteste resesjonene, er det for tidlig å spå en ny opptur allerede, basert på objektive data som ledende indekser.