ARTIKKELSERIE: Dette er andre artikkel i artikkelserien «Kunnskapsøkonomien». Vi anbefaler at du tar en titt på de andre artiklene her:
- Artikkel en: Den nye økonomien: Kunnskapsøkonomien
- Artikkel tre: Kunnskapsøkonomien: Stordriftsfordeler
- Artikkel fire: Kunnskapsøkonomien: Nettverksøkonomier
- Artikkel fem: Kunnskapsøkonomien: Kompetanseavkastning
- Artikkel seks: Kunnskapsøkonomien: Hva kan vi gjøre?
Kunnskapsøkonomien er nåtidens revolusjon, skapt i et mulighetsrom av kommunikasjonsteknologi og digital databehandling. Et fenomen som preger den økonomiske utviklingen, som vi skal ta for oss i denne artikkelen, er vinneren-tar-alt-fenomenet. Dette er et fenomen som innebærer at en liten forskjell i ferdighet mellom nummer en og nummer to går sammen med en stor forskjell i belønning. Siden dette fenomenet blir stadig viktigere i mange ferdighetsutøvelser – ikke bare i idrett, men også i jus, forskning, musikk og industri – skal vi se på konsekvenser.
Usain Bolts verdensrekord på 100-meter er på 9,58 sekunder. Den nest raskeste i verdenshistorien er verdensmesteren fra 2011, Yohan Blake, og han har løpt på 9,69. Vi kan med raske søk på internett finne at Bolt imidlertid har – i hvert fall inntil sommeren 2017 – kolossalt mye større inntekter og formue enn Blake. Bolt har løpt en prosent raskere, men har tjent 700 prosent mer. Samtidig vil vi kunne se at Blake tjener mye bedre enn dem han løper en prosent raskere enn.
Denne lønnsstrukturen er ikke begrenset til friidrett, men finnes i omtrent alle sporter. Johnsrud Sundby har nok bedre betingelser enn Røthe, og Federer ligger trolig bedre an enn Murray; eller i hvert fall Wawrinka.
De utkonkurrerer altså ikke bare sine motstandere på banen, men også finansielt – faktisk mye mer finansielt. Selv om det er vanskeligere å måle hvor mye bedre de beste i tennis er enn sine motstandere, vil vi lett kunne gjøre det sannsynlig at deres inntjening er uforholdsmessig mye høyere enn deres ferdighetsforsprang.
I mange bransjer
Og vinneren-tar-alt stopper ikke med sport. Hvis vi går til advokatbransjen, legenæringen, revisoryrket eller professorstanden, vil vi finne at nummer en og to overskygger nummer tre og fire. De ti beste ligger mye bedre an enn de ti neste. Mens en god økonomiprofessor kan tjene 25 000 kroner for et foredrag, kan økonomiprofessorer på Harvard fort ta ti ganger så mye og Nobelprisvinnere i økonomi tjue ganger så mye.
Det har alltid vært slik at den beste fikk bedre betalt enn den nest beste, innvender den observante leser, og spør: Hva er nytt? Det som er nytt i vår tid, er styrken og omfanget.
Hva har skjedd? To ting: Teknologi. Globalisering.
Dette har bundet markeder sammen og dermed utvidet markedene. Mens den beste smeden for noen hundre år siden konkurrerte med andre innenfor byens grenser, og dermed kunne basere inntjeningen på byen som marked, vil den beste arkitekten i dag konkurrere med hele verden – og dermed kunne basere inntjeningen på verden som marked.
Vinneren på stillehavsøya
Hvorfor er det slik? For å forstå det, må vi lage en liten modell. Hvis vi vil gjøre det enklest mulig – og morsomst mulig – kan vi stille opp et eksempel fra en tenkt Stillehavsøy hvor Robinson Crusoe holder til. Tenk først at han har fått besøk av Fredag og Torsdag. De er villige til å betale én kokosnøtt for å høre på den flinkeste palmeblad-spilleren. Robinson er flinkest, og samlet betalingsvillighet er to kokosnøtter.
Tenk så at det blir avslørt at det på andre siden av øya finnes en identisk gruppe på tre personer: Anderson, Onsdag og Tirsdag. Der er det Tirsdag som tjener to kokosnøtter ved å spille på et palmeblad.
Så oppfinner Fredag lydoverføring. Med metalltråd festet til tomme kokosnøtt-skall kan man høre palmeblad-spilling over flere kilometer (hvis vi legger godviljen til).
Hvis vi tenker oss at Tirsdag er en prosent bedre enn Robinson, vil plutselig Tirsdag være best i et marked med det dobbelte antall lyttere. Han vil kunne tjene fire kokosnøtter mens Robinson plutselig står igjen med ingen. Musikkbransjen på øya har blitt utsatt for et teknologisjokk som ledet til en mini-globalisering og winner-takes-all-situasjon.
Noen vil muligens riste litt på hodet av denne tankeleken, men det er bare å bytte ut noen ord, så ser vi relevansen. Erstatt Tirsdag med Bruce Springsteen og lydoverføring via kokosnøtter med digitalisert lyd, så ser vi hvorfor det 21. århundrets musikkstjerner kan gjøre det bedre enn det nittende århundrets trubadurer.
Oppsummering
At en person kan være en prosent bedre, men få en avkasting på den prosenten i form av flere hundre prosent mer betaling, forteller oss at ressurser konsentreres. Mulighetsrommet skapes av teknologien, og når digital kunnskap reiser jorden rundt på hundredeler, blir talenttilfanget svært.
Nettopp teknologiske forhold skal vi se nærmere på i neste artikkel, når vi ser på stordriftsfordelene som oppstår når det er svært kostnadskrevende å utvikle kunnskap, men liten kostnad forbundet med produksjon når kunnskapen først foreligger.
Artikkel tre: Kunnskapsøkonomien: Stordriftsfordeler
Få innsikten rett i innboksen
Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.