Tyskland og Kina – et vennskap på randen?

Skrevet av Christian Lie

Globaliseringsprosessen de siste tretti årene ble drevet av gjensidig utnyttelse av komparative fortrinn og lavere produksjonskostnader i samarbeidende land. De 3-4 siste årene har handelskrig, pandemi, krig i Ukraina og økt spenningsnivå mellom øst og vest utløst et markant skifte. I dag handler det mer om å redusere risiko i forsyningskjeder, flytte produksjon nærmere eller til geopolitisk allierte. Et eksempel er signaler om et skifte i den tyske regjeringens Kina-strategi.

Mens Angela Merkels linje var å utvikle et fruktbart gjensidig økonomisk samarbeid med Kina, er den tyske regjeringen nå i gang med å utarbeide nye strategiske retningslinjer.

Fra strategisk partner til strategisk konkurrent

Stadig flere politikere og til og med enkelte næringslivsledere peker på at Kina nå er en strategisk konkurrent, ideologisk motstander og en geopolitisk trussel. Bekymringen er, i kjølvannet av landets feilslåtte avhengighet av russisk energi, at landet også er for økonomisk avhengig av Kina. En interesseorganisasjon for tysk industri stemplet allerede i 2019 Kina som «systemisk konkurrent», som følge av kinesernes «Made in China 2025»-strategi. Interesseorganisasjonen mente den baserte seg på konkurransevridende subsidier og proteksjonisme. Mens regjeringen under Merkels ledelse i 2013 beskrev Kina som en strategisk partner, beskriver dagens regjering Kina som en systemisk konkurrent.

Vil møte motstand

De nye politiske retningslinjene vil sannsynligvis medføre mindre statlig støtte til tyske virksomheter som vil etablere seg i det kinesiske markedet. Det vil heller oppfordre til revurdering. Det er ventet solid motstand fra næringslivet. Tyskland eksporterer nesten like mye til Kina som til USA. Før pandemien ble en av tre tyskproduserte biler solgt i Kina. Bedriftenes motvilje til å endre retning vil trolig også forsterkes av de nåværende store økonomiske utfordringene.

Tysk eksport til Kina

Menneskerettigheter på agendaen

Det er også andre årsaker til at den mer vennligsinnede og økonomisk opportunistiske holdningen til Kina er i ferd med å snu. I diskusjoner knyttet til Kina i Bundestagen er antatte brudd på menneskerettigheter og demokratiske verdier sentrale. En mindre vennligsinnet tysk tone mot Kina vil samtidig være bedre i samsvar med den politiske retningen i flere land i Europa. Europakommisjonen frøs i 2021 ratifiseringsprosessen knyttet til en gjensidig investeringsavtale med Kina. Årsaken var menneskerettighetsbruddene i Xinjiang. Kort tid senere ble det innført en tysk lovgivning som forplikter tyske selskaper til å sikre at deres underleverandører ikke bryter menneskerettigheter. Sistnevnte skyldtes blant annet bekymringer knyttet til at selskaper som Volkswagen, BMW og Puma hadde samarbeidspartnere i Xinjiang.

Økt geopolitisk spenning

Russlands angrep på Ukraina har endret opinionen ytterligere i Tyskland. En sentral utenriksdiplomat uttalte at «vi tyskere våknet opp en dag og fant ut at vi er avhengige av USA for sikkerhet, Russland for energi og Kina for økonomisk vekst». To av tre tyske velgere gav, i en nylig spørreundersøkelse, uttrykk for at de var villige til å betale en økonomisk pris for å gjøre landet mindre avhengig av Russland og Kina. Også tysk næringsliv har blitt påvirket av krigen og kinesernes «partiske nøytralitet». Ikke bare fordi mange gikk på store tap da de måtte stenge ned sine russiske aktiviteter, men også fordi et scenario der Kina angriper Taiwan vil kunne få enda større konsekvenser. Blant annet fordi Taiwan produserer rundt 90 prosent av verdens høyteknologiske databrikker. Fra politisk hold ble den endrede holdningen til Kina uttrykt ved at forbundskansler Scholz besøkte Japan som første land på sin rundreise i Asia. Det var et klart brudd på Merkels linje med å besøke Kina først. Scholz har også kritisert tysk næringsliv for å være for avhengig av Kina og oppfordret til å utvide forsyningskjedene til andre land.

Et økonomisk diversifiseringsbehov

Tysklands nye Kina-strategi går i retning av å støtte en gryende konsensus i offentlig og privat sektor om at landet ikke kan legge alle sine økonomiske egg i en Kina-kurv. Hvor raskt relasjonen mellom Tyskland og Kina endres vil avhenge av dragkampen mellom dem som prioriterer verdier og strategisk uavhengighet, og dem som vil beholde fokus på vekst og lønnsomhet. Motstanden hos sistnevnte gruppe bør ikke undervurderes. Den tyske utenriksministeren skal nylig ha spurt noen av de største tyske selskapene med betydelig omsetning i Kina, om det ville være mulig for dem å bli fullstendig uavhengige av Kina innen få år. Svaret skal ifølge informerte kilder ha vært en trussel om å gjøre sine selskaper enda mer «kinesiske» dersom politikerne blandet seg for mye inn. De tyske selskapene advarte regjerningen mot å skade samarbeidsklimaet og relasjonen mellom landene, ettersom næringslivet allerede hadde store nok utfordringer knyttet til den krevende energisituasjonen.

Scholz’ besøk i Japan skal ha gitt tyske politikere inspirasjon til å lære av måten Japan håndterer sine anstrengte relasjoner til Kina. Landet innførte i mai i år en økonomisk sikkerhetslovgivning for å sikre sine forsyningskjeder og teknologiske forsprang i lys av stadig mer intensiv konkurranse og geopolitisk usikkerhet relatert til Kina.

Hvilke konsekvenser kan dette få?

Tendenser til et dårligere økonomisk samarbeidsklima mellom øst og vest underbygger forventninger om at globaliseringsprosesser er i ferd med å bremse opp. De siste tretti årene har den kinesiske økonomiens kraftige fremgang, kombinert med lavere produksjonskostnader enn i vestlige land, bidratt til gjensidig lønnsomhet, god økonomisk vekst og lav inflasjon. Økonomiske, demografiske og geopolitiske krefter taler for at denne symbiosen kan ha nådd et toppunkt. Isolert sett taler det for at verdensøkonomien de neste årene vil preges av et noe lavere strukturelt vekstnivå og et generelt høyere eller mer varierende prisnivå enn vi har vært vant til.

For næringslivet og finansmarkedene kan konsekvensene bli enda større forskjeller mellom vinnere og tapere, og mindre hjelp til de svakeste fra støttende sentralbanker. Dette kan gi større muligheter for å bruke kunnskap, nettverk og erfaring til å skape avkastning. Med andre ord et markedsklima godt egnet for de flinkeste aktive forvalterne i børsnoterte og spesielt private markeder.

Denne kommentaren er basert på en artikkel om forholdet mellom Tyskland og Kina fra Gavekal Research, «Germany and China: The End Of The Affair» datert 12. august 2022.

 

 

Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss