«Testament? Nei, det trenger jeg ikke!» Det er en vanlig misoppfatning at arveloven regulerer alle de viktige forholdene når du dør, men det er dessverre ikke helt rett. Et valg om ikke å opprette testament, er et valg av arvelovens løsning – men vet du egentlig hva du har valgt?
Hva er et testament?
Et testament er et juridisk dokument som gir deg muligheten til å bestemme hvordan dine verdier skal fordeles etter din død. Det gir deg kontroll over hvem som skal motta dine eiendeler, du kan bestemme prinsipper for verdsettelse og ikke minst sette betingelser for mottak av arven.
For at et testament skal være gyldig, må det oppfylle visse formkrav. I tillegg må du holde deg innenfor de begrensninger som arveloven setter.
Hvem arver deg hvis du ikke har testament?
Det er din familiesituasjon som bestemmer hvem som arver deg. Har du barn, er utgangspunktet at de arver alt etter deg, med lik andel til hver. Har du ektefelle eller samboer, vil de også ha rett til arv. Det er svært viktig å være klar over at ektefeller har betydelig bedre rettigheter i arveloven enn samboere. Ektefeller med barn har som hovedregel krav på ¼ av førstavdødes verdier i arv, og i tillegg har de en uskifterett overfor felles barn (med felleseieverdier). Samboere uten barn har derimot ingen rettigheter. Selv om de har barn, er arveretten svært begrenset med bare 4G (sjekk grunnbeløpet her) og uskifteretten vil heller ikke omfatte alle verdier.
Både uskifterett og arverett kan utvides og innskrenkes ved testament, så lenge barnas pliktdelsarv ikke krenkes. Denne pliktdelen skal gi en økonomisk sikkerhet for avdødes barn og barnebarn, og er på to tredjedeler av arvelaterens verdier, men begrenset oppad til 15 G pr. barn. Har du ikke ektefelle/samboer eller barn, vil arven fordeles til nære slektninger ned til fettere og kusiner. Har du heller ikke slektsarvinger, vil nettoformuen din gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.
Lurer du på hva uskifterett er og om dette gjelder for deg, finner du mange svar i vår artikkel Kan du sitte i uskiftet bo?
Hvorfor bør du ha testament?
Selv om arveloven av 2019 er en god og gjennomarbeidet lov, er det likevel mange forhold den ikke regulerer, og som kan gi grobunn for konflikt mellom arvingene.
Har du spesifikke ønsker for hvordan eiendeler skal fordeles må dette reguleres i testamentsform. Har du eiendom eller andre verdifulle eiendeler (selskap/virksomhet), samboer, mindreårige barn, særkullsbarn eller bare har et ønske om at arven skal være arvingenes særeie, ja da bør du opprette et testament.
Et testament kan også hjelpe deg med å planlegge din arvefordeling på en måte som minimerer skattekonsekvensene for arvingene dine.
Alle nye kunder får en skattemessige og juridisk gjennomgang, les mer om den her.
Hva bør du regulere?
De typiske forholdene vi anbefaler at du regulerer i testament er:
- Særeie på arv: For å sikre at verdiene du etterlater deg ikke går til et svigerbarn i forbindelse med en skilsmisse, kan du i et testament bestemme at arven skal være særeie for barna. Du kan om ønskelig åpne for at barna lar sin ektefelle få sitte i uskiftet bo med særeiemidlene, eller at de senere omgjør særeiet til felleseie.
- Hvem skal ha hva? Et testament gir også mulighet til å si noe om hvilken arving som skal arve hvilke gjenstander (f.eks. fast eiendom eller aksjene i selskapet ditt). Kanskje ett eller noen av barna har større interesse og bedre forutsetning for å overta hytta eller drifte selskapet? Dersom du har et aksjeselskap som skal overtas av flere barn, anbefaler vi også at det settes krav til inngåelse av aksjonæravtale. Da kan du sette vilkår for hva denne skal inneholde, slik at du sikrer en jevn forvaltning av virksomheten, og ikke minst hvordan barna selv skal sikre at verdiene blir værende i familien.
- Verdivurdering av eiendeler: Mange arvekonflikter handler om hvordan eiendeler skal verdsettes, da arveloven ikke sier noe om dette. Vi anbefaler at du tar inn prinsipper om taksering eller verdivurdering for å sikre en rettferdig fordeling og unngå diskusjoner.
- Skal statsforvalteren ta styringen over umyndiges arv? Dersom du skulle falle fra før barna (eller barnebarna) er myndige, så vil Statsforvalteren komme inn og forvalte den umyndige arvingens midler, hvis disse overstiger 2G. Statsforvalteren har en særdeles restriktiv forvaltning av verdiene, som i praksis betyr at arven settes på en sperret konto. Først når arvingen fyller 18 år, gis det full tilgang til arven.
I et testament kan du bestemme at en økonomisk fullmektig skal forvalte midlene i stedet for Statsforvalteren. Du kan også bestemme at arvingen ikke skal ha full rådighet over arven før en viss alder er nådd, men at det skal frigis midler til for eksempel utdanning og bolig. Da vil arvingen kunne nyte godt av arven, samtidig som midlene er båndlagt frem til arvingen er tilstrekkelig moden. - Samboer eller særkullsbarn: Samboere har dårlige rettigheter enn ektefeller i arveloven. Ønsker du å sikre samboer på en bedre måte, må dette inn i et testament.Uten samtykke kan man ikke sitte i uskiftet bo overfor særkullsbarn, og disse har dermed krav på arv med det samme du faller fra. Vi ser at det ofte oppstår konflikter mellom ny ektefelle og tidligere familie som klare reguleringer i testamentet kunne forhindret.
Hvordan oppretter du testament?
Et testament har strenge formkrav, så det er viktig at disse er oppfylt for at det skal være gyldig. Du må være over 18 år og mentalt frisk. Testamentet må gjøres skriftlig og du må ha to vitner som signerer på testamentet og som kan erklære at testamentet ble gjort av fri vilje. Det er også satt krav til hvem som kan være vitner.
I tillegg er det svært viktig at innholdet i testamentet ikke strider mot reglene i arveloven, eksempelvis ved at barn eller ektefelle er gjort arveløse. Videre bør testamentet være skrevet tydelig, da uklare eller tvetydige ordlyder gjerne medfører tolkningstvil og konflikt. Vi anbefaler videre at du bare har ett eksisterende testament, så dersom du oppretter flere, må du presisere at det siste kommer til erstatning for det forrige.
Vår klare anbefaling er å få bistand fra advokat ved oppsett av testament, for å sikre at alle vilkår og krav blir ivaretatt.
Hvordan oppbevarer du det?
Mange signerer kun ett eksemplar av testamentet, og oppbevarer det i et skap eller en skuff hjemme. Dette fraråder vi, fordi det er en risiko for at det kan bli rotet bort, forsvinne i brann eller at det blir holdt tilbake av en arving.
Vi anbefaler at du i stedet, eller i tillegg, leverer inn testamentet til oppbevaring i tingretten der du bor. Alle tingrettene i Norge tilbyr en slik oppbevaring av testamenter mot et gebyr. Det er en helt frivillig ordning, men det sikrer at testamentet fremlegges den dagen du dør. Testamentet registreres i et landsomfattende register, og vil bli lagt frem for arvingene etter din bortgang, uavhengig av om du bor på samme sted eller har flyttet til en annen del av landet.
Demper konflikt
Det er kun cirka 15 % av våre kunder som har testament på plass ved oppstarten av kundeforholdet. Mange tenker nok at de ikke har behov for det, eller at de har all verdens tid til å få satt det opp senere.
Fordelen med testamenter er ikke bare at de fordeler verdier og eiendeler, men vi erfarer at de også er konfliktdempende. I mange tilfeller vil arbeidet med et testament gi grunnlag for en arveprat med barna. Det kan få stor betydning i ettertid at barna føler de har blitt hørt og at deres meninger er tatt med i vurderingen. Om du ikke ønsker å ta denne praten, kan du som alternativ begrunne dine ønsker i testamentet. Det er ofte enklere for arvinger å godta en fordeling når de forstår bakgrunnen for den.
Et godt testament gir altså arvingene bedre forutsetninger for å gjøre opp verdiene dine på best mulig måte, uten konflikt. Og hvem ønsker vel ikke det? Oppsett av testament er en viktig del av bistanden til våre kunder, så ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å få testament på plass.
Er du usikker på om dine foreldre har skrevet testamente? Les også: Hvordan snakke med foreldre om arven