Hva hvis arveavgiften kommer tilbake?

Sittende regjering fjernet i 2014 arveavgiften, men det er langt fra alle som føler seg trygge på at den er borte for alltid. Arbeiderpartiet er blant dem som ønsker avgiften velkommen tilbake, og et regjeringsskifte i 2017 kan ikke utelukkes. Dette tilsier at man i det minste bør vurdere om aksjer, eiendom ol. skal overføres til barn allerede nå. 

Det kan være flere gode grunner til at barn skal få overført verdier. Det kan f.eks hende at barna har behov for økonomisk støtte, at foreldrene ønsker en læringsprosess for barna ved å inkludere dem i driften/styret, eller for å spre formuesskatten.

Hovedfokuset vil her være gaveoverføringer av hensyn til arveavgift, og før man i det hele tatt vurderer dette, skal man være sikker på at man virkelig ønsker å gi gaven. Husk at en gave som er gitt, ikke kan kreves tilbake på et senere tidspunkt. Dette gjelder selv om gavemottaker er egne barn.

Svært mange har lagt størstedelen av verdiene sine inn i et investeringsselskap, og det vil da være gaveoverføring av aksjer i dette selskapet som er mest aktuelt. Dersom mulighet for å spare fremtidig arveavgift er hovedmotivasjonen for gaveoverføringen, er det grunn til å anta at giver ønsker å beholde kontrollen i selskapet også etter overføringen. Den mest praktiske måten å oppnå dette på, er å gjøre om aksjene i selskapet til A- og B-aksjer. A-aksjene beholder styringsretten, mens både A- og B-aksjene har utbytterett *. B-aksjene kan deretter gis til barna.


*Hvorfor er det viktig at B-aksjene har utbytterett

Ved en eventuell gjeninnføring av arveavgift er det grunn til å tro at bestemmelsen om når det utløses plikt til å betale avgift videreføres. Det fulgte av de tidligere reglene at arveavgift ble utløst den dagen rådigheten til de arvede midler (evt det man for øvrig hadde mottatt) gikk over til arving/gavemottaker. For aksjer anså man at rådigheten gikk over den dagen man overtok de «vesentligste eierbeføyelser», og dette vil være styringsrett og rett på utbytte. Når styringsretten ikke overføres til barna, blir det derfor avgjørende at aksjene får utbytterett.

 

En endring til to aksjeklasser gjennomføres ved en vedtektsendring i selskapet og utløser ingen form for skatt. I god tid før et eventuelt regjeringsskifte kan man derfor lage A- og B-aksjer, uten at eierskapet endrer seg. Aksjene kan man selv beholde inntil et eventuelt regjeringsskifte er bekreftet. Dersom det gjennom valgkampen har fremkommet opplysninger som tilsier en gjeninnføring av arveavgiften, kan deretter alle eller noen av B-aksjene overføres til barna. Dette bør gjøres i forkant av at forslaget til statsbudsjett fremlegges, da slike avgifter har en tendens til å få virkning fra dagen for fremleggelse av slikt forslag.

B-aksjene må som nevnt ha utbytterett, men det anbefales at det i vedtektene åpnes for en løsning der det kan besluttes ulikt utbytte på A- og B-aksjene. På den måten vil giver også etter gaveoverføring kunne ta et utbytte til seg selv, uten at barna nødvendigvis samtidig mottar like mye på hver aksje. Det er likevel viktig at det faktisk besluttes noen utbytter på B-aksjene, for å unngå at avgiftsmyndighetene senere påstår at B-aksjene i realiteten ikke har hatt utbytterett.

Hvor mange aksjer bør overføres?

For å spare mest mulig arveavgift er det gunstig å overføre flest mulig aksjer til barna. Det er fullt mulig å kun ha én A-aksje og f.eks 999 B-aksjer, men ettersom barna skal ha utbytterett anbefales det å finne en fordelingsnøkkel som man ved de fleste utbytteutdelinger er komfortabel med. Sier vedtektene at ulikt utbytte er mulig, kan giver likevel med ujevne mellomrom beslutte større utbytter bare til seg selv, og for øvrig beslutte like mye til alle.

Det er videre viktig å være klar over at overføring av mer enn 1/3 av aksjene, vil kunne sette B-aksjonærene i stand til å hindre visse beslutninger i selskapet. Enkelte beslutninger krever to tredjedeler både av avgitte stemmer (hvilket kun A-aksjer har) på generalforsamling, men også tilslutning fra to tredjedeler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen (og dette inkluderer B-aksjene). B-aksjene vil derfor ved såkalte negativt flertall (mer enn en tredjedel sier nei) kunne sette sperrer først og fremst for beslutninger som krever vedtektsendringer. Dette vil f.eks være endring av aksjekapital, fusjon/fisjon og oppløsning av selskapet, men også enkelte andre mindre beslutninger. Dersom det er viktig å hindre at barna kan sette en stopper for slike vedtektsendringer, må man sørge for selv å beholde to tredjedeler av aksjene. Dersom man ikke er redd for at barna skal være uenige i denne type beslutninger, vil det være A-aksjene og styret som for øvrig bestemmer hva som skal skje. Da kan man i prinsippet overføre alle aksjene unntatt én A-aksje.

Når eierskap fordeles på flere familiemedlemmer, anbefales det å vurdere en aksjonæravtale som minimum regulerer utbytterett (f.eks at det minimum skal tas utbytte til dekning av utbytte- og formuesskatt), hvem som skal kunne være aksjonærer i selskapet (skal f.eks samboer/ektefelle kunne arve aksjene?), rett til å sitte i styret, uttreden osv. 

Formuesskatt

En annen grunn til å vurdere overføring av aksjer til barn, vil som nevnt kunne være den reduksjon i formuesskatt dette vil kunne innebære. En spredning av formuen/ligningsverdien vil kunne bety redusert formuesskatt for familien sett under ett, dersom barna ikke utnytter sine fribeløp. Ofte har barn i etableringsfasen negativ formue, og desto mer skatt vil kunne spares.

Ønsker du mer innsikt? Vi anbefaler denne artikkelen.