Fem fordeler med ektepakt 

Vet du hva som skjer med verdiene dine hvis du blir skilt?  Med en ektepakt kan du og ektefellen din bestemme hva som skal være særeie og unntas fra deling ved en eventuell skilsmisse eller hvis en av dere dør. Her svarer vi på vanlige spørsmål og gir fem gode grunner til hvorfor du bør ha ektepakt. 

I underkant av 20.000 par giftet seg i Norge i 2023, ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kun en mindre andel av disse opprettet en ektepakt. Samme år var det omtrent 8500 par som skilte seg. Tallene viser at langt flere bør opprette ektepakt ved inngåelse av ekteskapet. 

Les også: Hva skjer med pensjonen ved skilsmisse?

Hva sier ekteskapslovens regler? 

Når et giftemål inngås, vil ekteskapsloven regulere det økonomiske forholdet mellom de to ektefellene. Hovedregelen i loven er at ved skilsmisse eller død, skal ektefellene likedele de verdiene hver av dem eier, uavhengig av eierskap. Dette kalles felleseie, og er det motsatte av særeie der ektefellene kan holde eiendeler utenfor deling. Felleseie sier ingenting om eierskapet til de enkelte eiendelene, den er kun en verdidelingsregel som betyr at den av ektefellene som eier mest vil måtte dele større verdier med den andre, som eier mindre.  

Det finnes unntak fra hovedregelen om likedeling, der hver av partene kan holde verdier utenfor en slik likedeling. Disse unntakene er skjevdeling (som må kreves og dokumenteres) eller særeie som må avtales ved ektepakt.  

Hva er en ektepakt? 

En ektepakt er en juridisk bindende avtale om formuesordningen mellom ektefeller. I den kan det avtales en alternativ delingsordning ved skilsmisse eller dødsfall enn det ekteskapsloven legger opp til. Ønsker ektefellene å holde noe utenfor en likedeling, kan det avtales særeie. Dette kan for eksempel være aktuelt for boliger, biler, aksjer eller andre eiendeler som dere eide før dere giftet dere, eller som dere har fått gjennom arv eller gave under ekteskapet. Da vil også avkastningen av disse verdiene være særeie. Formålet med avtalen er å tydeliggjøre hvem som skal beholde hva, og forenkle den økonomiske håndteringen ved en deling.  

Det er strenge formkrav til ektepakt. For at den skal være gyldig må avtalen opprettes skriftlig og signeres sammen med to vitner. Ektepakten kan tinglyses i Ektepaktregisteret for å få rettsvern. Det anbefaler vi blant annet for å hindre at den andre ektefellens kreditor tar beslag i eiendeler og verdier.  

Hva kan en ektepakt inneholde? 

I en ektepakt kan ektefeller bestemme hvilke eiendeler og verdier som skal være særeie og som dermed ikke deles ved skilsmisse eller dødsfall, og det er mange løsninger som kan avtales. For eksempel: 

• Fullt særeie, der alle eiendeler og verdier den enkelte ektefelle eier eller kommer til å eie skal holdes utenfor en deling (da skal ingenting deles likt).
• Delvis særeie, der ektefeller spesifiserer hvilke eiendeler og verdier som ikke skal deles. Resten vil være felleseie som skal deles likt.  Dette kan gjelde både for verdier de eier, og som de kommer til å eie i fremtiden. Delvis særeie kan også avtales som brøkdelssæreie.
• «Skilsmissesæreie», der partene avtaler særeie så lenge de er i live, felleseie ved død. Det kan også avtales at dette bare gjelder ved den ene partens bortgang, mens særeiet videreføres hvis den andre dør først.  
• Tidsbegrenset særeie som gjør at særeiet gjøres om til felleseie på et gitt tidspunkt.
• Uskifte med særeie, der lengstlevende kan ta førstavdødes særeieverdier inn i uskifteboet slik at deling utsettes til lengstlevende dør. Er det særkullsbarn inne i bildet, må disse samtykke til uskifte. 

Når bør ektefeller opprette en ektepakt? 

En ektepakt vil være nødvendig for dem som vil overføre verdier fra felleseie til særeie, eller omvendt. Det er særlig viktig med ektepakt hvis en av partene eier betydelige verdier som ikke bør likedeles eller hvis spesifikke økonomiske forhold må reguleres, som arv og gaver.  

Det er ikke mulig å spesifisere at en viss gjeld skal være særeie i en ektepakt, men hvis gjelden er knyttet til en særeieeiendel, skal den som er eier også beholde gjelden og kan som hovedregel ikke trekke den inn i delingsoppgjøret.  

Erfaringsmessig kan det også oppstå betydelige konflikter rundt skjevdelingskrav, som følge av strenge vilkår i loven. Derfor er det lurt å avtale i en ektepakt at alle eller deler av disse skjevdelingsverdiene skal være særeie som dermed holdes utenfor en deling. Alternativt kan dere bli enige om at ingen skal kunne kreve skjevdeling, slik at dere har forutsigbarhet rundt hvordan en eventuell deling vil bli.  

Kan en ektepakt endres i ettertid? 

Det er mulig å endre en ektepakt i ettertid. Dette kan enten gjøres ved å lage en ny ektepakt som erstatter den forrige i sin helhet, eller ved å endre og supplerer den eksisterende. For å gjøre en endring må begge parter være enige, og opprette en ny ektepakt som tydelig spesifiserer de nye vilkårene. Dette kan være for å tilpasse seg endrede økonomiske forhold eller livssituasjoner. Det er svært viktig å gjøre endringen formelt riktig for at ektepakten skal være gyldig, samtidig som vi anbefaler at den tinglyses i Ektepaktregisteret for å sikre rettsvern. 

Hvordan skrives en ektepakt? 

Det kan være en god idé å få hjelp av en spesialist for å sikre at ektepakten oppfyller alle formelle krav og er korrekt formulert etter ditt behov. For at en ektepakt skal være juridisk gyldig må den: 

• Opprettes skriftlig.
• Dateres og undertegnes av begge ektefeller.
• Dateres og undertegnes av to vitner mens begge ektefellene er til stede.
• Tinglyses i Ektepaktregisteret for å få rettsvern overfor f.eks. kreditorer (men den vil uansett være gyldig ektefellene imellom). 

Formues advokater kan bistå med å skrive ektepakt, ta kontakt med oss her.

Kan det være usikkerhet rundt ektepaktens formål? 

Mange tror ektepakt kun er nødvendig for de som allerede har betydelige eiendeler. I virkeligheten er det like viktig for å beskytte seg mot den andres kreditorer og for å tydeliggjøre økonomiske forventninger. En annen misforståelse er at en ektepakt signaliserer mangel på tillit og at man ikke har tro på at ekteskapet kommer til å vare. Tvert imot er det ofte et forebyggende tiltak for å håndtere de økonomiske aspektene av ekteskapet på en klar og forutsigbar måte. 

En ektepakt signaliserer ikke at man ikke har tro på at ekteskapet kommer til å vare, men er  et forebyggende tiltak for å håndtere de økonomiske aspektene av ekteskapet. Likevel er det få norske par som velger å lage en ektepakt.

Fem fordeler med å skrive en ektepakt: 

1) Bestemme hvordan eiendeler og verdier skal deles 

Med en ektepakt kan dere som ektefeller beslutte nøyaktig hvordan eiendeler og verdier, som for eksempel eiendommer, skal deles – eventuelt hvilke som skal være felleseie som likedeles, og hvilke som skal være særeie og holdes utenfor en deling. Dette gjør at dere kan skreddersy en løsning som passer akkurat dere, i stedet for å følge den løsningen som ekteskapsloven gir. 

2) Skape klarhet rundt gaver eller arv med vilkår om særeie 

Det er ikke uvanlig at ektefeller får en eiendom eller eiendel i gave eller arv med vilkår om at den skal være særeie. Hvis denne byttes ut eller blandes med annen eiendel, kan det oppstå usikkerhet om verdien av denne skal deles eller ikke. En ektepakt kan tydelig fastsette at eiendelen fortsatt skal være særeie, noe som skaper klarhet og forutsigbarhet. 

3) Utjevne økonomiske forskjeller 

Ektepakter forbindes ofte med å unngå en 50/50-deling av eiendom som loven foreskriver, men de kan også brukes for å sikre en 50/50-deling eller redusere ulikheter. Det kan for eksempel dreie seg om tilfeller der en ektefelle har arvet sine foreldre med vilkår om særeie i testamentet, mens den andre ektefellens foreldre ikke har satt slike vilkår. I en slik situasjon kan ektepakt brukes for å gjøre også den andre ektefellens arv til særeie, og på denne måten utjevne, helt eller delvis, den ulikheten som ellers ville ha oppstått. Dere kan også avtale at det ikke skal kunne skje en skjevdeling, og at alle verdier skal likedeles. 

4) Regulere aksjer og avkastning 

For mange aksjeeiere er det mer regelen enn unntaket at aksjonæravtaler krever at aksjene skal være særeie. For å oppfylle dette kravet må eieren og deres ektefelle opprette en ektepakt. Merk at det ofte vil være mulig å spesifisere at aksjene skal være særeie i henhold til aksjonæravtalen, men at utbyttet fra aksjene, det vil si avkastningen som betales til ektefellen privat, skal være felleseie. 

5) Sikre norsk lovgivning ved utenlandsopphold 

Akkurat som på andre rettsområder påvirkes også familieretten og ektefellers økonomiske forhold av internasjonale regler og avtaler. Hvis dere f.eks. hadde deres første felles bosted i et annet land, er hovedregelen at det er dette landets lov som regulerer formuesforholdet mellom dere. Om dere i stedet ønsker at den norske ekteskapsloven skal gjelde, kan dere avtale dette i en ektepakt.