Jokernes år?

Skrevet av Christian Lie

2021 går mot slutten. Et år ulikt noe annet, noe som for så vidt er normalt. Delta og omikron, angrep på demokratiet i USA, flaskehalser, råvare- og energipriser, inflasjon, renteoppgang, Kina-trøbbel, naturkatastrofer, klimatoppmøte og en haug aksjetoppnoteringer er noe av det som har krydret året.

For å få oversikt og balanse i det som ellers fremstår som en jungel av markedsinformasjon, satte jeg for et par år siden opp et enkelt rammeverk. Det er ikke akkurat rakettforskning, men noe som er til nytte for en enkel hamarsing og forhåpentligvis for folk flest.

Hensikten er å identifisere hva som er de positive og negative drivkreftene, samt hva som kan bli helt avgjørende for økonomien og avkastningsmulighetene fremover – altså jokerne. Oppsettet hjelper nok lite hvis man vil prøve å spå, men kan bidra hvis ambisjonen er å forstå.

Her er min analyse av hva som er de viktigste faktorene å følge med på ved avslutningen av 2021:

Bra ting

  • Verdensøkonomien er i godt driv og forventes å vokse mer enn normalt i 2022. Analytikerne venter en BNP-vekst på 4,4 prosent, drevet av blant annet store pengereserver hos husholdninger og bedrifter, fortsatt lave renter og høy etterspørsel etter varer og tjenester. God økonomisk utvikling pleier normalt å sammenfalle med god stemning i markedene. Med utgangspunkt i kjent informasjon fremstår faren for en økonomisk krise som lav.
  • Vekstakselerasjon gjennom fjerde kvartal, drevet av USA og stabilisering i Kina. Økonomiske data overrasker igjen positivt sammenlignet med forventningene.
  • Utsikter til nok et år med vekst i selskapsinntjeningen. Selv om det ventes himmelhøye femti prosent vekst i inntjening per aksje for globale aksjer i 2021, skal man ikke kimse av seks-syv prosent ytterligere økning i lønnsomheten neste år. Gitt at prognosene treffer vel og merke. Aksjemarkedene i Europa og Emerging Markets er ikke lenger utpreget dyre.
  • Innhentingspotensial i industri- og servicesektoren så lenge de økonomiske konsekvensene av pandemien avtar. Tjenesteforbruket er fortsatt lavere enn normalt som følge av smitte og restriksjoner. Industrien har blitt tynget av mangel på innsatsfaktorer og høye priser, og vil måtte å øke produksjonen ytterligere for å bygge opp lagernivåene som er svært lave.
  • Lave (real)renter gir investorene insentiver til å fortsette jakten på avkastning. Kombinasjonen av lave renter og høyere inflasjon fører til at tryggere renteplasseringer gir tap av kjøpekraft via negativ realavkastning, noe som løfter viljen til å ta mer risiko på pengeplasseringene.

Les også: Slik blir du festens reale midtpunkt

Utfordringer

  • Stimulansereversering. Mens investorene i 2020 og 2021 nøt godt av omfattende økonomiske tiltak knyttet til pandemi-utbruddet, er den penge- og finanspolitiske medvinden nå avtagende. Mange sentralbanker varsler nye eller flere renteøkninger på grunn av fallende arbeidsledighet og/eller utfordringer knyttet til stigende inflasjon.
  • Høy risikoposisjonering. Få alternativer og høy avkastning har ført til at mange investorer har høyere risiko i porteføljene enn normalt. Selv med et godt økonomisk bakteppe, er det en grense for risikobærende kapasitet og villigheten til å betale stadig mer for verdipapirene.
  • Inflasjon og rentefølsomme finansmarkeder. Både sentralbankene og finansmarkedene signaliserer at dagens prisøkninger er midlertidige. Inflasjonsforventninger og markedsrenter frem i tid ligger på lave eller moderate nivåer. Dette reflekterer et veddemål som kan slå feil dersom inflasjonen fortsetter å stige eller holder seg høy. Årsaken er at sentralbankene i så fall må stramme kraftig inn, noe som kan føre til at både økonomien og rentefølsomme obligasjons- og aksjemarkeder mister oppdrift.
  • Smittevekst og restriksjoner. Verden ser ut til å være på vei inn i en fjerde smittebølge. Hvis presset på sykehuskapasiteten fortsetter, vil politikerne måtte ty til smittebegrensende tiltak med negative økonomiske konsekvenser. I tillegg vil kinesisk nulltoleranse kunne forlenge flaskehalsene i verdikjedene, med tilhørende inflasjonsimpuls.
  • Lavere vekstbidrag fra Kina til resten av verden. Kinesiske myndigheters aksept for overdreven gjeld eller rikdom er redusert. Under mottoet «common prosperity» ønsker staten at velstandsutviklingen skal fordeles jevnere, slik at en mer forbrukerdrevet økonomi kan bygges opp. Ettersom en tungt belånt eiendomssektor har utgjort nær tretti prosent av kinesisk økonomi, og Kina har stått for en tredjedel av veksten i verdensøkonomien de siste årene, blir konsekvensen at global økonomi vil få mindre østlig drahjelp.
  • Høy prising kan bety lavere fremtidig avkastning. Jeg har tidligere skrevet om høy prising av renteplasseringer. Men også globale aksjemarkeder, særlig de amerikanske, er dyre. Ettersom noen få gigantselskaper driver en høy andel av avkastningen i disse markedene, kan det tynge markedsavkastningen på sikt. Mens globale aksjer siste ti år har gitt tolv prosent årlig avkastning, viser anerkjente anslag at vi bør vente under fem prosent per år de neste 10-15 årene.

Les også tidligere relevante ukeskommentarer:

Hvem trenger vel paraply når solen skinner?

Vil teknologigigantene beholde sin markedsdominans?

Avkastning med lange og nye briller

Jokere

  • Farligere eller snillere virusvarianter? Så lenge viruset får mulighet til å spre seg og mutere, er det en mulighet for at stadig nye varianter dukker opp og skaper ringvirkninger til samfunnet, økonomien og finansmarkedene. Snillere og mer smittsomme varianter kan i beste fall bety begynnelsen på slutten av pandemien.
  • Varig eller kortvarig inflasjon? Samspillet mellom vekst, inflasjon og renter er drivere for risikoviljen hos investorene. I beste fall fortsetter den gode utviklingen i økonomien, forsterket av økt pengebruk hos husholdninger og bedrifter, samtidig som flaskehalser løser seg. Forbruket dreier fra varer til tjenester og inflasjonspresset avtar. I verste fall stiger prisene videre slik at forbruks- og investeringsviljen dempes, samtidig som sentralbankene strammer inn pengepolitikken slik at økonomien svekkes. Selv om markedene venter gradvis lavere inflasjon, finnes det også kloke hoder som tror at høyere inflasjon er kommet for å bli.
  • Tåler verden høyere renter? Finansmarkedene er følsomme for kraftig eller uventet renteoppgang. Blant annet fordi rentene på statsobligasjoner er svært lave, fordi løpetidene på selskapsobligasjoner har økt til rekordnivåer og fordi de store vekstaksjene dominerer i brede markedsindekser. I tillegg er det høy følsomhet for stigende renter i økonomien, med store gjeldsbyrder i næringslivet og det offentlige. Høy gjeld er greit når inntektene er gode og finansieringskostnadene lave. Problemene oppstår ved en økonomisk nedtur, der inntektene faller og rentene for svake låntagere stiger. Statsgjelden i USA som andel av brutto nasjonalprodukt er på rekordhøye 120 prosent av BNP, en økning fra under seksti prosent før finanskrisen. Italiensk statsgjeld har økt fra hundre til 160 prosent av BNP i samme periode. Selskapsgjelden i utviklede økonomier har nådd rekordhøye 300 prosent av BNP – opp fra om lag 230 prosent i 2007.
  • Hva venter etter pandemirekylen? I dag tror analytikerne at vekstraten i verdensøkonomien vil avta til mer normale 3,6 prosent i 2023. Siden investorene i større grad responderer på hvordan utviklingen blir sammenlignet med det som er forventet, enn selve nivået per se, kan det bli avgjørende om verden går tilbake til det stusselige vekstnivået fra 2012 til 2019, eller vi om vi får mer langvarige sterke vekstrater. Allerede nå rettes fokuset mot 2023 og dersom markedsaktørene ser konturene av en svakere økonomi, eventuelt sammen med høyere renter, kan det bli oppskriften på markedsuro. Mens høy innovasjons- og investeringstakt i teknologisektoren, eksempelvis relatert til bekjempelse av klimaendringene, kan løfte det økonomiske potensialet, taler demografiske forhold, høye gjeldsbyrder og et lavt rentenivå for en mindre spenstig økonomisk utvikling på sikt.
  • Klimaendringer og økonomisk ulikhet. Mens de foregående tiårene var preget av deregulering og økt påvirkning fra markedskreftene, vil vi fremover kunne se større politisk innblanding i næringslivets rammevilkår. Dette gjelder først og fremst innen bærekraft, der tiltakene så langt ikke er i nærheten av å begrense temperaturøkningene tilstrekkelig. Fortsetter naturkatastrofene å eskalere, kan dette utløse mer drastiske politiske inngrep, eksempelvis via innføring av obligatorisk global karbonskatt. Pandemien har samtidig økt de økonomiske ulikhetene i verden, innad i økonomiene og mellom rike og fattige land. I Kina har politikerne tatt grep for å utjevne egne ubalanser. I vestlige demokratier kan ulikhetene føre til økt politisk mistillit og/eller polarisering, som igjen kan føre til sosial uro og konflikter.

Lesestoff inn mot julen

I Formuesforvaltning følger vi nøye med på det som på sikt kan påvirke våre investeringer, men vi er opptatt av at man bør ha et nyansert syn på det som skjer i kapitalmarkedene. I den forbindelse har vi publisert noen velmente innspill i løpet av høsten. Disse kan du lese i ro og mak når julefreden har senket seg. Linkene til et utvalg av kommentarene finner du under her:

Om inflasjon og sentralbankene: Sentralbankenes dristige veddemål og 7 pluss 7 om inflasjon

Intuisjon og investeringer: Demp forventningene. Spre risiko. Forbli investert.  

Følelsesdrevne fristelser: Vil du falle for fristelsen?

Om spådommer i finansmarkedet: Slik blir trolig ikke 2022

Om klimaendringene og konsekvenser for finansmarkedene Finansmarkedenes grønne svane

Jeg ønsker dere alle en riktig god juleferie!

Del artikkel

Christian Lie