Artikkelserie: Dette er den andre artikkelen i vår artikkelserie om økonomisk vekst. Følg med på bloggen og i våre sosiale medier for å få med deg alle artiklene!
- Artikkel 1: Evolusjon, revolusjon og innovasjon: Hva skaper økonomisk vekst?
- Artikkel 3: Økonomisk vekst: Sjekkliste for et land
- Artikkel 4: Økonomisk vekst: Hva vet vi nå?
I forrige artikkel presenterte vi spørsmål knyttet til hva som skaper økonomisk vekst. Her ligger det nemlig mye å gruble over, for innbakt i svarene på disse spørsmålene ligger altså oppskriften på hvordan Japan vokste seg ut av fattigdom og klarte på 50 år det samme som England brukte 150 år på. Her ligger oppskrifter på hvordan vi kan få Bolivia og Sør-Afrika til å blomstre og hvordan å sørge for at Norge klarer seg også etter oljen.
Det som imidlertid er synd, er at alle svarene ikke er funnet ennå. I hvert fall er de ikke funnet på en måte som vi kan kalle oppskrift. I denne artikkelserien skal vi se på hva vi vet og risse konturene av hva vi ennå ikke vet.
Vi skal ikke her ta dem for oss, kulepunkt etter kulepunkt. I stedet skal vi lage en historie som starter ut med den industrielle revolusjonen, og så diskutere og resonnere oss fram til noen kjennetegn ved det som bidrar til økonomisk vekst. Hovedfokuset her er å begynne å få en idé om hva som må ligge til rette for at økonomien skal ha gode vekstvilkår. La oss starte med økonomisk historie.
Hvor skulle den industrielle revolusjon finne sted?
Professor Brad DeLong ved University of California, Berkeley forteller gjerne følgende historie for å forklare sine studenter hvor overraskende det egentlig var at det ble England som stod vertskap for den industrielle revolusjonen.
Tenk deg at du stod i verden i år 1000, og noen fortalte deg at om 770 år skulle det finne sted en industriell revolusjon. Hvor ville du da tro den skulle finne sted? Du ville svare Kina. For Kina var verdensledende på teknologi i år 1000. De hadde kompass, vannklokker, astronomi og en rekke avanserte kunnskapsområder. De lå helt i tet. Men Kina somlet bort lederskapet på grunn av dårlige herskere.
Tenk deg så at du stod i verden 400 år senere, på begynnelsen av 1400-tallet, og fikk samme spørsmål. Da ville du – som informert person – trolig ha svart Nord-Italia. På det tidspunkt boblet det opp ideer i raskt tempo i Nord-Italia. De førte an i verdensutviklingen, og dette foregikk i så høyt tempo at fenomenet i etterkant har blitt gitt navnet «renessansen», altså gjenfødelsen. Firenze viste verden hvordan handel og kunst kunne gå sammen. Medici-familien var førende i finans, og bidro til å skape en heftig vekst i kunnskapsutviklingen.
Spol så ytterligere 200 år fram, og du er på 1600-tallet. Da ville svaret trolig ha vært Nederland. Der fantes de beste skipene og de ledende handelssjøfolkene. Amsterdam var en viktig havn.
Først på begynnelsen av 1700-tallet ville du kanskje kunne fristes til å svare England på spørsmålet om hvilket sted som ville være vertskap for den industrielle revolusjon, og da kun 70 år senere. Så usannsynlig var egentlig Englands reise fra å være langt bak til å bli verdens førende nasjon.
Den industrielle revolusjon: Damplokomotivetkom til Norge på 1850-tallet.
Hva forårsaket den industrielle revolusjon?
Hvordan kan det ha seg at England først kom i ledende posisjon så sent? Dette er svært hett tema, og økonomisk historikere er ikke enige i hvilke forutsetninger som banet veien for England. Mye står på spill, for vi skjønner at hvis vi kan forstå hva som skapte den industrielle revolusjonen, har vi kommet et godt stykke på vei til å forstå økonomisk vekst.
Noen peker på politiske forhold, andre på kulturelle; atter andre på geografiske. Det har blitt nevnt at England gikk tom for trær og tømmer, og i desperasjon måtte tenke annerledes. Det har blitt pekt på den muligheten en rik person i England hadde for å bli tatt opp i eliten sammenliknet med sjansene på kontinentet. I England ville du ha en sjanse til å kunne komme inn i det gode selskap uten å være født inn i det mens forholdene på kontinentet var preget av arvet aristokrati. Dermed kan vi si at England var et gryende meritokrati.
Historikere har også pekt på at det i England på denne tiden hadde vokst fram en kultur for å fikle med små innovasjoner, altså at nysgjerrighet nærmest var et kjennetegn for mange virksomheter. I studier har det blitt trukket fram at samfunnssystemet var relativt liberalt, og ikke minst at likhet for loven var lengre framme enn andre steder. Du eide dine egne triumfer. Ingen maktperson kunne stjele fruktene av dine ideer.
Fordelaktige kjennetegn
Hvis vi likevel skal trekke ut flere viktige punkter, kan vi gå til en av de historikerne som i vår tid regnes som en autoritet på spørsmålet, David Landes. Han skrev i 1998 boken «The wealth and poverty of nations: Why some are so rich and some are so poor» at England hadde flere fordelaktige kjennetegn. I den peker han på en rekke faktorer:
- Det fantes et forretningsvennlig klima
- Individet hadde ansvar for seg selv og samtidig mulighet til å utnytte det
- Det var politisk frihet
- Det var religionsfrihet
- England hadde en middelklasse med en etterspørsel som andre ønsket å levere til
Ta det første. Landes forteller (s. 215) at mens den franske konge hadde bygget noen få hovedveier for kongen – like mye for å sikre kontroll over landet som for å stimulere handel – hadde britene bygd private veier for business. Langs dem var det små vertshus hvor handelsreisende kunne spise og sove. Disse veiene, skriver Landes, økte vekst og spesialisering. På punkt to utdyper Landes at mens andre land hadde leilendinger og hierarkiske strukturer, hadde England kommersielt orienterte individer som var villige til å droppe sedvane for profittmuligheter.
Om middelklassens betydning siterer Landes markien av Biencourt som skrev at «Engelskmenn var smarte, for de lagde ting for folket i stedet for å lage dem til de rike». Landes poengterer at den inntekten salg til folk genererte, representerte «et mulighetenes vindu» for teknologisk endring. Om frihetens betydning skriver Landes at den ikke nødvendigvis var direkte medvirkende, men i hvert fall indirekte. Den lokket til seg utlendinger som var på flukt eller som søkte muligheter. Han nevner vevere fra Nederland, jøder, handelsmenn og hugenotter. Disse brakte med seg kunnskaper som raskt spredte seg.
Av alle disse punktene – og av det at de spenner så vidt – ser vi at det ikke er noen enighet om dette. Noen har til og med gått så langt som å si at det egentlig ikke var noen brå revolusjon, snarere en evolusjon. De sier det fordi det som var nytt, var begrenset til små bransjer, som bomullsbehandling og klesproduksjon, og til noen få oppfinnelser knyttet til damp og tekstiler. Imidlertid er de fleste historikere ganske enige om at det var en revolusjon og at den fant sted i England.
Når vi imidlertid ser nærmere på punktene til Landes, ser vi at de ikke akkurat kan kalles en oppskrift. Vi kan ikke ta disse punktene og skape en industriell revolusjon i Bolivia eller en nano-revolusjon i Canada. Punktene er vage og ulne. Og da står vi ved terskelen til en tøff erkjennelse: Det som skapte den industrielle revolusjon – og som skaper suksess for land generelt – det er ikke så lett å skrive ned i en liste.
I neste artikkel vil vi snakke mer om hva som skaper suksess for et land. Følg med på vår blogg!
Få innsikten, rett i innboksen!