ESG måling Formuesforvaltning

ESG-målinger: Himmel eller helvete?

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv, onsdag 24. april 2019.

Redaktøren i Journal of Environmental Investing, Cary Krosinsky, kaller ESG-systemet for «vill vest». I en spesialutgave av fagtidsskriftet bemerker gjesteredaktørene Todd Cort og Daniel Esty, som underviser i bærekraft ved Yale School of Management, at det er en del frustrasjon knyttet til ESG:

«Vi hører igjen og igjen at det er frustrasjon knyttet til dagens ESG-ratinger. Frustrasjon fra selskaper som må fylle ut spørreundersøkelse etter spørreundersøkelse (…) Frustrasjon fra fondsforvaltere som ser mangel på samsvar mellom ESG-analytikerne (…) Frustrasjon blant kapitaleierne som må jobbe seg gjennom et virvar av ESG-ratinger (…) Frustrasjon i samfunnet og blant politikere som håper på et skift mot bærekraftige investeringer som kan forbedre både lønnsomhet og verden».

I samme tidsskrift reiser Stephanie Mooij det grunnleggende spørsmålet om ESG-industrien er synd eller dyd i artikkelen «The ESG Rating and Ranking Industry: Vice or Virtue in the Adoption of Responsible Investment?». Artikkelen var en del av Mooijs doktorgrad ved University of Oxford i 2018.

«Omfanget av initiativer og mangel på konvergens reiser spørsmålet om ESG-industriens kostnader oppveier dens fordeler (…) Artikkelen konkluderer med at rapporteringstrøtthet, mangel på konvergens og tidvis dårlig informasjonskvalitet i kombinasjon med fravær av transparens har bidratt til at ESG-industrien er mer en synd enn en dyd i adopsjonen av bærekraftig investeringsvirksomhet», skriver Mooij.

Antall ESG-aktører har eksplodert

Den ferske Oxford-doktorens ordbruk minner en litt om uttrykket «veien til helvete er brolagt med gode intensjoner», et uttrykk som stammer fra middelalderens Europa og først formulert av den franske munken Bernard av Clairvaux (1090-1153). Fordi akademias forståelse av ESG er så himmelvidt unna ESG slik finansbransjen omtaler den, la oss se litt på bakgrunnen for akademias kritikk mot ESG-industrien.

Utvikling i antall aktører i ESG-industrien:


Kilde: Stephanie Mooij, doktorgrad og artikkel i Journal of Environmental Investing 8, No. 1 (2017), «The ESG Rating and Ranking Industry: Vice or Virtue in the Adoption of Responsible Investment?».

Figuren viser utviklingen i antall aktører som jobber med ESG. De siste tiårene har antall ESG-initiativer grodd opp som paddehatter. Bare omfanget av ESG-tilbydere og et begrep som «ESG-industrien» burde gjøre den bevisste kapitaleier skeptisk. Har vi med en bransje å gjøre som egentlig setter egen profitt foran et ønske om å gjøre verden til et bedre sted, et ønske om å selge ESG-ratinger uten dokumenterbar verdi?

«I noen tilfeller, som med Dow Jones Sustainable Investing, kan selskaper betale 500.000 kroner til ESG-analytikerne i DJSI for å finne ut hvordan de kan bedre ESG-skåren sin. Selv om dette er en smart måte å tjene penger på, hjelper det ikke troverdigheten til DJSI», skriver Mooij.

Kan være villedende

Professor Aron Chatterji skrev sammen med tre andre forfattere artikkelen «Do ratings of firms converge? Implications for managers, investors and strategy researchers», som ble publisert i 2015 i Strategic Management Journal. Der kom de med flere dårlige nyheter. På grunn av sprik i definisjoner og målemetoder fant Chatterji m.fl (2015) at ESG-ratingene kan være villedende:

«Vi mener at disse resultatene bør føre til at beslutningstakere, investorer og akademikere må overveie grundig hva disse ratingene fanger opp og hvordan de bør brukes. Hvis ratingene er verdiløse, vet ikke investorer hvilke selskaper som er mest bærekraftige og billioner av dollar feilallokeres (…) Den lave konvergensen og gyldigheten som vi dokumenterer, betyr at tidligere akademiske studier som bruker disse ESG-ratingene, bør revurderes».

– Basert på bakvendtland

ESG er med andre ord et rot, ikke helt ulikt det synet som møter en i godtehyllen på supermarkedet hvor den ene sukkertøyprodusenten kjemper mot den andre om barnas oppmerksomhet. Hvordan havnet vi i uføret? Redaktør Krosinsky i Journal of Environmental Investing forsøker seg på et svar:

«Man kan faktisk si at hele ESG-systemet er basert på bakvendtland. I stedet for å bygge ESG-databaser og så forsøke å finne ut hvordan man kan bruke dem, la oss i stedet…

  1. …finne ut hvilke utfall vi ønsker, og så…
  2. …definere hvilke strategier vi må iverksette, og til slutt…
  3. …fastslå hva slags data vi trenger for å fastslå om vi lykkes».

Oxford-doktor Mooij mener ESG-industrien må gå gjennom en modningsfase. Og på veien mot denne modningsfasen er det viktig at kritikk mot dagens ESG-system og -produkter ikke møtes med stigmatisering, benektelse, avvisning og distraksjon, men et ektefølt ønske om å søke sannhet mot en bedre verden.

Ønsker du en uforpliktende prat om våre forvaltningstjenester?
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.