Private equity har levert høyere avkastning enn globale aksjeindekser i 19 av de siste 20 årene. Det vil si at selv en portefølje av ‘middelmådige’ private equity-fond har gitt en avkastningspremie til børs. For systematiske og gode investorer har det vært et potensiale for betydelig meravkastning ved å plukke gode private equity-forvaltere. Dette som følge av store avkastningsforskjeller mellom gode og mindre gode forvaltere. Dette fremgår av Hamilton Lane sin store årlige gjennomgang av private equity-markedet.
Private equity siste tre år
Hvis man kjøpte en andel av alle private equity-fond globalt i slutten av 2017 ville 1000 kroner ha økt til 1520 kroner ved slutten av tredje kvartal 2020. Tilsvarende investering i globale aksjer ville resultert i 1190 kroner. Dette illustreres i figuren nedenfor, og som vi kan se, er det en relativt stor forskjell i avkastning.
Prestasjonsmåling av private equity investeringer
Investerer man i en portefølje av børsnoterte selskaper får man en økonomisk eksponering umiddelbart. Investerer man i private equity-fond forplikter man seg til å innbetale kapital når forvalterne finner gode investeringsmuligheter. Forvalterne har typisk fem års investeringsperiode til å gjennomføre investeringene. Samtidig selges selskapene etter hvert som forvalterne har gjennomført grepene de har målsatt seg. Dette medfører at den økonomiske eksponeringen øker og faller over tid. En kan derfor ikke direkte sammenligne avkastningen på børs med avkastningen innenfor private equity. Den vanligste metoden som benyttes for å måle avkastningen i private equity, er derfor å modellere avkastningen ved å investere og selge på børs med samme beløp som i private equity. Metoden kalles Public Market Equivalent (PME).
Bedre i alle år – unntatt 2010
Hamilton Lane har gjennomført PME-analyser for alle private equity-årganger fra år 2000. I figuren nedenfor viser stolpene til venstre avkastningen til buyout-fond. Dette er fond som kjøper majoritetsandeler i modne selskaper. Som vi kan se, har alle årganger, med unntak av 2010, resultert i høyere avkastning enn den brede og globale aksjeindeksen MSCI World som vises i de midterste stolpene.
Viktig med fondsseleksjon
Den rullerende 10-års meravkastningen til børs har siden 2000 ligget mellom 3,6 prosent og 7,4 prosent i året. Meravkastningen er høyest i begynnelsen og slutten av perioden, og lavest for perioden som starter rundt 2005 og som dermed fikk med seg investeringer i forkant av og gjennom finanskrisen. Uavhengig av hvilken periode man ser på, er det en betydelig meravkastning for langsiktige investorer med en strategisk allokering til private equity. Dersom man benytter aksjeindeksen Russell 3000, som inneholder de 3000 største børsnoterte selskapene i USA, vil den rullerende 10-års meravkastningen ligge i intervallet 0,9 prosent til 6,3 prosent. Fortsatt meravkastning, tidvis meget høy. Dog hører det med til denne historien at amerikansk private equity har hatt en meravkastning til global private equity, ergo ville sammenligning mellom Russell 3000 og amerikansk private equity være mer i favør av private equity.
Dersom vi ser på buyout-fond som befinner seg i første kvartil som vist i stolpene til høyre, det vil si den fjerdedelen av fondene med høyest avkastning, ligger den rullerende 10-års meravkastningen for de beste fondene mot medianforvalteren siden 2000 mellom 5,5 og 7 prosent i året. Det betyr at fondsseleksjon kan ha en vesentlig betydning for den meravkastningen som oppnås.
Avkastning og starttidspunkt for en langsiktig private equity investor
Analysen over viser at investorer kan oppnå meravkastning ved en langsiktig allokering til private equity. Har det betydning når man starter investeringer i private equity? Påvirker det avkastningen til private equity-investoren og hvordan påvirker det muligheten til å overprestere relativt til børs? Hamilton Lane har sett på avkastningen med ulike oppstartstidspunkt og deretter vedlikeholdt eksponeringen. Som figuren nedenfor viser, ville man stort sett uavhengig av starttidspunkt og valg av aksjeindeks som referanse hatt meravkastning. Et unntak er de siste to-tre årene hvor børsen har vært noe bedre, men dette er i realiteten en for kort tidsperiode til å kunne konkludere.
Innvendinger mot analysene
Det er flere som er kritisk til historisk meravkastning for private equity. Hovedinnvendingene er at:
- Man benytter feil aksjeindeks til prestasjonsmåling av private equity. Investeringsporteføljen i private equity har hovedsakelig mindre selskaper enn selskapene som ligger i aksjeindeksene. I tillegg kan det være store forskjeller i sektorsammensetning og geografisk eksponering. Med andre ord bør en så langt det er mulig, sammenligne investeringsporteføljen i private equity med en aksjeindeks som inneholder samme type selskaper.
- Meravkastningen justeres ikke i forhold til eventuelle risikoforskjeller mellom større og mindre selskaper, og heller ikke for forskjeller i sektoreksponering. En generell kommentar er at i motsetning til børsnoterte selskaper som blir priset hver dag, er det en faktisk prising på privateide selskaper kun ved kjøp og salg. I eierskapsperioden vil selskapene gjerne verdsettes som om de er på børs, men med likviditetsrabatter som reduserer selskapenes verdi. I siste del av eierskapsperioden ser en gjerne en betydelig verdiøkning grunnet reduksjon av likviditetsrabatten. Dette kan implisere at verdisvingningene som rapporteres er lavere enn faktisk risiko.
- Valg av måleperiode er viktig. En innvending er eksempelvis at man har benyttet en tiårsperiode som starter rundt finanskrisen i år 2007-2008. Dersom vi ser 20 år tilbake i tid, er dette den svakeste tiårsperioden for aktivaklassen
De fleste prestasjonsmålingene sammenligner medianforvalteren med aksjeindeksen. De betydelige avkastningsforskjellene mellom de beste forvalterne og medianforvalterne muliggjør ytterligere meravkastning ved en god og systematisk seleksjonsprosess.
Hvilken lærdom kan vi trekke ut av dette?
Private equity har gitt en betydelig avkastningspremie til de likvide aksjemarkedene de senere 20 årene. Men som tidligere nevnt forplikter investorer i private equity å innbetale kapital til forvaltere når de finner gode investeringsmuligheter og låses inne til forvalterne selger når verdiskapningspotensiale er tatt ut. Det gjør må man være en langsiktig investor og sørge for eksponering over tid for å høste avkastningspremie.
En strategi for dette kan være:
1. Definer din strategiske andel til private equity.
2. Alloker kapital over noen år for å bygge eksponering.
3. Vedlikehold en moden portefølje ved å forplikte/investere (deler av) realisasjoner for kontinuerlig å møte strategisk andel.
Hva er private equity og hvordan investere i aktivaklassen? Les mer om det her.