Foto: Christie’s
Dirk Boll ble født i Kassel, Tyskland, hjembyen til den prestisjebetonte Documenta-utstillingen. Dette påvirket han allerede fra en tidlig alder til å fatte en sterk interesse for kunst. Nå sitter han som President for Christie’s EMERI – Europa, Midtøsten, Russland og India.
Av Erica Mathiesen
Denne artikkelen stod i Formuemagasinet 2020 og er en del av en serie der vi spurte sentrale aktører på kunstscenen «What’s next?». Dette er svaret fra Dirk Boll.
Nedstengingen har vært mye strengere her i London enn i Skandinavia, så vi har flyttet mye av vår daglige drift digitalt. Men i Christie’s har vi prøvd så godt vi kan å holde på den klassiske kunstauksjonen, hvor interaksjonen mellom menneskene i rommet er noe av det viktigste. Når det er sagt, så ser vi for oss at i 2021 vil 50 prosent av våre salg foregå digitalt. Dette gjelder selvfølgelig hovedsakelig for det lavere prissegmentet, og varierer noe innenfor hvilket segment man samler. Visse objekter er ikke like lett å selge over nett, som for eksempel antikviteter, mens andre objekter, som merkevarer, alt fra Picasso-keramikk til håndvesker, er lettere, fordi dette allerede har en globalisert pengeverdi.
Les hva som er What’s Next for kunstneren Ida Ekblad
Digitale kjøp vil fortsette
En av de største trendene fremover vil bli at mennesker som har lært seg å kjøpe kunst digitalt, vil fortsette å gjøre det. En viss andel av businessen vil gå tilbake sånn den en gang var, folk vil gå tilbake til salgsrom, messer og utstillinger. Men jeg tror at en viss andel av kjøperne vil forbli på nett. Og jeg tror faktisk at det er de som ikke pleide å kjøpe over nett før, for eksempel eldre mennesker, som er de som kommer til å fortsette å kjøpe online.
Digitaliseringen blir essensielt
Digitaliseringen av kunstbransjen kommer til å bli essensielt for alt vi gjør. For oss er noe av det viktigste den digitale analysen som gjøres av objekter vi får inn, før våre spesialister vurderer dem. Datamaskiner forstår selvfølgelig ikke kunst, men de kan kombinere data og sammenligne, og gi deg en detaljert rapport. Dette gir en større forståelse av proveniensen til verket. Har verket tidligere vært privateid eller i museumssamlinger? Hva har det blitt solgt for før? I hvilke gallerier har det blitt vist? Hva har tidligere prispunkt vært på auksjon, osv. Vi kan ta velinformerte avgjørelser med denne typen bakgrunnsarbeid, selv om vi alltid setter den menneskelige vurdering høyest. Vi bruker også mye dataanalyse når det kommer til markedsføring. Hvor skal man bruke pengene sine når det kommer til markedsføring? Dette gjør vi ved å analysere hvor folk kommer til oss fra. Hvor kommer budene fra? Hvem er menneskene som besøker vår nettside? Hva samler de? Hva er kjøpstrenden? Det finnes ingen grenser for hva vi kan finne ut gjennom digitaliseringen.
Det dyreste objektet som har blitt solgt hos Christie’s over nett i løpet av denne Covid-19-perioden lå på 2,6 millioner dollar og var en diamant. Det dyreste kunstverket vi har solgt over nett, var et moderne britisk verk som gikk for rett over to millioner pund.
Les hva som er What’s Next for Stein Olav Henrichsen, direktør for Munch
Vi har et ansvar
Ideelt sett kan man si at kunstmarkedet presenterer interessant kunst likegyldig hvem som har laget den. Det spiller ingen rolle om det er en mannlig, kvinnelig, homofil, heterofil, hvit eller svart kunstner. Jeg tror at gjennom denne krisen vi nå gjennomgår, så har alle forstått, i hvert fall de største aktørene, at vi har et visst ansvar. Førstehåndsmarkedet har det beste verktøyet for å påta seg dette ansvaret. På et galleri har man større frihet til å presentere det man synes er interessant. Men på andrehåndsmarkedet, som på et auksjonshus, må vi også presentere arbeider som ikke nødvendigvis stilles ut i hovedsalen på MOMA. Dette er et ansvar, men også en utfordring. Vi bruker ofte unnskyldningen om at andrehåndsmarkedet kun responderer på etterspørsel, noe som jo er sant, men dette er bare en unnskyldning.
En pågående prosess
Det er mye dårlig skjult PR rundt dette temaet, så å selge noe bare fordi det er fra en afrikansk-amerikansk, homofil eller kvinnelig kunstner er ikke bra nok. Vi må kunne vise til at dette er en pågående tankeprosess, ikke et markedsføringstriks. Vi skal selge kunst fordi vi ikke kan krangle på kvaliteten av arbeidene, ikke fordi vi skal fylle noen form for kvote. Det er absolutt ingen grunn til at en mannlig kunstner skal være bedre enn en kvinnelig kunstner. Men det tar tid før endringer skjer.
Covid-19 vil definere kunstmarkedet i årene fremover
Vi kommer til å se langtidseffekten av Covid-19 i stor grad i kunstmarkedet, og dette viruset vil definere hvordan kunstmarkedet utvikler seg de neste fire til fem årene. Nøkkelgruppen av våre kunder er i 50- og 60-årene. Denne aldersgruppen er veldig klar over risikoen de står overfor, og hvor forsterket denne risikoen blir for eksempel i en messehall. Det samme gjelder for auksjonshus og gallerier. Er det verdt risikoen for å bli smittet ved å gå på en utstilling i London på Nasjonalgalleriet? Ja, kanskje. Er det verdt risikoen å bli smittet av viruset ved å besøke Art Basel Miami? Definitivt ikke.