Kunnskapsøkonomien: Nettverksøkonomier

ARTIKKELSERIE: Dette er fjerde artikkel i vår artikkelserien «Kunnskapsøkonomien». Klikk her for å lese de tre første.

Kunnskapsøkonomien er nåtidens revolusjon, skapt i et mulighetsrom av kommunikasjonsteknologi og digital databehandling. Et fenomen som preger den økonomiske utviklingen, som vi skal ta for oss i denne artikkelen, er nettverksøkonomier. Det er et fenomen knyttet til antallet brukere av et produkt, der interessen blir større desto større interessen allerede er. Det lyder mystisk, men er knyttet til nettverkets natur. Et nettverk er mer tiltrekkende hvis det er stort, og når det er stort, blir det stadig nyttigere for brukeren. Og hvis du tror nettverket vil bli stort, er det også forlokkende.

Se for deg den første kjøperen av en fax-maskin. Noen må jo per definisjon ha vært den første kjøperen. Den personen går til butikken, kjøper en fax-maskin, tar den med hjem, plugger den i veggen, og sender sin første fax til … ja, til hvem? Ingen. Ingen andre hadde fax før den første. Det er derfor vanskelig å forestille seg den første kjøperen og brukeren av et gode som er et nettverksgode.

Et nettverksgode kjennetegnes nemlig ved at verdien av godet øker med antall brukere. I dagens sammenkoplede verden er det mange – og et stadig økende antall av – slike goder. Tenk Facebook, Instagram, Snapchat og Strava. Likevel er det ikke slik at dette er helt nytt. Telefon er et nettverksgode – og telefon har vi hatt i snart halvannet århundre. Og ikke bare det. Språk er et nettverksgode, og det har vi jo hatt i noen hundre tusen år.

Det som er nytt i 2017, er graden, styrken, omfanget. Uber, Airbnb, Slack, Yelp, TripAdvisor, Wordfeud. Det kommer nye nettverksgoder hele tiden.

Oppfinnelser har forminsket verden

Grunnen ligger dypt nede i det teknologiske mulighetsrommet. Oppfinnelser har forminsket verden. Det er digitale løsninger som kopler sammen datamaskiner via fiber og satelitter. Med noen tastetrykk kan vi på få sekunder kommunisere med mennesker som det for noen tiår siden hadde tatt dagevis – og for hundre år siden ukevis – å få kontakt med.

Også i nettverksgoder er det utfordringer. Igjen er kostnaden på første enhet høy og kostnaden på andre enhet lav. Men i tillegg kommer det momentet at nytten til den som kjøper første enhet henger sammen med hvor mange som kjøper de neste enhetene. Ingen har bruk for den eneste faxmaskinen i verden. Da vil den nysgjerrige leser spørre seg hvem som kjøpte den første fax-maskinen. Det er ikke så lett å finne ut av, men vi skjønner at den første kjøper neppe kjøpte en enkelt maskin. Trolig kjøpte den første et nettverk, altså flere enheter.

Vi vet tilsvarende at Facebook ikke ble opprettet for at én etter én skulle bruke det ad gangen, men for at flere skulle henge seg på samtidig fra første sekund. I slike situasjoner er det om å gjøre å anskaffe kritisk masse raskt. Når kritisk masse er nådd, vil mange ha gleden av nettverket – og da blir det svært høye barrierer for konkurrenter. Dette samler i sin tur makt og ressurser hos dem som startet nettverket.

Neste artikkel

Mens vi her så hvordan et produkt er mer interessant når det kunne knytte en bruker opp mot mange andre brukere, vil vi i neste artikkel se hvordan størrelsen på nedslagsfeltet til talent kan gjøre seg gjeldende. I en global verden vil en talentfull person kunne søke seg til jobber over hele kloden, og samtidig vil et stort firma kunne søke talenter over alle land. Dette gir gode matcher mellom ferdigheter og behov — og dermed store lønninger.

Hvis du ønsker å følge denne artikkelserien videre, kan du følge oss på formue.no/Innsikt og vår side på Facebook.


Få innsikten rett i innboksen

Professor II ved Handelshøyskolen BI og seniorøkonom II i Formuesforvaltning.