Hva må ordnes etter et dødsfall?

Det å miste en av sine nærmeste er som oftest en sorgtung prosess. Samtidig er det mye praktisk som raskt må ordnes etter et dødsfall. Dette kan fort bli en ekstra byrde for gjenlevende i en tung tid. Her gir vi en praktisk ti-stegs veiledning og oversikt til å håndtere oppgjør når en nærstående dør.

Noen ord og uttrykk du bør kunne:

Arvinger: De som i henhold til lov eller testament skal arve avdøde.

Dødsbo: Det avdøde etterlater seg og som skal fordeles mellom arvingene.

Skifte: Når noen dør og etterlater seg en arv (et dødsbo) gjennomføres det en prosess der man finner ut av hvem av arvingene som skal ha hvilke verdier og eiendeler fra et dødsbo, og fordeler disse. Dette kalles et skifte.

Uskifte: Når den som dør etterlater seg ektefelle eller samboer, vil disse i mange tilfeller ha rett til å overta avdødes verdier uten å måtte gjøre opp arven til felles barn. Det endelige skiftet gjennomføres når lengstlevende dør (evt. tidligere, f.eks hvis lengstlevende gifter seg på nytt).

Skifteattest/Uskifteattest: Dokument som den lokale tingretten utsteder, og som gir arvingene eller ektefellen fullmakt til å disponere over boet.

I denne oversikten tar vi deg gjennom de viktigste stegene og detaljene med særlig fokus på de juridiske og skattemessige aspektene, men også annet praktisk som bør ordnes etter dødsfall.

1.


Skaff dødsfallsmelding

Når en person dør, utstedes det en dødsfallsmelding basert på dødsattest fra lege eller sykehus. Dette skjer i dag stort sett elektronisk, og meldingen går direkte til folkeregisteret og dødsårsaksregisteret. Tingrettene får da bekreftet dødsfallet ved oppslag mot folkeregisteret. Dersom dødsfallet har skjedd i utlandet, har de etterlatte selv ansvar for å følge opp at dødsfallet blir registrert hos tingretten.

Er de etterlatte usikre på om tingrettene har fått dødsfallmeldingen, vil et begravelsesbyrå kunne bistå med å undersøke dette. Disse kan også bistå i alt det praktiske rundt dødsfallet.  Vi anbefaler at de etterlatte tar kontakt med et begravelsesbyrå så tidlig som mulig.

Det bør snarest avklares om avdøde hadde et testament, ettersom dette kan inneholde føringer for gravferden. De etterlatte kan ta kontakt med tingretten for å sjekke om avdøde har oppbevart testamentet der, eller undersøke om det kan ligge i avdødes hjem.

2.


Konti sperres når noen dør

Alle avdødes tilganger og kundeforhold vil bli sperret når dødsfallsmeldingen er registrert. Alt av BankID, nettbank, mobilbank, sms tjenester og kort tilhørende avdøde vil slutte å fungere og alle faste betalingsoppdrag som Avtalegiro og eFaktura stoppes og slettes. Det betyr at ingen, selv ikke disponenter til bankkonti, får tilgang til avdødes konti eller midler før uskifteattest/skifteattest og eventuelle fullmakter foreligger.

Når skifteattest/uskifteattest foreligger krever som regel banken at midlene som står på avdødes konti overføres til en ny konto. Det kan enten være en ny konto eller en av arvingenes konti. Det betyr at man ikke får innsyn i avdødes bankhistorikk. Vi er kjent med at en del banker tillater fortsatt trekk til boliglån, vanlige husholdningsregninger samt innbetalinger til avdødes konti. Dette bør de etterlatte avklare nærmere med banken.

3.


Sørg for å ha tilstrekkelig midler på egen konti

For å unngå å havne i en situasjon hvor avdødes løpende forpliktelser misligholdes etter dødsfall, bør gjenlevende ektefeller og samboere sørge for å ha tilstrekkelige midler på konti i eget navn. Det er viktig at de da står som kontoeier på kontoen og ikke som disponent. Videre må de etterlatte følge opp den fysiske postkassen til avdøde, da de fleste kreditorer vil sende ut papirfaktura når Avtalegiro og efaktura slettes. Ta kontakt med kreditorene for å be om utsatt betaling frem til de nødvendige attester og fullmakter foreligger.

4.


Valg av skifteform etter dødsfallet

Med skifte mener vi å dele og gjøre opp avdødes verdier og gjeld. Dette kan skje ved ulike former, som privat eller offentlig skifte. Et privat skifte foregår ved at arvingene selv gjør opp verdier og gjeld, mens det er tingretten som gjør dette ved offentlig skifte. Ektefelle eller samboer kan velge å sitte i uskiftet bo, det vil si at vedkommende overtar avdødes eiendeler og utsetter skifteoppgjøret med avdødes arvinger. Merk at det bare er gjenlevende ektefelle, og samboer som har felles barn med avdøde, som har denne retten. Hadde avdøde særkullsbarn (barn fra annet forhold), kan gjenlevende heller ikke kreve uskifte med mindre særkullsbarna samtykker. Andre arvinger kan aldri kreve å sitte i uskiftet bo.

Når dødsfallet er registrert hos tingretten, sendes det et standardbrev der gjenlevende livspartner og arvinger gis en 60 dagers frist til å ta stilling til skifteform. Denne fristen kan tingretten forlenge, dersom det er behov.

For at arvinger skal kunne velge privat skifte, må minst en arving påta seg avdødes gjeldsansvar. Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle eller samboer som ønsker uskifte. Det er derfor svært viktig at arvingene og gjenlevende ektefelle/samboer skaffer seg oversikt over avdødes forpliktelser (gjeld) og formue, før de signerer på erklæringen om skifte eller uskifte og dermed påtar seg gjeldsansvaret. Er det mye gjeld i boet bør arvingene rådføre seg med advokat før de signerer på skifteform.

Les også: Kan du sitte i uskiftet bo etter din avdøde samboer eller ektefelle?

5.


Du kan arve gjeld – få oversikt

For å få innsyn i avdødes formue og gjeld kan man be tingretten utstede en formuesfullmakt. Fullmakten gir tilgang til å få oversikt over avdødes bankforhold de siste tre månedene, samt skatteopplysninger. Arvingene kan be banken om innsyn i opptil i 12 måneder dersom det foreligger særlige hensyn, for eksempel for å undersøke om enkelte utgifter er betalt tidligere. Arvingene må begrunne et slikt innsyn og det er opp til å banken å vurdere om særlige hensyn foreligger.

Er de etterlatte usikre på om avdøde etterlot seg mer gjeld enn verdier, kan de be retten om å utstede et såkalt proklama, noe som gir kreditorer en seks ukers frist på å melde sine krav. Krav som ikke er meldt innen fristen faller bort (unntak for utenlandske kreditorer, pantesikrede krav, samt skatte- og avgiftskrav). Det påløper et gebyr ved proklama.

Les også: Hvordan håndtere arv av kunst og verdigjenstander – Formue

6.


Utstedelse av attest

Tingretten vil utstede en skifteattest dersom arvingene velger privat skifte og en uskifteattest dersom gjenlevende skal sitte i uskiftet bo. Er det offentlig skifte er det som sagt tingretten som gjør opp dødsboet, så da utstedes ingen attest.

En skifteattest legitimerer en eller flere av arvingene til å gjøre opp alle økonomiske forhold til avdøde og fordele nettoverdiene. Det kreves enighet mellom alle arvingene for å ta beslutninger, med mindre arvingene gir fullmakt til en arving til å gjøre opp boet.

Ved uskifteattest, får gjenlevende ektefelle eller samboer fullmakt til å råde over avdødes verdier. Den vil råde som en eier over alle verdiene, men det er likevel en del begrensninger i råderetten som fremgår av arveloven, for eksempel at gjenlevende ikke kan gi bort gaver eller verdier som står i misforhold til boet uten samtykke fra arvingene. Skifte skjer da først på et senere tidspunkt, som regel når gjenlevende dør.

7.


Gjennomføring av skifte etter dødsfall

Ved et privat skifte er det mye arvingene må foreta seg. I den nye arveloven er det satt opp en god oversikt i § 119 over hvilke oppgaver arvingene må foreta seg. Kort fortalt skal arvingene sørge for å utføre følgende oppgaver:

  • Skaffe oversikt over arvinger og den enkeltes arverett.
  • Skaffe oversikt over eiendeler og forpliktelser.
  • Krav etter testament skal oppfylles.
  • Boets eiendeler skal ivaretas.
  • Løpende forpliktelser som abonnementer, medlemskap, varer og tjenester bør avsluttes
  • Skattemelding skal leveres.
  • Boets og arvelaters forpliktelser skal dekkes og utestående krav inndrives. Her bør arvingene sørge for dokumentasjon som viser at kreditorene har fått betalt.
  • Fordele eiendeler, eventuelt beslutte salg og fordele salgssummer.
  • Sette opp forslag til fordeling av eiendeler og verdier (etter at gjeld er dekket). Dette bør signeres av alle arvingene.
  • Omregistrere eiendeler i offentlige registre, tinglyse overføring av fast eiendom.

Vær oppmerksom på kryptovaluta

Det er flere forhold som ikke nevnes her, blant annet digitale valuta. Dersom avdøde har investert i kryptovaluta, kan det potensielt være store verdier som det vil være utfordrende å få tak i. Bruker man onlinetjenester (som f.eks. Coinbase eller Coindirect) vil disse tjenestene ha passord og koder som kan gjøres tilgjengelige for de etterlatte. Er kryptovalutaen plassert i en «lokal» krypto-lommebok, bør den som investerer i kryptovaluta tenke på hvordan de etterlatte skal få tilgang til kryptoverdiene. I motsetning til hva som gjelder for f.eks. avdødes bankkonto, vil de etterlatte ikke komme noen vei verken med dødsattest eller skifteattest for å få hånd om krypto-formue som er plassert i en «lokal» kryptolommebok.

8.


Sosiale medier, digitale plattformer – praktiske tips

For å få tilgang til avdødes mobiltelefon, PC, diverse abonnementer eller sosiale plattformer, trengs det et passord – og det er ikke uvanlig at avdøde hadde flere ulike passord. Uten passordet vil det være vanskelig å kunne identifisere, og få ønsket tilgang til disse digitale plattformene.

Det å ha en oppdatert liste over aktuelle passord og tilganger vil være til stor hjelp for gjenlevende ektefelle, samboer eller barna, men de færreste har dessverre dette.

Heldigvis ser vi at flere og flere av de store internasjonale selskapene nå etablerer systemer der de etterlatte gis tilgang. Videre legges det også opp til at eiere skal kunne legge opp hvem som er arvinger til de digitale tilgangene (blant annet på de fleste smarttelefoner, hos Google og Apple). Vi anbefaler at alle undersøker muligheten for dette mens de lever, og legger inn de personene de ønsker skal være sine arvinger. Dette vil gjøre arbeidet for dine etterlatte betydelig enklere.

9.


Hva med avdødes forsikringer, strømleverandører etc?

Svært ofte ser vi at de etterlatte ikke kjenner til hvilke forsikringsselskap, strømselskap, tv-pakker, abonnement, forretningsfører eller advokat den avdøde benyttet. Ettersom konti blir sperret og de etterlatte ikke får tilgang til avdødes nettbank kan det være vanskelig å nøste opp i alle leverandørene avdøde hadde. Avdøde kan også ha inngått kontrakter og satt opp dokumenter som er av vesentlig betydning for skiftet. Dette kan være vanskelig å finne ut av for de etterlatte. Sørg for å skriv ned en liste med alt fra forretningspartnere, nøkler og passord og gi til en du stoler på, som din rådgiver eller din advokat.

10.


Husk skattemelding for dødsboet

Har gjenlevende ektefelle overtatt boet uskiftet eller det bare finnes én livsarving, oppstår det ikke et skattemessig dødsbo. Avdøde lignes da sammen med enearvingen eller gjenlevende ektefelle og det blir følgelig ikke nødvendig med noen forhåndsligning (se nedenfor).

Hvis avdøde falt bort tidlig på året, og derfor ikke har levert fjorårets skattemelding, må denne alltid leveres.

Skal det foretas et skifte, sendes det inn felles skattemelding for avdøde og dødsboet i dødsåret. Noen ganger eksisterer dødsbo over flere år – f.eks. fordi arvingene bruker tid på å bli enige eller fordi avdøde hadde bestemmelser om dette i sitt testament. Dødsboet plikter å sende inn skattemelding hvert år inntil dødsboet formelt er avsluttet.

Ettersom avdødes tilganger til Altinn sperres, må avdødes skattemeldinger leveres på papir. Arvingene må kontakte skattekontoret for å få tilsendt avdødes skattemelding. Ved å sende skifteattesten til skattekontoret får arvingene tilsendt avdødes skattemelding automatisk. Når dødsboet skal avsluttes (når alle verdiene er fordelt og gjeld gjort opp), må arvingene fremsette krav om forhåndsligning til Skatteetaten. Dette blir et endelig oppgjør av avdødes skattemessige forhold.

Gjør forberedelser før din bortgang

Det er som denne listen viser en del å ordne for de etterlatte når noen går bort – også på den juridiske siden. Det er til stor hjelp for de etterlatte dersom man gjør visse forberedelser. En advokat kan bistå med dette. Lurer du på om vi kan hjelpe deg, ta gjerne kontakt med oss her.

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.
Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.









Karianne Listerud Lund Jurist og ekspert innen familie- og arverett

Karianne Listerud Lund er Formue ekspert innen familie- og arverett. Listerud Lund har 20 års erfaring som jurist og advokat og har spisskompetanse innenfor arv og generasjonsskifter. Hun har bred erfaring som foredragsholder og jobbet i ti år for Huseierne.

Kontakt oss