For å få alle dager i livet til å bli så bra som mulig kreves god planlegging

Petter er langt fra den første som opplever dette. Hans strategi hadde jo frem til dette vært en sammenhengende rekke av beslutninger om ikke å selge bedriften. Samtidig begynte årene å fly fortere enn Petter ønsket, og som 65 åring satte han seg for første gang ned og gjorde opp status i livet. Han var jo vant til å sette mål, planer og strategier for bedriften.

Denne gangen plasserte han seg selv for en gang skyld utenfor bedriften. Er jeg rett eier og leder for fremtiden? Hva med familien min? Hva ønsker jeg å bruke resten av livet mitt på? Nesten samtidig mottok Petter en henvendelse fra en potensiell kjøper. Tre måneder senere var salgskontrakt undertegnet og tre måneder etter det igjen var pengene på konto.

Det første Petter gjorde var å reise fire uker til leiligheten i Spania sammen med kona Caroline. Han nøt late dager og følte at flere tonn var løftet bort fra hans skuldre. Men allerede noen dager etter at han hadde kommet tilbake til Norge meldte rastløsheten seg. Han snakket stadig om bedriften, og familien merket at den ellers så sprudlende Petter hadde blitt både stille og litt innesluttet. Angret han allerede på salget?

Petter, som hele sitt voksne liv hadde tatt store strategiske beslutninger, visste nå plutselig ikke hva han skulle gjøre. Etter tips fra en venn tok han kontakt med oss for råd. Vi foreslo at han gjorde et tankeeksperiment: Hvis du skulle ta samme strategiske tilnærming til ditt liv etter bedriften, som du tok da bedriften var hovedfokuset, hvordan hadde du da gått frem?

Han kom raskt opp med flere nøkkelspørsmål som han ville ha stilt rundt drift og utvikling av bedriften, men som like godt kunne gjelde livet etterpå:

• - Hva skal være våre mål?
• - Hvilke verdier er viktige for oss å bygge på?
• - Hva er en god strategi for å nå målene?
• - Hva er en god struktur og plattform?
• - Hvilke nøkkelpersoner må til?

Sammen begynte vi en prosess, der vi steg for steg laget en plan for Petters og familiens nye «virksomhet».

Vi brukte mye tid på å diskutere mål. Petters umiddelbare tanker gikk på hvordan han kunne sikre at midlene fra salget ga en tilfredsstillende avkastning. Men handlet det kun om finansiell avkastning, eller var det noe mer? Det ble tydelig at Petter så på pengene som et middel for å oppnå noe, ikke som et mål i seg selv. Petter kom raskt frem til at å sikre barnas og barnebarnas fremtid var et viktig mål for ham, men også at han selv skulle ha nok til å leve det han kalte «et godt liv». Han ønsket også å få litt mer tid til familien, samtidig som han fortsatt kunne bruke noe av kunnskapen og erfaringen han hadde opparbeidet gjennom et langt yrkesliv.

Petters ene voksne datter, Frida, hadde et par år tidligere engasjert seg i et nettverk for bærekraftig næringsliv. Endelig hadde Petter tid til å lese en av de utallige rapportene Frida hadde lagt igjen etter søndagsmiddagene. Etter ti sider var han helt oppslukt av hvilke forretningsmuligheter som ligger i å tenke bærekraftig. Dette ville han se om kunne fungere i praksis også!

Etter at målene var identifisert, kunne vi starte arbeidet med å lage en strategi. Hva skulle være hans nye «virksomhet»?

• - Starte ny virksomhet selv?
• - Starte ny virksomhet sammen med andre?
• - Investere i andres virksomhet?
• - Finansiell forvaltning?
• - Filantropi?

Mulighetene var mange. Petter kom raskt til at en god del av midlene skulle plasseres i finansiell forvaltning, hvor tanken var å søke en avkastning som kunne gi økonomisk trygghet både for ham selv og kommende generasjoner.

Men hva hadde egentlig Petter lyst til å bruke tiden sin på? Han var ikke typen til å «bare reise og spille golf», som han sa. Ideelt sett burde han jo finne noe han virkelig brant for – det engelskmennene kaller for «purpose». Etter å ha tenkt litt konkluderte Petter med at han ønsket å bruke sin kunnskap og erfaring til å hjelpe andre å bygge virksomhet, men uten det ansvaret som ligger i å være leder og arbeidsgiver. Han valgte derfor å investere en del av midlene i et lite, nyoppstartet selskap, i samme bransje som han tidligere hadde drevet. At dette selskapet hadde en tydelig grønn profil passet også bra med de målene Petter hadde satt seg.

Petter hadde fra flere hold blitt bombardert med skatteråd, både gode og mindre gode. Alle gikk de ut på hvordan Petter kunne spare mest mulig skatt. Diskusjonen viste imidlertid tydelig at dette var et spørsmål om mye mer enn skatt. Og at det ikke var de siste kronene i skatt som ville frata Petter nattesøvnen. På et eller annet tidspunkt skulle jo barna overta alle Petters eiendeler.

Dette ga ham både glede og bekymring. Vi brukte her et bilde hvor vi så på dette som en stafett, hvor barna i fremtiden ville overta stafettpinnen. Selv om de ikke skulle løpe i dag, var vi enige om at det var viktig at de var klare til å overta pinnen den dagen Petters etappe var over. De måtte få innsikt i familieselskapets engasjementer, men også i Petters tanker og ideer. Vi kom frem til at døtrene derfor skulle inn i styret i selskapet, i tillegg til sin rolle som eiere.

Med salget av bedriften mistet Petter også en løpende inntektskilde. Som så mange andre gründere hadde han ikke brukt penger på en skikkelig pensjonsordning for seg selv. Vi måtte derfor lage en plan for Petters løpende behov, og hvordan han best kunne finansiere disse også fremover.

Planen ble nedfelt i et dokument Petter kalte «Familieplanen». I tillegg laget vi avtaler som regulerte barnas inntreden i selskapet. Vi satt også opp testament, ektepakt og fremtidsfullmakt både for Petter, Caroline og barna.

For Petter var nok prosessen viktigere enn de endelige dokumentene. Han trengte rett og slett at noen stilte ham de riktige spørsmålene, så fant han selv de fleste svarene.

I dag er Petter involvert i oppbyggingen av ny virksomhet, men bare som eier og styremedlem. Han får brukt sin kompetanse og erfaring, men slipper det ansvaret det er å lede en virksomhet i det daglige. Barna er med i familieselskapet, og lærer hver dag nye ting om hvordan det er å bygge opp og videreutvikle verdier. Mens Petters liv som bedriftseier var adskilt fra familien, er familieselskapet nå en naturlig del av den nye «familievirksomheten». Det er også satt en retning og skapt forutsigbarhet for hele familien.

Det tok nesten ett år fra salget var gjennomført til planen var på plass. Antagelig hadde det vært bedre for Petter om han hadde startet denne tankeprosessen allerede før salget. Om han hadde endt et annet sted er usikkert, men han ville antagelig ha sluppet en god del bekymringer på veien.

Det er på tide å spre risiko ved å plassere kapitalen i mindre risikable markeder. Du vurderer å ta ut utbytte for å reinvestere mer konservativt, men oppdager til din forskrekkelse at ca en tredjedel vil forsvinne i skatt.

Du kan ikke utelukke at en potensiell kjøper plutselig vil banke på døren. «Jeg skal aldri selge», tenker du. Like vel vet du jo at du ikke blir yngre med tiden. Du grøsser ved tanken på at skattemyndighetene vil ta en fjerdedel av gevinsten ved et aksjesalg. Det er ikke fristende å betale utbytte- eller gevinstskatt. Samtidig ønsker du å legge til rette for at neste generasjon skal kunne høste frukter av ditt arbeid.

Utbytte som utbetales til en selskapsaksjonær er i praksis skattefritt (beskattes kun med 0,66 prosent i 2020). Aksjegevinster beskattes heller ikke, dersom aksjene selges av et selskap. På den annen side blir personlige aksjonærer belastet med både utbytte- og gevinstskatt. Stadig flere bedriftseiere ønsker derfor å eie sin bedrift via et investeringsselskap, i en såkalt «holdingstruktur». Dette innebærer at bedriften eies av ditt personlige aksjeselskap, hvis eneste formål er å investere (holdingselskap).

Reinvesteringer og salg vil kunne gjøres av holdingselskapet, uten mellombeskatning. For mange er det også ønskelig å opprette aksjeklasser i investeringsselskapet, slik at forholdene ligger til rette for yngre etterfølgere. «Da er det vel bare å stifte et selskap og overføre aksjene dit», tenker du. Dessverre må du da betale skatt av forskjellen mellom markedsverdi og det du en gang har investert. Det kan bli dyrt, siden merverdien er betydelig.

…som ikke vil utløse gevinstskatt?

Ja, trekantfusjon til et nystiftet konsern er en måte for personlige aksjonærer å danne holdingstruktur på, uten beskatning. Dette skjer ved at du først stifter et sidekonsern med minimum aksjekapital. Deretter fusjoneres bedriften inn i det nye datterselskapet, mot vederlagsaksjer i morselskapet. Morselskapet etablerer derved en fordring på datterselskapet. Denne kan eventuelt gjøres opp helt eller delvis ved overføring av investeringsportefølje. En ulempe ved denne fremgangsmåten er at bedriftens organisasjonsnummer må slettes. Om du har en sterk interesse i å bevare organisasjonsnummeret, kan reorganiseringen i stedet tenkes utført ved en kombinasjon av fisjon og fusjoner.

Er du minoritetsaksjonær vil du skattefritt kunne komme i holdingstruktur ved at bedriften fisjonerer ut et nystiftet selskap, hvis eneste eiendel er en fordring på bedriften. Fordringen konverteres deretter til aksjekapital i bedriften.

Valg av fremgangsmåte vil bero på dine preferanser, hvor også potensiell besparelse og regnskapsmessige muligheter må hensyntas.

Ta gjerne kontakt om du ønsker en uforpliktende vurdering.

I forbindelse med skattereformen i 2005 hadde privatpersoner mulighet til å legge investeringer i aksjer og andre verdipapirer skattefritt over til et nyetablert aksjeselskap i et kort tidsrom. Selskapene omtales som holdingselskap eller investeringsselskap. Et holdingselskap defineres ofte ved at de har eierandeler i selskap med bestemmende innflytelse. Et investeringsselskap omtales i denne artikkelen som et selskap med flere investeringer med mindre eierandel i andre selskap. I det følgende vil selskapene omtales som investeringsselskap.

Et investeringsselskap har andre utfordringer enn et selskap med ordinær drift – det har ofte få aksjonærer, ingen ansatte og ingen ordinær omsetning. Inntektene er basert på avkastning på verdipapirer og de fleste problemstillingene er nært knyttet til skattemessige posisjoner.

I et investeringsselskap stammer de skattemessige inntektene fra avkastning på investeringer. I henhold til regnskapsloven skal oppstillingsplanen for resultatregnskapet inneholde en egen gruppering for finansinntekter og finanskostnader under driftsresultatet. Denne presentasjonen er ment for å vise hvilke kostnader et driftsselskap har for å skaffe kapital i sin virksomhet. For et investeringsselskap skal avkastning på finansinvesteringer presenteres som driftsinntekter og inngå i driftsresultatet. Ved å presentere avkastning på finansinvesteringer som en driftsinntekt blir selskapene mer sammenlignbare med selskap med annen ordinær virksomhet, og det blir tydelig at finansinvesteringer er selskapets hovedvirksomhet.

Alle transaksjoner for kjøp og salg av verdipapirer skal dokumenteres med transaksjonskvittering (sluttseddel). I 2016 kom en etterlengtet ny god bokføringskikk (GBS 18) om bokføring ved utkontraktering av porteføljeforvaltning. Standarden gir rettledning om hvordan bokføringspliktige kan innrette bokføringen når de har satt forvaltning av verdipapirer til en porteføljeforvalter. Standarden gir også god veiledning for dokumentasjon av finanstransaksjoner når man velger å oppbevare dokumentasjonen selv. GBS 18 gir den bokføringspliktige rett til å basere bokføringen på samleoversikter fra porteføljeforvalter og samtidig overlate til porteføljeforvalter å oppbevare transaksjonskvitteringer på vegne av den bokføringspliktige.

Standarden medfører forenkling for den bokføringspliktige, men krever at det er inngått en avtale mellom partene som omhandler oppbevaring, sporing og tilgjengelighet av kvitteringer og spesifikasjoner. Den regnskapspliktige må være sikker på at transaksjonskvitteringen er tilgjengelig i hele oppbevaringsperioden, altså i fem år, også ved bytte av porteføljeforvalter. Dokumentasjonen som oppbevares hos porteføljeforvalter skal kunne fremlegges ved et eventuelt bokettersyn.

Med regelendringer i 2015 ble det satt en effektiv stopper for å låne ut penger fra eget selskap til seg selv eller sine nærstående. Alle lån fra selskap til aksjonær og aksjonærs nærstående betraktes nå som utbytte på utbetalingstidspunktet. Ved avleggelse av årsregnskapetetablerer selskapet et teknisk utbyttegrunnlag. Det fastsatte utbyttegrunnlaget er gjeldende og kan benyttes for utbytteutbetalinger helt til neste års regnskap avlegges, med mindre det foretas kapitalendringer eller avlegges en revidert mellombalanse. Det er generalforsamlingen som vedtar utbytte basert på styrets forslag, enten på ordinær eller på ekstraordinær generalforsamling.

I 2011 ble det innført regler som gjør det mulig for visse aksjeselskap å velge bort (fravelge) bruk av revisor. Det er imidlertid fortsatt slik at mange transaksjoner krever attestasjon fra revisor. Videre kan enkelte finansinstitusjoner ha krav om reviderte regnskap som en del av betingelsene for lån og garantier.

Men er det en god idé? En evaluering foretatt av professor John Christian Langli ved Handelshøyskolen BI viste at selskaper som fravalgte revisor i 2012 samlet sett sparte på 1.28 milliarder kroner. Undersøkelsen viser også at selskap som har fravalgt revisor ikke fikk høyere renter på lån eller har dårligere tilgang på kreditt. Evalueringen viste imidlertid også at selskapene som har fravalgt revisor hadde lavere kvalitet på ligningsoppgavene når de valgte å levere disse selv. Selskapene som valgte å fortsatt benytte en autorisert regnskapsfører opprettholdt derimot kvaliteten på samme nivå.

Regnskapsbransjen er ulik andre bransjer når det gjelder spesialisering. Det er forholdsvis få aktører som har valgt å spesialisere seg, og de fleste regnskapskontor har oppdrag innenfor en variert kundemasse. For et investeringsselskap hvor bilagsmengden er liten, men arbeid med årsavslutning og ligningspapirer er krevende, er det viktig å velge en regnskapsfører som kjenner utfordringene og kravene som stilles til disse selskapene.

Skatteetaten har ved kontroller de tre siste årene avdekket mangler og feilføringer ved innrapportering i handel med finansielle produkter og kapitalendringer i aksjeselskap til en samlet verdi på over ti milliarder kroner. Etaten har derfor videreført en arbeidsgruppe med hovedfokus på kontroll av riktig rapportering i ligningspapirene. Det er grunn til å tro at vi i perioden fremover kan forvente flere avgrensede kontroller knyttet til finanstransaksjoner for investeringsselskap.

Ønsker du mer informasjon om hvordan vi jobber med helhet og forretningsførsel? Klikk her.

Digitalisering har de siste årene radikalt endret de fleste virksomheter – ikke minst bank- og finansnæringen. Den rivende teknologiske utviklingen har stort sett ført til både bedre og billigere kundeopplevelser. Vi betaler regninger via nettbank, overfører penger med mobiltelefonene og handler aksjer og fondsandeler på nettet. Baksiden med denne utviklingen er at den personlige relasjonen mellom kundene og selskapene blir borte.

Det er vel og bra å plassere penger i ulike fond via internett, men hvordan følger du opp dine  investeringer? Hva om fondets beste forvaltere plutselig slutter? Hvem forteller deg når aksjemarkedet er i ferd med å nå toppen? Hvilke mål har du med din formue? Har du lagt en plan for hvordan formuen skal gå videre til dine barn?

– Dette er noen av de sentrale spørsmålene som vi hjelper våre kunder med, sier Øystein Bø som de siste ti årene har ledet Formuesforvaltning.  

– Våre forvaltere har tett dialog med kundene, og jobber med dem i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det optimale for oss er å etablere et tillitsforhold som gjør at familien involverer formuesforvalteren i mange spørsmål som går langt utover avgjørelsen om hvilket fond man skal velge. Noe av det viktigste vi gjør er å bidra til å nå de målene de har satt seg, sier Bø.

Selv om Formuesforvaltning neste år feirer 20 års jubileum er det fortsatt uklart for mange hva som skiller en kapitalforvalter i en bank (også kalt «private banker») fra en forvalter i Formuesforvaltning.  

Mads Hetle, som siden 2017 har jobbet som formuesforvalter, jobbet tidligere syv år som kapitalforvalter i en av landets største banker.    Som kapitalforvalter i banken hadde han over 250 kunder som han skulle hjelpe med alt fra lån og kort til rådgivning. I Formuesforvaltning har han langt færre kunder, noe som gir han bedre tid og mulighet til å hjelpe kundene på en mer helhetlig måte.

– I Formuesforvaltning har jeg en helt annen tilnærming til kundene enn jeg hadde da jeg jobbet i banken. Jeg bruker mye mer tid på å kartlegge kundens mål og verdier. Jeg har tid til å lytte, og har et personlig forhold til familiene jeg jobber med. Jeg er blitt mye mer enn bare en produktselger, sier Hetle.

Å ha god personlig kontakt med sin formuesforvalter er noe kundene etterspør.

Ifølge CapGeminis World Wealth rapport for 2018 har rådgivere til formuende mennesker mye å gå på når det gjelder personlig oppfølging. Bare 55 prosent av verdens såkalte «high net worth individuals» som deltok i undersøkelsen, mente at de hadde veldig god kontakt med sine rådgivere.  

– En formuesforvalter blir en rådgiver på mange plan. Jeg opplever at mine kunder synes det er verdifullt å forholde seg til en person som de jobber langsiktig med. Nå blir jeg ofte brukt som sparringspartner på mulige investeringer som ikke jeg eller Formuesforvaltning har ansvar for. Det sier kundene mine at de setter stor pris på, sier Hetle.   

En sentral del av Formuesforvaltnings forretningsmodell er formuesplanen som forvalterne utarbeider.  

– Basert på erfaringer ser vi at det er verdifullt for familiene å få en gjennomgang av familiens finansielle situasjon, og en vurdering rundt hvordan formuen er organisert når det gjelder skattesituasjon og fremtidige generasjonsoverføringer. I tillegg kartlegger vi hvilken risikoprofil man ønsker å ta med formuen.

– Hvorfor trenger man en formuesplan?

– Vi mener den har stor verdi for våre kunder. Kartleggingen bidrar til å forstå utgangspunktet for formuen, og hvordan den skal bevares og utvikles. Vi får veldig gode tilbakemeldinger på den, sier Bø.   

Forvalter Mads Hetle mener det arbeidet som legges ned i formuesplanen er langt mer dyptgående enn den kartleggingen som gjøres i bankene.  

– Formuesplanen oser av at det investeres mye tid i den. Den viser at vi bryr oss om hele kundesituasjonen, og den gir mye grundigere dokumentasjon enn den tilsvarende gjennomgangen vi gjorde i banken. Formuesforvaltning har systematisert dette arbeidet på en helt annen måte enn bankene. Det er mye mer profesjonelt, sier forvalteren. 

(Artikkelen fortsetter under)

Formuesforvaltning er et uavhengig selskap som ikke har egne fond slik som bankene. Det har en verdi for kundene ettersom vi kan velge fritt, blant verdens beste fondsforvaltere når vi skal plassere kundenes penger. I vår investeringsavdeling jobber noen av Norges ledende eksperter innenfor renter og aksjer. I tillegg har vi lang erfaring med langsiktige investeringer i eiendom og ikke børsnoterte selskaper. Våre forvaltere får løpende innspill fra investeringsavdelingen på hvordan utviklingen går i aksje- og rentemarkedet, noe de tar med seg inn i rådgivningen til kundene.   

– Våre interesser sammenfaller helt med kundenes, nemlig å få en best mulig risikojustert avkastning, sier Bø.

Svært mange har en oppfatning av at det er veldig enkelt å oppnå indeksavkastning. Vi har tidligere skrevet om det amerikanske rådgivningsselskapet Dalbar, som har sett på avkastningen en gjennomsnittlig amerikansk privatinvestor i fondsmarkedet har oppnådd over tid. Studien viste at de siste 20 årene (frem til og med 2017) har den årlige inflasjonsjusterte realavkastningen for slike investorer vært rundt tre prosent. I samme tidsperiode har S&P500 – den viktigste amerikanske børsindeksen – vokst med over fem prosent i året justert for inflasjon. 

Det betyr at en investor kunne kjøpt et S&P500-indeksfond (dvs. et fond bestående av et gjennomsnitt av bedriftene i S&P500-indeksen), og fått fem prosent i årlig realavkastning (avkastning justert for inflasjon) uten å gjøre noe som helst. Den gjennomsnittlige aktive fondsinvestoren, som kanskje brukte mye tid og energi på å følge opp sin investering, endte imidlertid opp med bare tre prosent i årlig avkastning.

– Det vi ser utfra denne studien, er at når man investerer på egen hånd kommer man fort i en posisjon der følelsene begynner å påvirke beslutningene rundt når man skal kjøpe og selge. Ofte selger man på tidspunkter hvor man egentlig burde ha kjøpt, sier Bø.

– Vi mener det har en stor verdi for våre kunder å ha en uavhengig investeringsavdeling å lene seg på, som har helt sammenfallende interesser med dem. 

Kilde: Dalbar’s 2017 Quantitative Analysis Of Investor Behavior survey.

Hvis kundene ønsker det kan Formuesforvaltning holde oversikt over alle aktiva kundene har, også de som ikke er plassert gjennom oss. 

– Det gir kunden en totaloversikt over sin økonomiske situasjon, sier Bø.  

Vi har også bygget opp et bredt internt tjenestespekter som blant annet inkluderer eksperter med spisskompetanse innenfor jus, skatt og føring av regnskaper for investeringsselskaper.  

– Disse tjenestene som vi tilbyr internt, må kunden ofte plukke fra mange ulike steder. Det blir enklere flyt av informasjon når alt gjøres på ett sted, noe som gjør at kundene sparer tid og penger, sier Bø.  

Våre advokater er eksperter på blant annet personskatt, selskapsskatt og generasjonsskifteproblematikk.

– Selv om de er organisert som et eget advokatkontor har vi priset dette som integrert tjeneste i vårt system, sier Bø.  Mads Hetle har merket fordelen med å kunne tilby kundene en stor meny av tjenester.

– Kundene setter veldig pris på at vi kan tilby et helhetlig tjenestespekter, og min erfaring er at de ønsker å bruke det, sier Hetle.  

Etter innføringen av det såkalte Mifid II-regelverket, som har til hensikt å styrke beskyttelsen av investorene, skal kundene få opplyst hva man egentlig betaler for rådgivningstjenester både fra bankene og fra uavhengige selskaper som Formuesforvaltning.   

– Vi tar betalt for å utarbeide en formuesplan. Dette er betaling for en prosess som vi får veldig gode tilbakemeldinger på fra våre kunder, sier Bø.   

Han fremhever at Formuesforvaltning er et uavhengig selskap som tar betalt for en rådgivning som gir god verdi til kunden.  

– Vi bryter opp verdikjeden. Du betaler for rådgivning, og så plasserer vi pengene i de fondene vi mener er best. Men det er et viktig poeng for oss, at vi tar betalt for den rådgivningen vi gir fordi vi mener den gir en veldig god verdi til kundene, sier Bø.  

Svært mange av kundene til Formuesforvaltning har bygget opp selskaper som har fått en betydelig verdi.

– De som kommer hit har ofte solgt noe, og blitt likvide. Men egentlig burde de kommet lenge før, slik at vi kan bidra med flere grep man kan gjøre i forkant av slike prosesser, sier Bø. Det kan for eksempel dreie seg om hvorvidt man er riktig organisert for en generasjonsoverføring, eller et salg.

– Vi er ofte inne og bistår i samtaler, avklarer mål og gir råd om hvem de bør samarbeid med i en eventuell salgsprosess. Det optimale for oss, er å etablere et tillitsforhold som gjør at familien involverer formuesforvalteren i mange spørsmål som går langt utover avgjørelsen om hvilket fond man skal velge, sier Bø.  

Da Bø og de andre gründerne etablerte selskapet tilbake i år 2000, var formuesforvaltning nybrottsarbeid i Norge. Når vi neste år feirer 20 års jubileum, kan vi se tilbake på en reise fra den spede oppstart med et par skrivebord, noe pc-er og ingen penger under forvaltning, til dagens forvaltningskapital på over 70 milliarder kroner, over 280 ansatte og en stadig økende kundemasse.   Selv om vi, i motsetning til bankene, åpner stadig nye lokalkontorer, jobber vi kontinuerlig med å utvikle digitale løsninger, som skal gjøre det enklere for kundene å følge med på sine plasseringer.  

– For tredje år på rad gikk vi topps i kundeundersøkelsen til TNS Sifo Prospera. Vi er utrolig takknemlige for den tilliten kundene våre gir oss, og vi jobber veldig hardt hver eneste dag for å skape verdi for vår kunder, sier Bø.