Artikkelserie: Dette er den første artikkelen i vår nye artikkelserie om økonomisk vekst. Følg med på bloggen og i våre sosiale medier for å få med deg alle artiklene!
- Artikkel 2: Økonomisk vekst: Jakten på svarene
- Artikkel 3: Økonomisk vekst: Sjekkliste for et land
- Artikkel 4: Økonomisk vekst: Hva vet vi nå?
Når de beste økonomene blir spurt om hvorfor de begynte å studere økonomi, svarer mange at de ville endre verden. Og om ikke de kunne endre verden, så i hvert fall forstå den. Da er økonomisk vekst helt sentralt, for vekst og framskritt henger sammen.
Nobelprisvinner Robert Lucas har sagt at «når du først har begynt å tenke på økonomisk vekst, er det vanskelig å tenke på noe som helst annet.» (The Economist, 7.10.10). Lucas sier dette fordi det er økonomisk vekst som løfter land ut av fattigdom. Det er økonomisk vekst som forbedrer levestandarden. Det er økonomisk vekst som gjør det mulig med mer medisinske gjennombrudd.
Hvordan?
Økonomisk vekst innebærer at samfunnet får arbeidstimer til disposisjon. Det skjer enten ved at arbeidstimene blir flere eller ved at arbeidstimene blir bedre. Hvis det blir flere arbeidstimer, betyr det at økonomien klarer å rekruttere flere arbeidere eller inspirere dem til å jobbe mer. Hvis arbeidstimene blir bedre, er det fordi innovasjoner har ført til at man jobber smartere. Da har produktiviteten økt.
Fordi det kan være vanskelig å få flere arbeidstimer, skjer veksten oftest ved at arbeidstimene blir bedre. Sagt på en annen måte: økonomisk vekst opptrer ofte gjennom økt produktivitet. Og økt produktivitet kommer fra oppfinnelser og oppdagelser. Dette kan lyde uskyldig og uviktig. Men husk det som Nobelprisvinner Paul Krugman har sagt:
«Productivity isn’t everything, but in the long run it is almost everything.»
Det er nemlig det som gjør at en mor i dag kan si til sin datter med lungebetennelse: «Dette går fint, Kari! Vi har medisiner mot den sykdommen nå.» For bare hundre år siden var lungebetennelse en farlig sykdom som mange døde av.
Ja, det er medisinsk forskning som har levert oppdagelsen. Og, ja, det er produktivitetsforbedringer som gjorde det mulig for samfunnet å overføre arbeidstimer fra jordbruk og industri til medisinsk forskning.
Så det er med oss som med Lucas, når vi begynner å tenke på økonomisk vekst, er det ikke lett å slutte. For eksempel er det ikke uten grunn til at flere tror at økonomisk vekst vil bidra til at verden unngår store klimaproblemer. Til tross for at det finnes dem som mener at økonomisk vekst er uforenlig med grønn vekst, vil økonomer poengtere at skiftet vekk fra å produsere ting til å produsere tjenester nettopp reduserer karbonavtrykket.
Med andre ord kan det grønne skiftet være foranlediget av økonomisk vekst ettersom tjenester som regel har mindre karbonavtrykk enn ting, og fordi det er en type tjenesteleveranse – kunnskap – som skal til for å sikre at vind-, vann- og solkraft etter hvert kan erstatte kull og olje.
Hva er det som gjør at økonomiene innoverer?
Hvilke faktorer ligger bak når samfunnet finner nye måter å organisere seg på, og klarer å øke verdien av det den frambringer? I denne artikkelen skal vi gå i inn i noen av svarene på dette kolossalt viktige spørsmålet: Hva skaper økonomisk vekst?
Topp-3-listen
Dette spørsmålet kunne ha vært delt opp i tre delspørsmål:
- Hva vet vi om faktorer som får land til å begynne å vokse?
- Hvorfor vokser noen land noen ganger veldig fort?
- Hvorfor vokser noen land noen ganger veldig sakte?
Siden disse tre spørsmålene henger sammen, kan de formuleres på mange måter. Det første handler om innovasjon, det andre om revolusjon og det siste om evolusjon.
Her er en topp-3-liste over noen av de aller viktigste spørsmålene i økonomifaget siden andre verdenskrig:
A. «Hvorfor klarer noen land å komme seg ut av fattigdom?»
B. «Hva skapte den industrielle revolusjonen?»
C. «Hva forårsaket Den store depresjonen?»
Ved å smake på spørsmålene A, B og C ser vi likhetstrekk med spørsmålene 1, 2 og 3. Spørsmål A er bare en konkret variant av spørsmål 1. Hvis du kan svare på spørsmål 2, kan du også svare på spørsmål B. Spørsmål 3 og C henger nøye sammen, for under Den store depresjonen var veksten ikke bare lav, den var negativ.
Av dette lærer vi at dette med økonomisk vekst, er noe samfunnsengasjerte tenkere grubler mye på. En økonomis kapasitet bestemmer jo styrken på landets militære forsvar, kvaliteten på landets sykehus og tilstanden til dets veier.
I de neste artiklene i denne artikkelserien begynner vi derfor å pirke borti hva det er som avgjør om et land har stor eller liten økonomisk kapasitet, altså spørsmålene 1 og 2 (A og B) – og så lar vi det tredje spørsmålet ligge til en annen gang. Det har nemlig en god del å gjøre med utnyttelsen av kapasiteten, ikke størrelsen på den.
Få innsikten, rett i innboksen!