Den nye økonomien: Kunnskapsøkonomien

Skrevet av Erling Røed Larsen

ARTIKKELSERIE: Dette er første artikkel i vår nye artikkelserie «Kunnskapsøkonomien». Vi anbefaler at du tar en titt på de andre artiklene her:

Den industrielle revolusjon endret verden. Det er derfor den har fått navnet «revolusjon». Men visste de som levde midt i den industrielle revolusjon at verden var i ferd med å bli revolusjonert?

Og hvorfor var det England som ble vertskap for den – og ikke Nord-Italia, Nederland eller Kina? Det var alle land som tidligere hadde ledet an. Den industrielle revolusjonen endret menneskets livsbetingelser, og blir av økonomiske historikere regnet blant de aller viktigste hendelsene. Men selv mer enn 200 år etter er økonomer uenige om hvorfor den kom da og der. Vi ser nærmere på denne og andre endringer i økonomien.

Vi snakker tross alt om en periode på minst et halvt århundre, og navnet er et klistremerke som historikere ga epoken senere. De som levde på den tiden må imidlertid ha merket en del store endringer. Folk så hva maskinkraft kunne gjøre i forhold til muskelkraft, og de som så maskinene, fortalte det videre.

Ingen av dem glemte den første gangen de så en dampmaskin. Oppfinnelsene ga også støtet til endringer i boforhold og samfunnsstruktur i et slikt omfang og hastighet at foreldre og barn ville ha ulike livsopplevelser gjennom livet. Dette snakket de om – og nettopp viktigheten av endringer på tvers av generasjoner skal vi studere nærmere.

Nåtidens revolusjon

Vi som lever i dag, lever også midt i en tid der en rekke dyptgripende endringer omformer samfunnet. Og akkurat som folk så vidt kunne ane endringene i den industrielle revolusjonen idet den omformet samfunnet foran øynene deres, kan vi i dag så vidt ane at samfunnet endres foran våre øyne. Det er kolossalt sterke krefter som driver økonomiske flater mot hverandre – og skaper kraftige skjelv. Hvilke krefter er det snakk om og hva vil framtidige historikere kalle epoken?

Når det gjelder epokens navn vil denne artikkelserien argumentere for at et godt navn er kunnskapsøkonomien. Vi merker epokens effekter i det daglige – når vi bli bombardert av Twitter, SMS-er og Snap-er. Vi kan intuitivt se omrisset av dem når vi leser nyheter på Facebook i stedet for i avisen. Når studenter filmer lærere. Når ethvert spørsmål blir avgjort tjue sekunder senere etter tastetrykk på mobilen. Når vi søker på Google og handler på Amazon.com utnytter vi kunnskapen som driver kunnskapsøkonomien.

Når vi snakker med våre barn og innser at de ikke kan forstå hvordan det var å leve i en tid uten Internett og mobiltelefoner, begynner vi å se grenseflatene mellom en gammel og ny epoke. Og vi skjønner at effektene kan være sterke idet vi får høre om Brexit, Trump og valgoverraskelser i stabilitetslandet over alle, Tyskland.

Sterke fenomener preger den økonomiske utviklingen

Verden er i endring. I dag er det fire dype og sterke fenomener som preger den økonomiske utviklingen. I denne artikkelserien skal vi se på disse: vinneren-tar-alt, stordriftsfordeler, nettverksøkonomier og kompetanseavkastning, og hvordan disse fenomenene henger sammen. Til slutt skal vi se på hvilke konsekvenser de får og hvordan vi skal stille oss til dem.

Fenomenene er skapt i et mulighetsrom av kommunikasjonsteknologi og digital databehandling. De økonomiske konsekvensene er store – og dermed blir de politiske effektene harde. Men løsningen er ikke å reversere utviklingen. Løsningen ligger trolig i å lære seg å leve med – og i – endring.

Økonomiske endringer i dag

I denne artikkelserien ser vi nærmere på de store endringene som skjer i vår tid. Det er kolossale omveltninger som skjer, og bare på få år har store suksesser som General Electric gått fra å være et av de viktigste selskapene til å bli tatt ut av Dow Jones-indeksen. Samtidig har Facebook steget ut av ingenting til å bli uhyre mektig. Hva som ligger bak den utviklingen, er det vi skal se på.

Artikkel to: Kunnskapsøkonomien: Vinneren-tar-alt

 


Få innsikten rett i innboksen

Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.


Jeg ønsker å motta nyheter og relevant informasjon fra Formue. Jeg kan når som helst endre eller fjerne mine preferanser. Les mer om hvordan vi håndterer personopplysninger i Formue.

Input the campaign name that submitters should be added to.