ARTIKKELSERIE: Dette er femte artikkel i artikkelserien «Kunnskapsøkonomien». Vi anbefaler at du tar en titt på de andre artiklene her:
- Artikkel en: Den nye økonomien: Kunnskapsøkonomien
- Artikkel to: Kunnskapsøkonomien: Vinneren-tar-alt
- Artikkel tre: Kunnskapsøkonomien: Stordriftsfordeler
- Artikkel fire: Kunnskapsøkonomien: Nettverksøkonomier
- Artikkel seks: Kunnskapsøkonomien: Hva kan vi gjøre?
Kunnskapsøkonomien er nåtidens revolusjon, skapt i et mulighetsrom av kommunikasjonsteknologi og digital databehandling. Et fenomen som preger den økonomiske utviklingen, som vi skal ta for oss i denne artikkelen, er kompetanseavkastning. Bakgrunnen er at mens både arbeidsgiver og arbeidstaker for et par generasjoner siden måtte søke lokalt, kan de i dag søke både nasjonalt og internasjonalt etter det de ønsker seg. Når både antallet mulige arbeidstakere og mulige arbeidsplasser øker, øker også sjansene for svært gode matcher mellom ferdigheter og behov. Da øker lønningene — der en match oppstår.
Tenk deg en analytisk anlagt person for to generasjoner siden. Vi kan plassere ham – Bjarne – for eksempel i 1930-årene i Larvik. På den tiden var opplevelsene lokale – og markedene lokale. Bjarne kunne være begavet, ivrig og nysgjerrig. Men han ville bare kunne selge sine ferdigheter til firmaer som lå noen kilometer unna, det vil si til nød Stavern og Sandefjord, men neppe Skien og Tønsberg.
Den daglige jobbreisen ble foretatt på sykkel, eller kanskje i en saktekjørende bil på en humpete vei. Selv om han kunne være villig til å flytte på seg, måtte han anskaffe seg informasjon om jobber i andre byer. Jobb-annonsene måtte finnes i aviser, og avisene var lokale. Bjarne ville kanskje ikke vite om ledige jobber i Moss.
Bjarne ville i hvert fall ikke vite om at det var behov for ham i New York City. Et tenkt firma NeedSmart i NYC ville heller ikke ha visst om Bjarne. Og hvis de hadde hørt om hverandre, ville det ha vært et nesten uoverstigelig problem å møtes. Selv om Einstein ble koplet opp mot Princeton University, ville de færreste kunne klare en slik kopling over lange avstander.
Arbeidsmarkedet blir globalt
Men i 2017 kan den norske økonomen Magne Mogstad, som i flere år jobbet som vanlig forsker i Statistisk sentralbyrå, på rekordtid havne som professor ved selveste University of Chicago. Forskerne i Chicago hadde lest artiklene til Magne og likt dem. De kunne lett ta kontakt – på telefon og epost. De kunne bruke Skype. Billig og raskt kunne han flys over til prøveforelesning.
Dermed ser vi at Bjarne og Magne – som vi tenker hadde de samme evnene – har stått overfor helt forskjellige rammer på hvordan de kunne kople seg til arbeidsmarkedet. Bjarnes arbeidsmarked var lokalt og begrenset til ti-femten kilometer. Magnes arbeidsmarked er globalt og strekker seg over tusenvis av kilometer. Når arbeidsmarkedet blir globalt, øker sannsynligheten for at det blir gode matcher mellom nøyaktig den ferdigheten en person har og det behovet et firma har. I gode matcher blir lønningene høye. Det betyr at sannsynligheten for noen kolossalt gode betingelser for enkeltpersoner øker.
Robotifisering
Baksiden av denne medaljen er at ikke alle stillinger kjennetegnes ved en god match mellom et menneske som kan noe og omgivelser som trenger denne kompetansen. For mens de med digitalt komplementære ferdigheter, får gode muligheter, vil de med digitalt substituerbare ferdigheter, få problemer.
Radiografen Per kunne før tolke bilder og bli godt betalt for dette. I den digitale verden kan denne ferdigheten først outsources til lavkostland, dernest overlates til algoritmer. Baksiden av det globale søket etter muligheter er at noen skyves til siden. De må lære seg nye ferdigheter – og denne læringen kan ta tid, være smertefull og innebære omkalfatring av hele livet.
«Digitaliseringen muliggjør masse-migrasjon, politisk infiltrasjon og militær spionasje.»
Neste artikkel
Vi har nå sett på flere fenomener som preger kunnskapsøkonomien. I den siste og avsluttende artikkelen, skal vi løfte blikket og sette dette inn i en større sammenheng.
Artikkel seks: Kunnskapsøkonomien: Hva kan vi gjøre?
Få innsikten rett i innboksen
Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.